Montering av bærende stålkonstruksjon (sveiset)

En stålkonstruksjon dimensjoneres ikke på øyemål. Ingeniøren bestemmer størrelsen på profilene og hvordan de skal festes. Ingeniøren avgjør også om en bjelke over åpningen holder, eller om det trengs en hel ramme. Vurderingen bygger på hva veggen er laget av, for eksempel plasstøpt betong, betongelementer, tegl eller lettbetong. Den tar også hensyn til lasten fra etasjene over og hvor åpningen ligger i forhold til hjørner, kanter og andre åpninger.

Bor du i borettslag eller sameie, bør du sjekke husordensreglene for når det er lov å drive støyende arbeid. Varsle naboene i god tid. Saging i betong og sveising lager både støy, støv og lukt, og det merkes i hele oppgangen.

Sveising er såkalt varme arbeider med åpen flamme og gnister. Arbeidet bør utføres av en sveiser med gyldig sertifikat for varme arbeider. Sveiseren bør også ha sveisesertifikat etter NS-EN ISO 9606-1. Innendørs må brennbart materiale fjernes eller dekkes til, og det skal stå et slokkeapparat klart. Etter at arbeidet er ferdig, holdes det brannvakt en god stund, gjerne minst en time. Oppstår det brann, ring 110.

Hvilken rekkefølge som gjelder, er det ingeniøren som bestemmer. I betongvegger monteres stålet ofte etter at åpningen er saget. I murvegger settes bjelken gjerne inn først, og veggen under sages ut etterpå. En vanlig fremgangsmåte ser slik ut:

1. Merke opp åpningen og plasseringen av profilene etter tegningene, og sjekke om det går rør eller kabler i veggen.
2. Stive av dekket eller veggen over åpningen med stempler hvis ingeniøren krever det.
3. Sage ut åpningen med diamantsag eller wiresag, og kjernebore hjørnene på forhånd slik at det ikke oppstår sprekker.
4. Rengjøre kantene for støv og løse betongbiter.
5. Sette stålprofilene på plass fra én eller begge sider av veggen og rette dem opp i lodd og vater.
6. Bore hull for ankere eller gjennomgående bolter og feste profilene slik beregningen viser.
7. Sveise profilene sammen i hjørnene til en ramme og banke av slagg fra sveisene.
8. Fylle mellomrommet mellom stål og vegg med svinnfri mørtel eller støpemasse, slik at profilet ligger an mot hele flaten.
9. Fjerne stemplene når fyllmassen har herdet og arbeidet er kontrollert.
10. Rustbeskytte stålet, særlig sveisene, og klargjøre overflaten for puss, sparkel eller kledning.

Stålprofiler

Til bjelker og rammer brukes valsede profiler. U-profiler som UPE eller UPN er svært vanlige i betongvegger. De kan legges inn fra begge sider av veggen og trekkes sammen med bolter. I- og H-profiler som IPE og HEB brukes når spennet er større og lasten tyngre, fordi de gir en stivere bjelke. Vinkelstål (L-profiler) brukes mest ved mindre åpninger eller som tilleggsdeler. Hvilket profil og hvilken størrelse som skal brukes, følger av beregningen, ikke av hva som tilfeldigvis ligger på lager.

Forankring

Profilene festes til veggen med kjemiske ankere, mekaniske ankere eller gjennomgående gjengestenger som strammes fra begge sider. Kjemiske ankere holder godt i betong og i massivt murverk. De krever rene borehull og må få herde så lenge produsenten oppgir. I hulstein brukes ankerhylser av nett, ellers renner limmassen ut i hulrommene.

Sveiser og rustbeskyttelse

Sveisingen gjør de enkelte profilene til én stiv enhet. Der tegningene krever sammenhengende sveis, holder det ikke med punktsveis. Sveisene rengjøres og males etterpå, fordi det er nettopp i sveisen at rust ofte begynner først.

To åpninger som ser like ut, kan kreve svært ulik innsats. Jobben tar lengre tid og blir mer krevende særlig når det gjelder:

• Stort spenn og tunge profiler som må bæres inn og holdes på plass under montering
• Tykk armert betongvegg med tett armering
• Avstiving over flere etasjer eller stempler som må stå lenge
• Trange forhold, liten leilighet uten plass til å manøvrere, eller heis der profilene ikke får plass
• Rør og kabler i veggen som må flyttes først
• Komplisert rammeform, skrå eller ujevne smyg

Jobben blir enklere når ingeniøren har levert tydelige tegninger og rommet er ryddet og dekket til. Det hjelper også når materialene kan fraktes helt frem til arbeidsstedet og det er avtalt når det er greit å bråke og sveise.

• Svakere eller annet profil enn ingeniøren bestemte, bare fordi det var lett tilgjengelig
• Saging uten avstiving, eller sagkutt som går forbi hjørnene og svekker veggen og gir sprekker
• Profil som ikke ligger an mot veggen over hele flaten fordi mellomrommet ikke ble fylt med mørtel
• Ankere satt i hull som ikke ble rengjort, eller belastet før limmassen hadde herdet
• Punktsveis i stedet for sammenhengende sveis, og hjørner som ikke er sveiset ferdig
• Sveising uten å beskytte omgivelsene, med brennmerker i gulvet og røyk inn til naboene
• Manglende rustbeskyttelse, særlig på sveiser og på flater som senere skjules bak puss
• Arbeid i kalde rom uten å ta hensyn til temperaturen, slik at mørtel og limmasse ikke herder som de skal

Gå gjennom disse punktene før du tar imot arbeidet, helst før stålet pusses eller kles inn:

• Profilene stemmer med ingeniørens tegninger i type, størrelse og plassering
• Bjelken eller rammen står i vater og flukter med veggen
• Ankere eller bolter er satt i riktig antall og strammet
• Sveisene er sammenhengende, uten sprekker og uten rester av slagg
• Mellomrommet mellom stål og vegg er fylt, og profilet står ikke ut noe sted
• Alt stål, også sveisene, er rustbeskyttet
• Det har ikke kommet nye sprekker i veggen over eller rundt åpningen
• Stemplene ble fjernet først etter at fyllmassen hadde herdet, og etter klarsignal fra den som har ansvaret
• Området er sjekket etter sveisingen, uten ulmende rester eller brennmerker
• Du har fått ingeniørens beregning eller tegninger og dokumentasjon på utført arbeid