Isolering av gipskonstruksjon

I en vanlig skillevegg mellom to rom handler isolasjonen mest om lyd. Ulla i hulrommet demper prat, TV og musikk fra rommet ved siden av. Den gjør likevel ikke under. Går lyden gjennom tak, gulv eller utette skjøter, stopper ikke ulla den alene. Du får et mye bedre resultat når du kombinerer isolasjon, dobbelt lag gipsplater og en myk tilkobling til tak, gulv og vegger rundt.

På loftet og ved en påforet yttervegg handler det mest om varme. Her holder det ikke å legge inn ull. Du trenger også en dampsperre på den varme siden, altså mot rommet. Uten den trekker fuktig inneluft inn i isolasjonen, der fukten kan kondensere og etter hvert gi mugg.

Hvorfor brukes nesten alltid mineralull i gipsvegger, og ikke isopor? Ulla er myk og fyller hulrommet uten glipper. Den brenner ikke, og den demper lyd mye bedre. Isopor er stiv, leder heller lyd og passer vanligvis ikke i en gipskonstruksjon.

Fremgangsmåten er omtrent den samme i en lettvegg og på et loft. Forskjellen ligger mest i detaljene:

1. Tømreren setter opp reisverket av stålprofiler eller trestendere og kler den ene siden med gipsplater.
2. Elektrikeren trekker kabler og setter inn bokser i hulrommet. Alt elektrisk må være ferdig før ulla kommer på plass.
3. Mineralulla skjæres litt bredere enn den frie avstanden mellom stenderne, vanligvis omtrent en centimeter. Da kiler den seg fast mellom stenderne og sklir ikke ned.
4. Ulla legges inn nedenfra og opp. Platene eller mattene ligger tett inntil hverandre, uten glipper og uten at de klemmes sammen unødvendig.
5. Rundt bokser, rør og kabler skjæres ulla til slik at den passer. Ingen felt blir stående tomme.
6. På loftet eller ved en yttervegg monteres dampsperre på romsiden. Skjøtene tapes, og folien kobles tett til vegger rundt og til alle gjennomføringer.
7. Til slutt kles den andre siden med gipsplater.

Tykkelsen på isolasjonen følger som regel bredden på stenderne. En vegg med 70 mm stålstendere får omtrent 70 mm isolasjon, og bredere stendere får tykkere isolasjon. Hulrommet bør være helt fylt. Et halvt lag gir et merkbart svakere resultat.

• Glassull er lett, enkel å skjære og holder fint i vanlige skillevegger og på loft
• Steinull er tyngre og tettere, og velges der du trenger bedre brannmotstand eller bedre lyddemping
• Plater eller matter for lettvegger er laget for nettopp dette og er lette å kile fast mellom stenderne
• Ruller passer på loft og i himlinger, der ulla legges mellom og under sperrene

I en brannklassifisert vegg er det ikke bare ulla som avgjør, men hele oppbygningen. Type isolasjon, hvor tett den er og hvordan gipsplatene er lagt, bestemmes av systemleverandøren eller av prosjekteringen. Skal veggen ha en bestemt brannmotstand, må du følge den foreskrevne oppbygningen nøyaktig.

Enklest er en rett vegg med jevn avstand mellom stenderne, der ulla bare legges inn i ferdige felt. Mer tid går med når du har:

• Mange kabler, bokser og rør som ulla må skjæres rundt
• Ujevn avstand mellom stenderne, så hver bit må skjæres på mål
• Skråtak, hjørner og rom mellom sperrene på loftet
• Arbeid over hodet i himlinger, der ulla må sikres så den ikke faller ned
• Tilkobling av dampsperren rundt takvinduer, pipe og bjelker
• Flere lag isolasjon eller større tykkelse

I praksis skjer det ofte at isolasjonen ligger i veggen, men ikke virker som den skal. Dette er de vanligste årsakene:

• Glipper mellom bitene eller tomrom langs stenderne, der både lyd og varme slipper gjennom
• Ull som er presset for hardt sammen og mister isolasjonsevnen
• Ull som er skåret for smal, sklir ned etter hvert og etterlater et tomrom øverst i veggen
• Manglende eller hullete dampsperre på loftet, eller skjøter som ikke er tapet
• Stikkontakter plassert rett overfor hverandre på hver side av veggen, som lager et lydhull
• Manglende tettelist under skinner og sviller, slik at veggen står stivt mot tak og gulv og lyden går gjennom konstruksjonen

Å legge ull i en skillevegg eller en påforet vegg inne i et rom klarer en praktisk anlagt person selv. Elektrisk arbeid skal bare gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Loft med dampsperre bør du overlate til en fagperson, fordi detaljene der avgjør om konstruksjonen tåler fukt over tid. Bruk hansker, vernebriller, åndedrettsvern og klær med lange ermer når du jobber med mineralull.

1. Kontrollere at alle kabler og bokser i veggen er ferdige og godkjent av elektrikeren.
2. Måle den frie avstanden mellom stenderne i flere høyder.
3. Skjære ulla med en skarp, lang kniv på et underlag, litt bredere enn målet.
4. Legge ulla inn i feltene nedenfra og opp og kile den forsiktig fast mellom stenderne.
5. Legge bitene tett inntil hverandre, også helt nede ved gulvet og oppe ved taket.
6. Skjære ulla til rundt bokser og rør og fylle små glipper med avkapp.
7. Kjenne over hele veggen med hånden før den lukkes, og sjekke at ulla ikke mangler noe sted og ikke stikker ut forbi stenderne.
8. Rydde bort avkapp og støv og lufte godt ut.

Sjekk isolasjonen før den andre siden kles. Etterpå ser du ikke inn i veggen lenger:

• Hulrommet er fylt over hele flaten og i hele høyden, uten glipper langs stenderne
• Ulla holder seg på plass av seg selv, uten å bøye seg eller skli ned
• Tykkelsen passer til stenderbredden eller til oppbygningen dere har avtalt
• Det er ingen tomrom rundt bokser og kabler
• Det ligger tettelist under skinner og sviller
• På loftet er dampsperren hel, skjøter og tilkoblinger er tapet, og folien er ikke revet
• I brannklassifiserte vegger er nøyaktig det materialet systemet krever brukt