Tilbakefylling med jord og komprimering

Tilbakefylling betyr å fylle igjen en fordypning: en grøft, en grop, en byggegrop eller rommet mellom grunnmuren og terrenget rundt. Oppfylling hever terrenget, for eksempel når tomta skal jevnes ut, under et gulv på grunn eller under en innkjørsel. Prinsippet er det samme for begge: massene legges ut i lag, og hvert lag komprimeres før neste lag kommer på.

Hvorfor holder det ikke å skyve massene tilbake og la dem «sette seg av seg selv»? Løse masser har mye luft mellom kornene. Oppgravd jord blir dessuten løsere og tar større plass når den er gravd ut. Uten komprimering presses den sammen av regn, tele og belastning over flere år. Resultatet blir søkk rundt huset, vann som renner mot grunnmuren og sprekker i belegningen. Komprimeringen gjør denne prosessen kontrollert på én dag.

Enheten i prislisten er kubikkmeter. I praksis kan volumet regnes på flere måter: etter volumet på utgravingen, etter prosjektert volum i ferdig komprimert tilstand, eller etter levert masse i løs tilstand. Forskjellen mellom disse tallene kan være merkbar. Avtal derfor med entreprenøren på forhånd hvordan volumet skal måles.

På denne siden finner du tre beslektede poster i prislisten. De skiller seg på massetypen, og dermed på hvor de passer og hvordan de håndteres.

Tilbakefylling med jord og komprimering

Her brukes egnet jord, som regel det som ble gravd ut på stedet. Det passer i grøfter i hagen, rundt grunnmuren der det ikke skal ligge belegning, og overalt der målet er å gjenskape det opprinnelige terrenget. Jorda skal være uten matjord, røtter, treverk, byggavfall og store steiner. Organisk materiale råtner over tid og etterlater hulrom.

Jordtypen betyr mye. Sandige og grusige masser komprimeres lett og drenerer godt. Leire og silt er følsomme for fuktighet: tørre danner de harde klumper som ikke lar seg komprimere ordentlig, og våte begynner de å «bølge» under platevibratoren som en pudding. I Norge kommer i tillegg teleproblemet. Silt og leirholdige masser er telefarlige: de suger opp vann, fryser og løfter seg om vinteren. Slik masse hører ikke hjemme inntil grunnmuren eller under hellelagte flater.

Tilbakefylling med grus eller knust stein

Pukk eller knust fjell velges der fyllingen skal tåle belastning og ikke får sette seg: under gangvei, terrasse og innkjørsel, ved ledninger under vei, og langs grunnmuren der det senere skal legges heller. Til komprimerte lag brukes en velgradert masse, for eksempel knust fjell 0/32 eller 0/63, der de fine kornene fyller hulrommene mellom de grove. En slik masse komprimeres til et fast, bærende lag.

Helt annerledes er vasket eller sortert pukk, for eksempel 16/32. Mellom steinene blir det åpninger som vannet renner gjennom, og derfor brukes den som drenerende masse rundt drensrør og inntil grunnmur. Den komprimeres bare lett og egner seg ikke uten videre som bærelag under heller. I praksis hender det ofte at de to massetypene byttes om, og da lurer noen på hvorfor «pukken ikke lar seg komprimere».

Oppfylling med sand og grus og komprimering

Naturgrus, for eksempel 0/32, er uttatt masse med rundere korn og en andel sand. Den brukes til større oppfyllinger, når terrenget skal heves under gulv på grunn, under en såle etter prosjektet, under faste flater eller for å jevne ut tomta. Den komprimeres godt og jevnt og tåler vann bedre enn leirholdig jord. Under gulvet i en enebolig er det ofte beskrevet en bestemt tykkelse av grus eller knust fjell med krav til bæreevne.

Slik velger du

• Det skal bli hage eller plen: som regel holder god oppgravd jord, med matjord på toppen.
• Det skal ligge heller, gangvei eller innkjørsel: knust fjell eller grus, i det minste i de øverste lagene.
• Terrenget under bygget skal heves: grus eller knust fjell etter prosjektet, med kontroll av bæreevnen.
• Vann skal ledes bort: drenerende pukk med fiberduk, ikke leire.
• Massen ligger inntil grunnmuren: ikke telefarlig masse, men drenerende og frostsikker fylling.

Tilbakefylling kan ikke angres uten å grave på nytt. Derfor lønner det seg å stoppe opp og kontrollere at alt under bakken virkelig er ferdig.

• Rør og kabler er lagt og kontrollert. Avløpet skal ha riktig fall, og vannledningen skal være trykktestet. Kabler skal være lagt av en registrert elektrovirksomhet, og tilbakefyllingen rundt dem følger elektrikerens anvisning.
• Ledningene er målt inn. Rør og kabler bør måles inn før de dekkes til. Etterpå er det for sent.
• Fuktsikringen på grunnmuren er beskyttet. Grunnmursplast (knotteplast), isolasjon av XPS eller annen beskyttelse skal ligge på plass, slik at steiner i fyllingen ikke skader den.
• Betongen har nok styrke. Kjellervegger og grunnmurer fylles først når betongen har herdet tilstrekkelig, og ofte først når dekket over er på plass og støtter veggen ovenfra. Det avgjør den som har prosjektert konstruksjonen.
• Det står ikke vann, snø eller gjørme i bunnen. Det fylles ikke i vann eller på frossen bunn.
• Det er avklart hvor massene skal ligge og hvor maskinene kan kjøre. Gravemaskin, hjullaster og platevibrator trenger adkomst. En smal passasje langs naboens gjerde eller et bed som ikke må skades, endrer hele fremgangsmåten.

Bor du i borettslag eller sameie, og arbeidet berører fellesarealer, snakk med styret før noe graves eller fylles.

Omfylling av ledninger og de første lagene

Rundt rør og kabler legges først omfyllingsmasse, altså fin masse som sand eller fin pukk uten skarpe steiner. Omfyllingen går som regel omtrent 10 til 30 cm over toppen av røret, nøyaktig tykkelse står i prosjektet eller hos rørprodusenten. På sidene av røret stappes massen forsiktig for hånd eller med en lett stamper, slik at røret ligger stødig og ikke forskyver seg sideveis. Rett over røret kjøres ikke tung plate før det ligger et tilstrekkelig lag over. I omfyllingen eller like over den legges et markeringsbånd i riktig farge, som varsler om ledningen når noen graver der senere.

Utlegging i lag

Over omfyllingen legges massen ut i jevne lag. Med en vanlig platevibrator er tykkelsen på ett løst lag omtrent 20 til 30 cm, med en lett plate mindre, med en tung valse mer. Nøyaktige verdier oppgir maskinprodusenten. Et for tykt lag blir bare komprimert i toppen, og under ligger massen løs. Det er den vanligste årsaken til setninger senere.

Hvert lag kjøres flere ganger i overlappende striper, til overflaten ikke lenger synker synlig og maskinen begynner å «hoppe». Rundt et bygg fylles det jevnt hele veien rundt, slik at muren ikke får mer trykk fra den ene siden enn fra den andre.

Riktig maskin

• Platevibrator: allsidig maskin for sand, grus og knust fjell. Lett plate i smale grøfter, tyngre reversibel plate på flater og tykkere lag.
• Vibrostamper (hoppetusse): smal og slagkraftig, egnet i grøfter, inntil vegger og kummer og på leirholdige masser som platen komprimerer dårlig.
• Valse: til store flater og oppfyllinger under vei og parkering.
• Gravemaskin med komprimeringsplate på armen: i dype og brede utgravinger der det ikke er trygt å gå ned med plate.

Fuktigheten i massen

Massene komprimeres godt ved såkalt optimalt vanninnhold. I praksis betyr det at jorda kan klemmes til en klump i hånda som holder formen, men som ikke smører og ikke slipper vann. For tørr grus og sand vannes lett. Gjennomvåt leire får tørke, spres utover eller byttes ut med bedre masse. Å komprimere våt leire er som regel bortkastet tid, massen flyttes bare fra side til side.

Ved grunnmur og kjellervegger

Inntil veggen komprimeres det forsiktig, med lettere maskin og tynnere lag. En tung plate eller valse inntil en fersk mur kan presse den og skade den. Det øverste laget rundt huset legges med fall bort fra huset, slik at vannet ikke renner mot grunnmuren. Skal det legges heller, takdryppsone eller terrasse, lages de øverste lagene av knust fjell.

Hvor lang tid det tar

En grøft for en stikkledning fylles som regel på noen timer til en dag. Tilbakefylling rundt en enebolig eller en større oppfylling under gulv tar fra én til flere dager, avhengig av adkomst og mengde. Til forskjell fra betong er det ingen herdetid å vente på. Skal bæreevnen måles, starter neste arbeid, for eksempel påstøp, først når resultatet foreligger.

Hvor krevende tilbakefyllingen blir, henger ikke bare på volumet. Samme antall kubikk kan bety lettvint arbeid med hjullaster den ene gangen og en hel dag med trillebår den andre.

Dette gjør jobben enklere:

• God adkomst for gravemaskin eller hjullaster og masselager rett ved grøfta
• Sandig eller grusig jord med passe fuktighet
• Bred grøft der platen kan kjøres uten hindringer
• Tørt vær og ingen grunnvann i utgravingen

Dette gjør jobben tyngre og tregere:

• Masser som må bæres eller trilles gjennom hagen, huset eller en trang passasje
• Mange ledninger i samme grøft, kummer og kryssinger som det må komprimeres for hånd rundt
• Silt eller leire som er våt etter regn og må tørke eller byttes
• Uegnet oppgravd masse som må kjøres bort og erstattes
• Krav til måling av bæreevne og ny komprimering hvis testen ikke holder
• Dyp grøft med avstivede vegger, der avstivningen fjernes trinnvis i takt med fyllingen
• Frost i bakken og telefarlige masser som må skiftes ut

• Alt fylt på én gang, uten lag. Hele grøfta fylles med gravemaskin og platen kjøres over toppen. Overflaten virker fast, men etter en eller to vintre har det dannet seg et søkk langs grøfta.
• Jord med matjord, røtter eller bygningsrester. Det organiske råtner, rester av murstein og betong gir hulrom. Det viser seg som lokale innsynkninger, gjerne først etter flere år.
• Stein inntil rør eller fuktsikring. En skarp stein under belastning kan punktere røret eller membranen. Resultatet er fuktig kjeller eller utett avløp som må graves opp igjen.
• Tung maskin rett over røret. Røret deformeres eller en skjøt løsner. Ved rørinspeksjon med kamera finner man da et rør som har sviktet, eller vann som blir stående i en lavning.
• Våt leire eller frosne masser. Våt leire lar seg ikke komprimere, og frossen jord setter seg når den tiner. Det samme gjelder snø som er skjøvet ned i grøfta.
• Telefarlig masse inntil grunnmur eller under heller. Bakken løfter seg om vinteren og synker om våren. Hellene blir ujevne, og muren kan få skader.
• Fylling mot fersk mur eller ensidig trykk. Veggen kan bøye seg ut eller sprekke. Det er en kostbar reparasjon som tålmodighet kunne ha forhindret.
• Drenerende pukk i stedet for bærelag. Under hellene forskyver den vaskede pukken seg, og belegningen blir bølgete og vipper.
• Fall mot huset. Regnvann renner ned i fyllingen mot grunnmuren og finner veien inn i kjelleren.
• Manglende markeringsbånd eller innmåling. Ingen vet nøyaktig hvor ledningen ligger, og ved neste graving blir den gravd over.

På egen hånd kan du fint fylle igjen en grunn grøft, for eksempel for vanning, drens eller en hagekabel som en elektriker har lagt, eller komprimere underlaget til en liten gangsti. En platevibrator kan leies i utleiebutikker. Hold deg unna dype grøfter, utgravinger med ustabile vegger og stikkledninger for strøm og kommunalt vann og avløp. Det er jobb for fagfolk. Kjenner du gasslukt mens du arbeider, for eksempel nær en propantank eller gassledning, gå straks i sikkerhet, ikke bruk åpen flamme eller strømbrytere, og ring 110.

1. Finne ut hvor det går kabler og rør i bakken, og ikke grave eller komprimere i blinde.
2. Rense grøftebunnen for vann, gjørme, røtter og stein.
3. Gjøre klar massene: sand til omfylling, egnet jord uten matjord og bygningsrester, eventuelt knust fjell.
4. Strø sand rundt røret eller kabelen og stappe den for hånd på sidene.
5. Legge et beskyttende sandlag over ledningen og legge ut markeringsbånd.
6. Legge ut resten av massene i lag på omtrent 15 til 20 cm.
7. Kontrollere fuktigheten: jorda skal holde formen i hånda, men ikke smøre.
8. Kjøre hvert lag flere ganger med platen i overlappende striper.
9. Komprimere inntil vegger, kummer og i hjørner med håndstamper.
10. Gi det øverste laget fall bort fra huset og legge på matjord eller underlag for heller.
11. Sjekke etter noen regnskyll om overflaten har satt seg, og fylle på der det har sunket.

Bruk solide sko, hørselvern og hansker når du kjører platen. La ikke platen stå og gå på samme sted, og senk den ned i grøfta sammen med en annen person i stedet for å slippe den.

For vanlig tilbakefylling i hagen holder en enkel kontroll. En komprimert overflate gir ikke etter under skoen, et stålspyd er tungt å presse ned, og platen etterlater ikke dype spor. Steder der spydet plutselig glir lett ned, avslører et lag som ikke er komprimert godt nok.

Under gulv, såler, veier og parkeringsplasser stiller prosjektet som regel krav til bæreevne eller komprimeringsgrad. Det kontrolleres med statisk platebelastning, der deformasjonsmodulen måles, eller med en raskere dynamisk metode med fallodd. Ved viktige oppfyllinger sammenlignes noen ganger tettheten i det komprimerte laget med en laboratorietest av massen. Kravene fastsettes av den som har prosjektert, med utgangspunkt i NS-EN, ikke av den som utfører fyllingen. Holder ikke testen, komprimeres laget på nytt eller byttes ut, og så måles det igjen.

For en avløpsledning lønner det seg å få gjort en rørinspeksjon med kamera etter tilbakefyllingen. Den viser om røret har sviktet under komprimeringen og om skjøtene er tette.

Gå over området ved overtakelsen, sammenlign med tegningene og be om dokumentasjonen du vil trenge senere, for eksempel når du bygger videre eller skal grave på tomta.

• Ledningene ble kontrollert, testet og målt inn før de ble dekket til
• Omfyllingen rundt ledningene er av sand eller fin masse uten skarpe steiner
• Markeringsbånd ligger over alle ledninger
• Massene som er brukt, er de som ble avtalt eller beskrevet, og inneholder ikke matjord, røtter eller bygningsrester
• Det er fylt i lag, og hvert lag er komprimert
• Fuktsikringen og beskyttelsen på grunnmuren er uskadet
• Det ligger ikke telefarlig masse inntil grunnmuren eller under belegningen
• Overflaten er jevn, uten søkk og myke partier
• Terrenget rundt huset har fall bort fra bygget
• For flater med krav til bæreevne foreligger det en rapport fra målingen
• Det er avtalt hvordan volumet ble målt, og hva som skjer hvis fyllingen setter seg de første månedene