Gnisttest av PVC-takfolie (flatt tak)

PVC-folie leder ikke strøm. Er folien hel, slipper ikke spenningen fra elektroden gjennom. Er det derimot et hull, finner spenningen veien gjennom hullet og ned til et ledende lag under folien. Apparatet piper, og det oppstår en synlig gnist som viser nøyaktig hvor feilen er.

Hvorfor er dette så viktig på et flatt tak? Fra et skråtak renner vannet raskt av. På et flatt tak blir vannet stående, særlig der fallet er lite, og det finner etter hvert hvert eneste svake punkt. Under folien ligger isolasjon, dampsperre og bærende konstruksjon. Kommer det vann inn der, isolerer taket dårligere, det kan bli mugg, og vannet dukker ofte opp i taket innendørs et helt annet sted enn der hullet er. Da tar det lang tid å finne årsaken, og reparasjonen betyr at lag i taket må tas fra hverandre.

Uten ledende lag virker ikke testen

Hele metoden hviler på én forutsetning: Under folien må det være noe som leder strøm. Et betongdekke leder bare til en viss grad, og tørr isolasjon av EPS eller mineralull leder ikke i det hele tatt. På et vanlig isolert flatt tak legges det derfor et ledende lag under folien, for eksempel en spesiell ledende duk eller folie. Dette må du tenke på allerede når taket planlegges og bestilles. Et ledende lag kan ikke legges inn under ferdig folie i etterkant.

Testen utføres av en opplært tekniker med et kalibrert apparat. Gangen er vanligvis omtrent slik:

1. Teknikeren sjekker at det finnes et ledende lag under folien, og at det er riktig jordet eller koblet til apparatet.
2. Folien rengjøres og får tørke. Vann, dugg og skitt gir feil resultat.
3. Spenningen stilles inn etter tykkelse og type folie, som regel etter anvisningene fra produsenten av folien og apparatet.
4. Teknikeren går systematisk over hele flaten med en ledende børste eller elektrode, felt for felt, og er ekstra grundig ved sveiser, hjørner og gjennomføringer.
5. Hvert sted der det slår gnist, merkes slik at det kan repareres med en gang.
6. Etter reparasjonen testes de reparerte stedene på nytt.
7. Til slutt lages en skriftlig rapport med bilder.

Med riktig innstilt spenning skader ikke testen folien. Det arbeides likevel med høy spenning, så uvedkommende og personer med pacemaker bør holde seg unna. Arbeidet foregår dessuten i høyden, så dette bør du overlate til fagfolk.

Regelen er enkel: Jo tidligere en lekkasje blir funnet, desto enklere er den å reparere. Derfor lønner testen seg i flere situasjoner.

• Rett etter at folien er lagt. Folien er fortsatt åpen, sveisene er tilgjengelige, og reparasjonen går raskt.
• Før du overtar taket fra entreprenøren. Rapporten dokumenterer at du har overtatt et tett tak.
• Før reklamasjonsfristen går ut. Finner man noe, kan du fortsatt reklamere til entreprenøren.
• Etter hvert inngrep i taket. Solcellepaneler, varmepumpe eller ventilasjon betyr nye gjennomføringer og ny risiko.
• Ved mistanke om lekkasje. Testen hjelper deg å finne det virkelige stedet for feilen, ikke bare der vannet drypper.

I et borettslag eller sameie er det styret som bestiller slike tester. Lekker det inn i leiligheten din i øverste etasje, bør du kontakte styret først.

Gnisttesten er ikke den eneste muligheten. Hver metode passer til noe eget.

• Gnisttest går raskt over hele flaten og viser nøyaktig hvor feilen er. Den krever tørr folie og et ledende lag under.
• Vakuumtest gjøres med en gjennomsiktig klokke som settes over sveisen etter at den er påført såpevann. Er det utett, kommer det bobler. Metoden er tregere, men egner seg til målrettet kontroll av sveiser og detaljer og trenger ikke ledende lag.
• Vanntest betyr at taket demmes opp med vann en periode. Den er tidkrevende, belaster konstruksjonen og viser ikke hvor lekkasjen er, bare at det finnes en.

På mer krevende tak kombinerer man i praksis ofte gnisttest på flaten med vakuumtest på de mest utsatte tilslutningene.

To like store tak trenger ikke gi like mye arbeid. Dette påvirker mest:

• Størrelse og form på flaten. En sammenhengende, jevn flate kontrolleres raskt, et oppstykket tak tar lengre tid
• Antall detaljer. Sluk, piper, lufterør, stolper, hjørner og tilslutninger mot parapet må gås over for hånd og nøye
• Tilgang til taket. Høyt bygg, manglende takluke eller behov for fallsikring gjør jobben lengre
• Tilstanden på folien. Våt, støvete eller begrodd folie må rengjøres og tørke først
• Hva som er bestilt. Om det bare er testen, eller også reparasjon av funnene og ny test etterpå

Flest lekkasjer finner man i hjørner, ved parapeten, rundt gjennomføringer og der folien skjøtes eller skifter retning. Parapeten er spesielt sårbar, fordi folien her bøyes, avsluttes og møter blikkenslagerens beslag.

Apparatet er pålitelig, det er menneskene som gjør feil. Dette ser man ofte i praksis:

• Test på våt eller skitten folie. Fukt kan gi gnist der det ikke er noen feil, eller skjule et ekte hull
• Feil innstilt spenning. For lav spenning avslører ikke en liten sprekk, for høy kan skade tynn folie
• Manglende ledende lag. Da måler testen ingenting, selv om apparatet «ikke fant noe»
• Bare den åpne flaten kontrolleres. Hjørner, parapeter og gjennomføringer hoppes over, altså stedene med flest feil
• Test uten rapport. Uten skriftlig dokumentasjon og bilder kan du ikke bevise noe ved en reklamasjon
• Ingen ny kontroll etter reparasjon. Reparerte steder må testes på nytt

Når du får rapporten, bør du gå gjennom disse punktene:

• Rapporten har dato, adresse, omfanget av kontrollert flate og navnet på teknikeren
• Type og tykkelse på folien og spenningen som ble brukt, står oppført
• Apparatet er oppgitt, med opplysning om kalibrering
• Rapporten bekrefter at det var et ledende lag under folien
• Funne lekkasjer er tegnet inn eller beskrevet og fotografert
• Det står hvilke feil som ble reparert, og at de reparerte stedene er testet på nytt
• Kontrollen omfatter også hjørner, parapeter og alle gjennomføringer, ikke bare flaten
• Rapporten er lagret sammen med dokumentasjonen for bygget, slik at du har den ved reklamasjon og senere arbeid på taket