Rett gipshimling / nedforet tak

Fremgangsmåten er omtrent lik for de fleste systemer. Forskjellene ligger i detaljene, og dem bestemmer produsenten av systemet. De skal følges.

1. Høyden måles opp. Med laser markeres en vannrett linje på alle vegger der det nye taket skal ligge. Samtidig finner montøren ut hvor det gamle taket er lavest, for det avgjør hvor mye takhøyde rommet mister.
2. Kantprofiler (UD). De festes langs veggene rundt hele rommet. Under profilen limes det vanligvis et tetningsbånd som demper lydoverføring og tar opp små ujevnheter i veggen.
3. Oppheng. Opphengene festes i det gamle taket, enten direkte oppheng ved liten nedforing eller justerbare oppheng ved større. Pluggene velges etter underlaget: det brukes andre plugger i betong enn i hulsteinsdekker eller i trebjelkelag, som er vanlig i norske hus.
4. Bæreprofiler (CD). De føres inn i kantprofilene og festes til opphengene. Avstanden mellom dem er etter produsentens anvisning vanligvis rundt 40 til 50 cm. Her justeres hele flaten så nøyaktig som mulig, for det kan ikke rettes opp senere.
5. Føringer og isolasjon. Før platene skrus opp, trekkes kabler, bokser til lamper og eventuelle rør. Skal det legges inn mineralull for lyd eller varme, gjøres det nå.
6. Dampsperre, bare der den trengs. Den har en funksjon under kaldt loft eller rett under taket, der fuktig inneluft ellers kan kondensere i isolasjonen. Mellom to oppvarmede etasjer brukes den vanligvis ikke. Ligger det allerede en dampsperre i det gamle taket, bør den ikke skades unødvendig. Legges det ny, tapes skjøtene lufttett og kobles til veggene.
7. Platene. De legges på tvers av bæreprofilene og festes med gipsskruer. Skrueavstanden i tak er etter produsenten omtrent 15 til 17 cm. Endeskjøtene forskyves, slik at det ikke blir én lang gjennomgående skjøt.
8. Sparkling og sliping. Skjøtene armeres med papirremse og sparkles i flere strøk, det samme gjelder skruehodene. Når sparkelen er tørr, slipes flaten, grunnes og males.

Til en vanlig rett himling brukes oftest takplater på rundt 12,5 mm. Platetypen velges etter rommet:

• Standard gipsplater i tørre rom som stue, soverom og gang
• Impregnerte plater, ofte grønne, på bad, kjøkken og toalett, alltid sammen med god ventilasjon
• Brannplater, ofte røde eller rosa, der det stilles krav til brannmotstand, for eksempel i tekniske rom eller under en åpen trekonstruksjon
• Perforerte akustikkplater der du vil dempe ekko i rommet

Det er stor forskjell på ekko og støy fra naboen. En perforert plate gjør akustikken inne i rommet bedre, men mot trinnlyd fra leiligheten over deg hjelper det mer med fjærende oppheng, mineralull og eventuelt to lag plater. Er støy hovedgrunnen, bør du si det til montøren på forhånd.

I mange norske trehus festes himlingen direkte på trelekter i stedet for på stålprofiler. Det fungerer godt når taket er noenlunde rett. Når det gamle taket er svært skjevt eller du trenger plass til føringer, gir et justerbart system med stålprofiler som regel et rettere resultat.

En rett himling i et tomt, rettvinklet rom med betongdekke er det enkleste tilfellet. Mer arbeid og tid går med når det er:

• Høyt rom, der det trengs stillas i stedet for stige
• Gammelt trebjelkelag, der opphengene er vanskeligere å feste godt
• Mange utsparinger for downlights, ventiler eller inspeksjonsluker
• Isolasjon, dampsperre eller et ekstra lag plater
• Møblert rom som må tømmes og dekkes til
• Gammel takpanel eller løs puss som må fjernes først
• Høyere krav til overflaten, for eksempel ved sidelys fra store vinduer eller blank maling

Det hjelper mye om du på forhånd vet hvor lampene skal sitte, hvor ventilasjonskanalene går og hvor mye taket kan senkes. Endringer etter at platene er oppe, blir alltid mer tungvinte.

Himlingen er et godt sted for nye føringer, men elektrisk arbeid skal bare utføres av en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker. Elektrikeren bør være på plass før platene skrus opp, og skal levere samsvarserklæring for arbeidet når det er ferdig. Kablene over himlingen legges slik at de ikke kan treffes av en skrue.

En tung taklampe skal aldri henge bare i gipsplaten. Den festes i det gamle taket eller i en forsterkning som er lagt inn i konstruksjonen på forhånd. Lette downlights er greit, så lenge man tar hensyn til varmeutvikling og plassen over dem.

• For glissen bærekonstruksjon. Store avstander mellom oppheng eller profiler gir nedbøying og sprekker i skjøtene over tid.
• Feil festemidler. En plugg som holder i betong, holder ikke nødvendigvis i hulstein eller gammelt treverk.
• Vanlig plate i våtrom. På bad uten impregnert plate og uten god ventilasjon kan det komme mugg og deformasjoner.
• Manglende bevegelsesfuge. På store flater og over bevegelsesfuger i bygget skal det etter produsentens anvisning lages en bevegelsesfuge, ellers kan det sprekke.
• Glemte føringer. Hull som må skjæres ut i etterkant, svekker platene og ser dårlig ut.
• Slurvete sparkling. Skjøter uten remse eller med dårlig sliping synes etter maling, særlig i skrått lys fra vinduet.
• Arbeid i kaldt eller fuktig bygg. Platene bør ligge en stund i rommet før montering, og det sparkles vanligvis ved over 10 °C, ikke rett etter avretting eller pussarbeid.

Ta med en lommelykt eller arbeidslampe og lys langs taket fra siden. Da ser du også små ujevnheter. Sjekk at:

• Taket er rett og i samme høyde, uten synlig nedbøying på midten
• Plateskjøter og skruehoder ikke synes i skrått lys
• Overgangen mot veggene er ren og uten sprekker
• Utsparinger for lamper og ventiler sitter der dere avtalte, og har rette kanter
• Det er brukt impregnerte plater i våtrom
• Det finnes inspeksjonsluker der det trengs tilgang til ventiler, rørskjøter eller ventilasjon
• Elektrikeren har levert samsvarserklæring for de nye føringene
• Du har fått opplyst hvilket system og hvilke plater som er brukt, i tilfelle reparasjoner