Forsatsvegg i gips

Forsatsvegg og skillevegg blandes ofte sammen. En skillevegg står fritt i rommet og deler det opp. En forsatsvegg følger den gamle veggen og brukes for å rette opp, skjule tekniske installasjoner og gi en pen flate. Skal du ikke endre romløsningen, men vil ha en rett vegg klar for maling, tapet eller fliser, passer forsatsvegg godt.

Varianten uten isolasjon gir mening særlig i disse tilfellene:

• gamle, ujevne pussflater som ellers måtte rettes opp med mye avretting og sparkel,
• skjuling av rør og kabler når du ikke vil eller kan meisle i muren,
• rask oppussing av en bolig der du bor, uten våte prosesser og lang tørketid,
• ganger, kontorer og rom uten spesielle krav til lyd eller varme.

Når bør du velge noe annet? Er støy fra naboen problemet, hjelper et tomt hulrom lite, og veggen kan til og med høres hul ut. Da er en forsatsvegg med mineralull et bedre valg. Vær også forsiktig med yttervegger og kjellervegger mot terreng. Etterisolering fra innsiden uten riktig plassert dampsperre kan gi kondens og fukt bak platene. Her bør en fagperson vurdere løsningen før du bygger.

Oppmåling og forberedelse

Montøren sjekker først den gamle veggen med laser eller en lang rettholt og finner punktet der den buler mest ut. Ut fra dette bestemmes hvor den nye veggflaten skal ligge. Linjene for skinnene merkes på gulv og tak. Samtidig planlegges det hvor rør og kabler skal gå, og hvor stikkontakter, brytere og tyngre gjenstander skal sitte.

Bærende stenderverk

Stålskinner festes i gulv og tak, med tetteband på undersiden. I skinnene settes stålstendere, vanligvis med senteravstand rundt 60 cm, slik at plateskjøtene treffer en stender. Skal veggen flislegges eller tåle mer belastning, tettes avstanden i henhold til systemleverandørens anvisning. På høye vegger festes stenderne også til den gamle veggen med oppheng, slik at konstruksjonen ikke svaier. I Norge er utforing med trelekter eller trestendere også vanlig, særlig der veggen skal være tynn og jevn.

Platekledning og sparkling

Platene skrus fast i stenderne, normalt med skrueavstand på rundt 20 til 25 cm. Mot gulvet lar man det være en liten glippe, slik at platen ikke trekker fukt og kan bevege seg litt. Deretter sparkles skjøtene med armeringsremse, skruehodene sparkles over, og alt slipes. Hvor mange strøk sparkel som trengs, avhenger av hvor fin overflaten skal bli. Under blank maling og der lyset faller inn fra siden, lønner det seg å helsparkle hele flaten.

• stålstendere og skinner i bredde etter behov; til forsatsvegger brukes vanligvis smale profiler, bredere bare på høye vegger eller ved tykke rør,
• vanlige gipsplater i tørre rom; i bad og kjøkken brukes fuktbestandige plater, og i våtsoner bak fliser brukes våtromsplater med tettesjikt (membran) etter produsentens anvisning,
• enkel eller dobbel platekledning; to lag plater er stivere og tåler bedre hyller og overskap,
• forankret eller frittstående konstruksjon; forankret er tynnere, frittstående passer der den gamle veggen ikke er solid nok til å feste i,
• skruer, remser og sparkel fra samme system, slik at delene passer sammen.

Raskest går det med en rett, hel vegg i et rektangulært rom med vanlig takhøyde og uten åpninger. Disse forholdene gjør jobben tyngre:

• vinduer, dører og nisjer der smyg og hjørner må løses,
• mange stikkontakter, brytere og gjennomføringer for rør,
• høye tak og et mykt eller smuldrende underlag som gjør det vanskelig å feste,
• forsterkninger for tunge ting, for eksempel kjøkkeninnredning, TV eller vegghengt toalett,
• høye krav til overflaten, som gir mer sparkling og sliping,
• arbeid i en bebodd bolig der møbler må flyttes, og alt må dekkes til og ryddes.

Ofte oppstår problemet ikke under monteringen, men allerede i planleggingen. Er en stikkontakt eller en forsterkning glemt, må den ferdige veggen åpnes igjen. Andre vanlige feil:

• stendere montert uten kontroll av planet, slik at veggen blir bølgete,
• for stor avstand mellom stendere eller skruer, slik at platen gir seg og skjøtene sprekker,
• kryssskjøter i stedet for forskjøvne plateskjøter,
• skjøter uten armeringsremse, som gir sprekker etter maling,
• vanlig gipsplate i våtsone, eller plater som står rett på gulvet,
• ingen tilgang til stoppekraner eller inspeksjonspunkter som havner bak veggen.

Er du vant med verktøy, kan du bygge en forsatsvegg selv. Du trenger laser eller vater, en skrutrekker med dybdestopp og tålmodighet med sparklingen. Alt elektrisk arbeid, også nye stikkontakter og flytting av kabler, skal utføres av en registrert elvirksomhet med autorisert elektriker.

1. Kontrollere den gamle veggen, finne punktet som buler mest og bestemme det nye planet.
2. Merke linjene for skinnene på gulv og tak.
3. Lime tetteband på skinnene og feste dem med plugger som passer til underlaget.
4. Sette inn stenderne med riktig senteravstand og rette dem inn i planet.
5. Feste stenderne til den gamle veggen med oppheng på høye vegger.
6. Montere forsterkninger for tunge gjenstander og la elektrikeren legge kabler og bokser.
7. Fotografere hvor rør, kabler og forsterkninger ligger før veggen lukkes.
8. Skru fast platene med en liten glippe mot gulvet og forskjøvne skjøter.
9. Sparkle skjøtene med armeringsremse, sparkle over skruene og slipe når sparkelen er tørr.
10. Grunne overflaten før maling eller flislegging.

Når du tar over veggen, lønner det seg å lyse langs den med en lommelykt fra siden. Skrått lys avslører ujevnheter du ikke ser i vanlig belysning.

• veggen er rett, og en lang rettholt ligger an uten store glipper,
• platen gir seg ikke og knirker ikke når du trykker på den,
• skjøter og skruehoder synes ikke og kjennes ikke,
• hjørner og overganger mot tak og nabovegger er rene og uten sprekker,
• platene står ikke rett på gulvet,
• i bad er det brukt fuktbestandige plater, og i våtsoner riktig tettesjikt,
• boksene for stikkontakter og brytere sitter fast og der de skal,
• du har bilder eller skisse av rør, kabler og forsterkninger bak veggen,
• inspeksjonspunkter og stoppekraner er tilgjengelige.