Lettvegg i gips med enkel plate

Stenderverket er det samme i begge varianter. Skinner festes i gulv og tak, og stålstendere settes inn i skinnene. Hulrommet mellom stenderne fylles som regel med mineralull. Forskjellen ligger i hvor mange lag plater som skrus på.

• Ett lag på hver side betyr én gipsplate per side, vanligvis 12,5 mm tykk. Med en stender på 70 til 75 mm blir veggen omtrent 100 mm tykk. Den er lett og går raskt å montere. Den passer til vanlig romdeling, garderober, en skjermvegg eller en vegg på kontoret der du ikke skal henge opp tunge ting.
• To lag på hver side betyr to plater per side med forskjøvne skjøter. Med samme stender blir veggen rundt 125 mm. Den er stivere, tåler støt bedre, demper lyd bedre og holder bedre på det som henges opp. Den lønner seg mellom soverom og stue, ved barnerom, hjemmekontor og der det skal henge kjøkkenskap, TV eller hyller.

Hvorfor demper to lag bedre? En tyngre plateside settes ikke så lett i svingninger av lyd, og forskjøvne skjøter gir ingen gjennomgående sprekk. Resultatet avhenger likevel alltid av hvor godt overgangene mot tak, gulv og sidevegger tettes.

I Norge bygger mange tømrere lettvegger med trestendere. Stålstendere er rette, lette og krymper ikke, og derfor velges de ofte i leiligheter og ved ombygging. Tenk også på platetypen. Der det kreves brannmotstand, brukes brannplater. På bad gjelder egne krav til underlaget for membran og flis, så spør flisleggeren eller rørleggeren hvilke plater som passer. Med to lag kan lagene kombineres, for eksempel en standardplate innerst og en mer robust plate ytterst.

1. Oppmåling. Med laser eller vater merkes veggens plassering på gulv, tak og sidevegger, sammen med døråpningen.
2. Skinner. Et tettebånd limes på skinnene. Det skiller veggen fra tak og gulv og demper lydoverføring. Skinnene festes med plugger som passer til underlaget. Ytterstenderne mot sideveggene festes på samme måte.
3. Stendere. Stenderne settes inn i skinnene med en avstand på vanligvis 600 mm, slik at plateskjøtene havner på en stender. Ved døråpninger brukes kraftigere stendere, og det lages en overligger over åpningen.
4. Kabler og forsterkninger. Før platene skrus på, legges kabler, og forsterkninger monteres der det skal henge skap eller TV.
5. Første side og isolasjon. Den ene siden kles, og deretter legges mineralull i hulrommet. Ulla skal fylle hele rommet uten glipper og uten å bli presset sammen.
6. Andre side. Med ett lag kles den andre siden, og så er platearbeidet ferdig. Med to lag skrus et nytt lag på begge sider, med skjøtene forskjøvet i forhold til første lag. Skrueavstanden følger produsentens anvisning, for ytterste lag vanligvis rundt 20 til 25 cm.
7. Sparkling og sliping. Skjøtene fylles med sparkel, papirremse legges inn, og så følger flere strøk og sliping. På utvendige hjørner settes hjørneskinner.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, styres mest av hvor mye som skjer i veggen:

• Vegghøyde: høye vegger trenger bredere eller doble stendere og mer håndtering av plater
• Antall åpninger: hver dør, inspeksjonsluke eller gjennomføring krever forsterkning og nøyaktige utsparinger
• Rommets form: skråtak på loft, nisjer og skjeve tak gir mye tilpasning og kapping
• Plate- og isolasjonstype: brannplater og harde plater er tyngre og vanskeligere å kappe
• Krav til overflaten: en vegg som bare skal males vanlig, krever mindre enn en vegg med sidelys eller blank maling
• Antall lag: to lag betyr dobbelt så mye skruing og mer materiale

En enkel vegg i vanlig romhøyde klarer en håndverksvant person selv. Alt elektrisk arbeid i veggen skal likevel gjøres av en registrert elektrovirksomhet med autorisert elektriker.

1. Merk av veggens plassering med laser på gulv, tak og sidevegger.
2. Lim tettebånd på skinnene og ytterstenderne.
3. Fest skinnene i gulv og tak med plugger som passer til underlaget.
4. Sett inn stenderne med riktig senteravstand, og sjekk at de står i lodd med vater.
5. Forsterk døråpningen og stedene der noe skal henges opp senere.
6. La elektrikeren legge kabler og sette inn bokser.
7. Kle den første siden med plater, legg skjøtene på stender og forskyv dem i forhold til hverandre.
8. Legg mineralull i hulrommet uten glipper og uten å presse den sammen.
9. Kle den andre siden, og senk skruehodene litt under kartongen uten å bryte den.
10. Sparkle skjøtene med papirremse, la tørke, legg flere strøk og slip.
11. Grunn overflaten før maling eller tapet.

• Dårlig festede skinner. Veggen dirrer og sprekker i skjøtene.
• Manglende tettebånd. Lyd og vibrasjoner går via tak og gulv, selv om veggen er isolert.
• Glipper i isolasjonen. Sammenpresset eller for kort kappet ull gir dårligere lyddemping.
• Skjøter på linje. Med to lag må skjøtene i ytterste lag forskyves, ellers er det fare for sprekker.
• Forhastet sparkling. Uten remse eller uten at strøkene får tørke, viser det seg sprekker og skjolder etter maling.
• Glemte forsterkninger. Kjøkkenskap hengt bare i gips er en unødvendig risiko. Forsterkninger monteres før platene, ikke etterpå.

• Veggen står i lodd og har ingen tydelige bølger når du legger en lang rettholt mot den
• Den beveger seg ikke og knirker ikke når du presser med hånden
• Overgangene mot tak, gulv og sidevegger er tettet uten synlige sprekker
• Skjøter og skruer synes ikke etter grunning, heller ikke i sidelys
• Dørkarmen sitter fast, og døren lukker uten å gå tregt
• Med to lag er skjøtene forskjøvet, noe håndverkeren kan bekrefte eller vise med bilder
• Du har bilder eller en skisse av hvor forsterkninger og kabler ligger