Montering av dampsperre

En vanlig husholdning produserer mye vanndamp hver dag. Den kommer fra matlaging, dusjing, tørking av klær og vanlig pust. Varm og fuktig luft presser seg naturlig utover. Når den når kalde lag i isolasjonen, kondenserer den til vann. Våt isolasjon isolerer dårligere, sperrer og bjelker blir fuktige, og du kan få mugg og skader på gipsplater og stålprofiler.

Én regel gjelder alltid: dampsperren skal ligge på den varme siden av isolasjonen, altså mot rommet. Den skal aldri ligge mellom isolasjonen og det kalde uterommet, for da holder den fukten fast inne i konstruksjonen.

I praksis møter du to situasjoner:

• Dampsperre i takkonstruksjonen: folien legges under sperrene eller under isolasjonen mellom sperrene i skråtaket og kobles til de andre lagene i taket
• Dampsperre i gipshimling: folien monteres over gipsplatene og under isolasjonen i himlingen mot kaldt loft

I en gipshimling er rekkefølgen fra rommet og oppover vanligvis slik: gipsplate, lekter eller himlingsprofiler, dampsperre, isolasjon og til slutt bjelkelaget eller takkonstruksjonen. I en loftsetasje møtes ofte begge variantene. Den flate himlingen går over i skråtaket, og nettopp denne overgangen må være helt sammenhengende.

Mange kaller all slik folie for dampsperre, men det finnes viktige forskjeller:

• Vanlig dampsperre av polyetylen, eller med et reflekterende aluminiumssjikt, stopper nesten all damp og passer i de fleste vanlige isolerte konstruksjoner
• Dampbrems bremser dampen og lar konstruksjonen tørke ut på en kontrollert måte, og velges i diffusjonsåpne løsninger
• Fuktadaptiv folie endrer tettheten etter hvor fuktig det er: om vinteren beskytter den isolasjonen, om sommeren lar den konstruksjonen tørke innover. Den brukes ofte i loftsetasjer og ved oppussing av eldre hus

Hvilken type som er riktig, avhenger av hele oppbygningen: hvilket undertak du har, hvilken isolasjon, og om taket er luftet. SINTEF Byggforsk har anvisninger for vanlige takløsninger. Er du usikker, la en rådgiver eller en erfaren tømrer vurdere oppbygningen. Folie med reflekterende sjikt monteres etter produsentens anvisning. Vanligvis skal den blanke siden vende mot rommet.

Like viktig som selve folien er systemtilbehøret: tape til skjøtene, varig elastisk fugemasse til tilkobling mot mur, og mansjetter til gjennomføringer for kabler, rør og lamper. Folie og tape bør komme fra samme produsent, slik at de holder godt sammen over tid.

1. Sjekke underlaget: det skal være tørt, rent og uten skarpe kanter som kan rive opp folien.
2. Legge isolasjonen tett uten åpninger, slik at du ikke får kuldebroer.
3. Planlegge banene slik at det blir færrest mulig skjøter.
4. Montere folien med riktig side mot rommet, løst og ikke stramt, og feste den fortløpende med stifter.
5. Legge banene med omlegg, vanligvis rundt 10 cm eller etter produsentens anvisning, og tape hver skjøt med systemtape.
6. Koble folien til vegger, gavler og knevegger med fugemasse og klemme den fast med lekt eller profil.
7. Tette rundt pipe, rør og kabler med mansjetter eller tape.
8. Kontrollere alt før innkledning, og først deretter montere lekter eller profiler og gipsplater.

Et installasjonssjikt gjør jobben mye tryggere. Da festes lekter eller profiler under folien, og gipsplatene skrus opp under dem. Kabler og bokser til lamper legges i dette sjiktet, så folien slipper å bli punktert. Skal det også gjøres andre arbeider på taket, for eksempel sløyfer eller beslag rundt pipe og takvinduer, lønner det seg å planlegge rekkefølgen slik at den ferdige folien ikke blir skadet.

El-arbeid i himlingen skal bare utføres av en registrert elvirksomhet med autorisert elektriker.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av antall detaljer, ikke av selve arealet. En flat himling i et nybygg med enkel planløsning og få gjennomføringer er enklest. Mer arbeid blir det med:

• Loftsetasje med både flat himling og skråtak, der folien må gå jevnt over fra ett plan til et annet
• Mange downlights, ventiler til balansert ventilasjon eller høyttalere i taket
• Takvinduer, pipe og knevegger som folien må tilpasses og tettes rundt
• Oppussing med gamle, ujevne vegger der tilkoblingen er vanskeligere å få tett
• Fuktadaptive folier og bedre systemtilbehør
• Arbeid høyt oppe under mønet, der det trengs stillas

Tape og fugemasse har et temperaturområde de fungerer i. I kulde eller på støvete underlag fester de dårlig. Derfor blir arbeid på et uoppvarmet loft om vinteren av og til utsatt.

• Folien på feil side. Den alvorligste feilen, for da blir fukten holdt fast inne i konstruksjonen.
• Omlegg uten tape. Et omlegg alene er ikke tett, selv om det ser slik ut.
• Billig universaltape. Den løsner etter hvert, og skjøten slutter å tette.
• Manglende tilkobling mot vegg. Folie som bare er lagt inntil veggen gir en sammenhengende lekkasje langs hele kanten.
• Hull i folien. Den rives eller bores lett i under montering av profiler, og ingen reparerer det.
• Hull til lamper i etterkant. Det skjer ofte at det skjæres hull til spotter i en ferdig himling, og at ingen tetter dampsperren rundt dem.
• Brudd i hjørner og i overgangen til skråtaket. Det er disse stedene som oftest blir undervurdert.

Konsekvensene viser seg sjelden med en gang. Fuktflekker, mugg i hjørnene eller høyere strømregning dukker gjerne opp etter noen fyringssesonger, når himlingen for lengst er kledd inn og en reparasjon betyr at den må rives.

Dampsperren må sjekkes før den dekkes av gipsplater eller panel. Etterpå er den skjult. Når du tar imot arbeidet, kontrollerer du at:

• Folien er montert med riktig side mot rommet etter produsentens anvisning
• Alle baner har omlegg, og hver skjøt er tapet hele veien uten bretter og løse kanter
• Folien er koblet til vegger og gavler med fugemasse eller tape langs hele kanten
• Overgangen mellom flat himling og skråtak er sammenhengende
• Pipe, rør og kabler har mansjetter eller er godt tapet
• Det ikke er hull, rifter eller punkteringer etter stifter og skruer
• Tape og fugemasse er fra samme system som folien
• Tettheten er kontrollert med en tetthetsmåling (blower door-test) ved mer krevende bygg