Tekking med falset tak (stående fals)

Sett fra bakken ser et falset tak enkelt ut, men om det holder tett i mange år, avhenger av hvor nøyaktig hvert trinn blir gjort. På et vanlig saltak foregår det som regel slik:

1. Kontroll av underlaget. Det tette tregulvet under platene, for eksempel rupanel eller plater, må være plant, tørt og solid. Blikkenslageren sjekker også undertaket og luftespalten under.
2. Separasjonssjikt. På underlaget legges en strukturmatte eller et annet sjikt som produsenten anbefaler. Det skiller metallet fra treverket og leder bort fukt som kondenserer på undersiden av platene.
3. Takfoten. Først monteres takfotbeslaget og rennekrokene, slik at vannet fra takflaten renner rett ned i takrenna.
4. Klargjøring av banene. Banene kuttes i lengde etter takflaten. Lange baner profileres ofte på byggeplassen, så det ikke blir tverrskjøter på flaten.
5. Festing med klips. Banene festes til underlaget med faste klips og glideklips som skjules i falsen. De faste klipsene holder banen på ett sted, mens glideklipsene lar den utvide seg og trekke seg sammen når temperaturen endrer seg.
6. Falsing. Kanten på neste bane legges over den forrige, og skjøten brettes med håndverktøy eller falsemaskin. Ved dobbeltfals brettes den to ganger, slik at skjøten er tett også når snø ligger på taket og vann blir stående.
7. Detaljer. Deretter kommer møne med lufting, vindskibeslag, vannrenner i kilrenner, pipebeslag, overganger mot vegg og gjennomføringer.
8. Snøfangere. Snø glir fort av en glatt metallflate. Derfor monteres snøfangere som beskytter takrenner og folk som ferdes under taket.

Metallplatene er bare det øverste laget. De fleste problemene som dukker opp etter noen år, oppstår ikke i platene, men under dem. Et vanlig skrått tak med isolert loft ser omtrent slik ut, nedenfra og opp:

• Dampsperre på innsiden, som hindrer fuktig inneluft i å trenge inn i isolasjonen
• Isolasjon mellom sperrene, eventuelt også under eller over dem
• Undertak, ofte en diffusjonsåpen duk eller plate, over sperrene
• Sløyfer som gir en luftet spalte
• Tett underlag av bord eller plater etter kravene fra produsenten av taktekkingen
• Strukturmatte og til slutt selve falstekkingen

Hvorfor er luftingen så viktig? Metallet kjøles fort ned om natten, og da kondenserer fukt på undersiden. Hvis luften ikke strømmer under underlaget, blir treverket fuktig og mister styrke. Luftespalten trenger inntak ved takfoten og utlufting ved mønet, ellers virker den ikke. I et norsk klima med mye nedbør og store temperatursvingninger er dette ekstra viktig.

Minste takvinkel avhenger av systemet, og produsenten oppgir den i sine tekniske anvisninger. Dobbeltfals tåler lave takvinkler, ofte bare noen få grader. Jo flatere taket er, desto mer nøyaktig må falsingen være, og desto viktigere blir detaljene. Noen ganger brukes også tetningsbånd i falsen.

I praksis brukes særlig tre materialer:

• Galvanisert stål med belegg, et vanlig valg på eneboliger, med stort fargeutvalg
• Aluminium, lett og motstandsdyktig mot korrosjon, godt egnet ved kysten og i fuktige miljøer
• Titanzink, et materiale som får naturlig patina og har lang levetid, populært på eldre bygg og arkitektonisk krevende prosjekter. Det krever en erfaren blikkenslager.

Vær oppmerksom på blanding av metaller. Vann som renner fra kobber ned på sink eller galvanisert stål, gir korrosjon. Takrenner, beslag og tilbehør bør derfor være av et materiale som tåler kontakt med selve tekkingen.

I tillegg til den klassiske falsen som brettes på taket, finnes det også klikksystemer. Banene klikkes sammen uten falsing, så monteringen går raskere. De passer likevel best på enkle tak med brattere takvinkel. Ved lav takvinkel, buer og oppstykkede former velger man som regel klassisk dobbeltfals. Samme teknikk kan også brukes på fasaden, hvis du vil at tak og vegg skal se ut som én helhet.

Arbeidsmengden kan variere mye selv på tak med samme areal. Det som særlig gjør jobben tyngre, er:

• Oppstykket tak: hver kilrenne, ark, pipe og hvert takvindu betyr en detalj som må lages for hånd
• Lav takvinkel, som krever grundigere tetting av skjøtene
• Høyde og adkomst: stillas, sikringspunkter og transport av lange baner opp på taket
• Tilstanden på underlaget: ved rehabilitering må man ofte bytte underlag, bedre luftingen eller reparere takstolene
• Materialvalget: titanzink og aluminium bearbeides annerledes enn stål

Et enkelt saltak, et plant og tørt underlag og god plass til profileringsmaskinen gjør derimot jobben enklere. Dette er arbeid i høyden som skal utføres av blikkenslager med fallsikring. Det er ikke en jobb for deg som privatperson å prøve selv.

• Platene er låst helt fast. Uten glideklips kan banen ikke bevege seg fritt, flaten blir bølgete og skjøtene utsettes for påkjenning.
• Manglende lufting. Fukt blir liggende under platene, og underlaget begynner å råtne.
• Feil system for takvinkelen. Klikksystem eller enkeltfals på et for flatt tak slipper inn vann når det ligger snø og blåser.
• Slurv med detaljene. Lekkasjer oppstår nesten alltid i kilrenner, ved pipa eller mot vegg, sjelden på den slette flaten.
• Manglende separasjonssjikt der produsenten krever det, særlig ved titanzink.
• Glemte snøfangere, som er vanskeligere å montere i etterkant.

Når arbeidet skal overtas, bør du se på taket både fra bakken og fra stillaset mens det ennå står. Kontroller at:

• Falsene er rette, parallelle og jevnt brettet i hele lengden
• Det ikke finnes synlige skruer, bulker eller riper på flaten
• Flaten ikke bølger seg merkbart, heller ikke i sol
• Takfotbeslaget leder vannet ned i takrenna, og at renna har fall mot nedløpet
• Mønet har fungerende lufting, og at luftinntaket ved takfoten er beskyttet med nett eller gitter
• Kilrenner, pipe og overganger mot vegg er beslått uten åpne fuger, og ikke fuget med fugemasse der det skal være metall
• Snøfangerne er montert slik det er planlagt
• Du har fått materialopplysninger, produsentens garantivilkår og råd om vedlikehold