Gipsvegg med Knauf Diamant: slagfast og bedre lyddemping

Begge platene er harde gipsplater. Sammenlignet med en vanlig plate er de tyngre per kvadratmeter, har en mer slitesterk overflate og en sterkere kjerne. Forskjellen ligger i hva platen er laget for.

• Diamant fra Knauf er en allsidig hard plate. Den passer der du ønsker bedre lyddemping og en mer robust vegg, for eksempel på soverom, barnerom eller kontor.
• Habito fra Gyproc er enda sterkere og er laget spesielt for innfesting. Ifølge produsenten kan du henge lette og middels tunge ting rett i platen uten å lete etter stenderen. Sjekk nøyaktig bæreevne per festepunkt i produsentens tekniske datablad.

Vet du at veggen skal bære kjøkkenskap, bokhylle eller tyngre teknisk utstyr, bør du vurdere Habito. Skal du bare ha en stillere og mer robust vegg uten stor belastning, holder det som regel med Diamant.

En hard plate gjør ikke underverker alene. Resultatet avhenger av hele oppbyggingen, altså alle lagene sammen. I Norge bygges mange innervegger med trestendere, men i leiligheter og der kravet til lyd er høyt brukes ofte stålstendere. Prinsippene er de samme.

• Stålstendere med topp- og bunnskinner rundt kanten og stående stendere imellom. Avstanden er vanligvis rundt 60 cm (c/c 600 mm). Ved større belastning eller fliser settes stenderne tettere.
• Akustisk tettebånd under alle skinner og stendere som ligger mot gulv, tak og vegger. Båndet demper overføring av vibrasjoner til resten av bygget.
• Mineralull i hulrommet. Ullen tar opp lyd som ellers ville rungt i et tomt hulrom, omtrent som i en tromme.
• Kledning i ett eller to lag på hver side. To lag gir merkbart bedre lydisolering og styrke. Skjøtene i det andre laget forskyves i forhold til det første.

Hvorfor hjelper vekt mot støy? En tung plate settes ikke så lett i svingninger av lyd, og overfører derfor mindre energi til den andre siden. Derfor demper harde plater i to lag med isolasjon prat og TV-lyd tydelig bedre enn en lett vegg.

1. Måle opp hvor veggen skal stå, merke linjen på gulvet og overføre den til taket med laser eller lodd.
2. Lime tettebånd på skinnene, feste dem i gulv og tak, og deretter montere de ytterste stenderne mot veggene.
3. Sette inn stenderne med riktig avstand og montere forsterkede stendere ved døråpninger.
4. Legge opp rør og elektriske føringer i hulrommet, og sette inn forsterkning der tunge ting skal henge hvis systemet krever det for den aktuelle belastningen.
5. Kle den ene siden, legge inn mineralull uten glipper og uten å presse den sammen, og deretter kle den andre siden.
6. Ved dobbel kledning: montere det andre laget med forskjøvne skjøter.
7. Montere hjørnelister, sparkle skjøter og skruehoder etter produsentens system, og tette rundt kanten med elastisk fugemasse.
8. Slipe når sparkelen er tørr, grunne og gjøre overflaten klar for maler.

Skal veggen skjule stigerør eller føringer som du trenger tilgang til senere, planlegger fagfolk også en inspeksjonsluke.

Harde plater er tyngre enn vanlig gips, vanskeligere å skjære og krever skruer laget for denne platetypen. En vanlig gipsskrue går ofte ikke inn i platen eller knekker. Jobben tar derfor lengre tid, og det trengs to personer for å håndtere platene.

Jobben blir mer krevende når det er:

• stor takhøyde og ujevnt tak eller gulv,
• dobbel kledning og høye krav til lyd,
• døråpninger, hjørner, skråtak og tilslutninger mot vinduer,
• mange føringer, stikkontakter og forsterkninger i veggen,
• dårlig adkomst, for eksempel når platene må bæres opp trapper.

Jobben blir enklere når rommet er jevnt, tørt og ryddet, når det finnes en klar plan for føringer, og når det er avtalt på forhånd hvor møbler og skap skal henge.

Alt elektrisk arbeid i veggen skal utføres av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet med autorisert elektriker.

• Manglende tettebånd, eller at veggen er stivt koblet til tak og vegger, slik at lyden går rett gjennom.
• Tomt hulrom eller mineralull med glipper, som mister mye av lyddempingen.
• For stor avstand mellom stenderne, slik at veggen fjærer og skjøtene sprekker.
• For få skruer, skruehoder som ikke er senket, eller vanlige skruer i stedet for skruer til harde plater.
• Stikkontakter rett overfor hverandre på hver side av veggen, som lager et lydhull.
• Stiv tilslutning mot et tak som kan bøye seg. Da må det lages en glidende tilslutning.
• Forhastet sparkling uten nok tørketid, som gir hårfine sprekker.

En erfaren hjemmesnekker kan klare en enkel vegg uten dør i et rom med lav takhøyde. Vær forberedt på tunge plater og mye støv når du skjærer. Elektriske føringer overlater du til en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet.

1. Sjekke produsentens systemoppbygging og hvilke skruer som gjelder for platen du har valgt.
2. Merke veggens plassering på gulv, vegg og tak.
3. Lime på tettebånd og feste skinnene og de ytterste stenderne.
4. Montere stenderne med avstand etter produsentens anvisning og kontrollere dem med vater.
5. Kle den første siden, skjære platene med sag eller kniv med ekstra blader, og bruke støvmaske under skjæring.
6. Legge inn mineralull over hele flaten uten glipper.
7. Kle den andre siden og forskyve skjøtene hvis du bruker to lag.
8. Sparkle skjøter og skruehoder, tette rundt kanten med elastisk fugemasse og la alt tørke godt.
9. Slipe, grunne og male.

• Veggen står loddrett og rett, og fjærer ikke synlig når du trykker på den
• Det er en sammenhengende elastisk fuge rundt hele kanten uten åpninger
• Skruehodene er senket og sparklet over
• Skjøtene er glatte, uten sprekker, bobler eller synlige bånd
• Hjørnene er beskyttet med hjørnelister og kantene er rette
• Døren i veggen går lett, og karmen sitter stødig
• Du har tegning eller bilder av føringer og forsterkninger i veggen
• Stikkontakter og brytere er koblet av en elektriker og sitter ikke rett overfor hverandre