Komprimering av underlag med platevibrator

Både jord og utlagt grus har luft mellom kornene. Legger du stein eller betong rett på et slikt lag, setter kornene seg gradvis under trykk, vann og frost. Resultatet blir søkk, vanndammer, sprukne plater og skjeve kantsteiner. Komprimeringen tar denne setningen på forskudd: vibrasjon og trykk pakker kornene slik at de låser seg i hverandre og laget ikke presses mer sammen.

I Norge kommer frosten i tillegg. Telehiv oppstår når vann i finkornet jord fryser og løfter overflaten. Et godt komprimert underlag av drenerende, knuste masser er en viktig del av forsvaret mot dette. Du trenger komprimering nesten alltid når det bygges noe på bakken som skal tåle belastning:

• Underlag for belegningsstein, gangveier og terrasser på mark
• Innkjørsler og oppstillingsplasser for bil
• Bære- og forsterkningslag under plate på mark
• Tilbakefylling av grøfter etter vann, avløp og kabler og rundt grunnmuren
• Underlag for bod, garasje eller basseng

Det skilles mellom to ting. Formasjonsplanet er bunnen av utgravingen, altså den opprinnelige grunnen du bygger på. Bærelag og forsterkningslag er massene som kjøres inn, som regel knust fjell i ulike fraksjoner. Begge komprimeres, men på ulik måte og med ulikt resultat.

Klargjøring og komprimering av bunnen

Etter gravingen fjernes all matjord, røtter og bløte partier. Matjord komprimeres ikke, fordi den inneholder organisk materiale som brytes ned over tid og synker sammen. Bunnen planeres med riktig fall og kjøres over med plate eller vals. I sand og grus går det greit. I leire og silt virker vibrasjonen dårligere, og våt jord begynner å «pumpe» under platen, den bølger og presser ut vann. Da stoppes komprimeringen. De bløte partiene byttes ut med knuste masser, eller bunnen får tørke opp.

På leire og silt legges som regel en fiberduk (separasjonsduk) før massene kjøres inn. Den hindrer at finstoff fra jorda trenger opp i pukken over tid, noe som gjør underlaget telefarlig og svekker bæreevnen. Der det står fjell i bunnen, er bunnen i seg selv stabil, men overgangen mellom fjell og løsmasser må komprimeres ekstra nøye.

Utlegging og komprimering lag for lag

Massene legges aldri ut i full tykkelse på én gang. De spres i et lag som maskinen klarer å komprimere helt gjennom, og først da kommer neste lag. Med lette plater er det som regel snakk om lag på omtrent 15 til 20 cm. Tyngre reversible plater og valser takler tykkere lag etter produsentens anvisninger. Laget synker litt når det komprimeres, derfor legges massene ut noe høyere enn ferdig høyde.

Hvert lag kjøres i overlappende striper, vanligvis fire til seks ganger. Man begynner ved kantene og jobber seg inn mot midten, i skråninger nedenfra og opp. En erfaren maskinfører kjenner et ferdig komprimert lag på at platen begynner å hoppe, lyden endrer seg og det ikke blir merker i overflaten etter passering. Tyngre maskiner har innebygd komprimeringsmåler som viser dette direkte.

Kanter, hjørner og områder ved ledninger

Platen når ikke helt inn mot vegg, i hjørner eller tett inntil kummer. Disse stedene etterkomprimeres med hoppetusse (vibrostamper), som har liten fot og er lett å styre. Over nylagte rør komprimeres omfyllingen først for hånd eller lett, og den tyngre maskinen settes inn først når overdekningen er stor nok. Underlaget bør gå et stykke ut forbi kanten på den ferdige belegningen, slik at kantsteinen ikke står på en ukomprimert kant.

Hvor lang tid det tar

Selve overkjøringene med platen går raskt. Tiden går mest med til å kjøre inn, spre og fukte massene. En vanlig innkjørsel på noen titalls m² med to til tre lag tar som regel én til to arbeidsdager. Komprimering har ingen tørke- eller herdetid, så neste fag kan begynne med en gang. Har det regnet kraftig eller vært frost i mellomtiden, sjekkes overflaten før arbeidet fortsetter, og den etterkomprimeres ved behov.

På denne siden i prislisten finnes to poster: komprimering med platevibrator og komprimering med vibrovals. Begge prises per m², men de skiller seg i maskin, dybdevirkning og hva slags jobb de passer til.

Lett enveis platevibrator

Går i én retning og snus for hånd. Passer til gangveier, mindre terrasser, komprimering av settesand og vibrering av ferdig lagt belegningsstein med gummi- eller polyuretanmatte under platen. Til tykke pukklag under en innkjørsel er den for svak.

Reversibel platevibrator

En tyngre maskin som går både forover og bakover uten å snus. Den er det vanlige valget for underlag til innkjørsler, parkeringsplasser og plate på mark for eneboliger. Den takler tykkere lag og er grei å jobbe med i trange gårdsrom og langs vegger.

Vibrovals

En gåstyrt duplexvals eller en vals med førersete lønner seg på større, åpne flater: lange innkjørsler, større parkeringsplasser og interne veier. Den har større dybdevirkning og høyere kapasitet per m². Den trenger derimot plass til å snu, adkomst for transport av maskinen, og på små flater forsvinner fordelen. Ved eldre bygninger, svake naboforsterkninger eller ferskt murverk må vibrasjonene vurderes, for både vals og tung plate sender rystelser ut i omgivelsene.

Hoppetusse

Brukes i smale grøfter, hjørner, rundt kummer og i leirholdig jord. Der platen bare vibrerer i overflaten, slår hoppetussen massene sammen i dybden. I praksis kombineres maskinene ofte: flaten med plate eller vals, kantene med hoppetusse.

Når du sammenligner tilbud, lønner det seg å spørre hvilken maskin firmaet bruker, hvor tykt hvert lag blir og om prisen per m² gjelder ett lag eller hele oppbyggingen. Det er den vanligste grunnen til at tilbud som ser like ut, ikke lar seg sammenligne.

Til bære- og forsterkningslag brukes knuste masser med jevn kornfordeling, typisk pukk 0/32 i bærelaget og grovere masser som 0/63 eller kult i forsterkningslaget. Til avretting under belegningsstein brukes settesand eller fin knust masse etter anvisning fra steinprodusenten. Knuste korn har skarpe kanter og låser seg i hverandre. Rund elvegrus og singel ruller bare rundt under vibrasjon og gir aldri et fast lag, derfor hører de ikke hjemme i underlaget for kjørbare flater. Massene bør også være lite telefarlige, det vil si ha lite finstoff.

Hvorfor betyr fuktigheten så mye? Tørre masser er vanskelige å komprimere fordi friksjonen mellom kornene er stor og finstoffet støver bort. Gjennomvåte masser holder på vannet og lar seg ikke presse sammen. Best er lett fuktig pukk: Klemmer du den i hånden, holder den formen uten at det renner vann ut. Om sommeren vannes lagene derfor før komprimering, og etter kraftig regn venter man til vannet har drenert bort.

Frosne masser og frossen bunn komprimeres ikke. Når telen går, setter laget seg, og hele jobben er bortkastet. Vinterarbeid krever derfor at bunnen holdes frostfri, for eksempel med isolasjonsmatter, eller at jobben flyttes til tint årstid.

Dette må være klart før mannskapet kommer

Komprimering er en rask jobb som lett blir forsinket av ting som burde vært avklart på forhånd. Før mannskapet kommer, bør dette være på plass:

• Utgravingen er ferdig i riktig dybde og med riktig fall, og matjorda er kjørt bort
• Alle ledninger i flaten er lagt, omfylt og målt inn (avløp, vann, strøm, drenering, trekkerør for fremtidig utebelysning)
• Masser i riktig fraksjon og mengde er bestilt, med margin for komprimering
• Ferdig høyde og fall er avtalt, helst markert med stikker eller snor
• Det er adkomst for lastebil og maskin, og eventuelt plass til mellomlagring av masser
• Det er vann tilgjengelig for fukting

Hører flaten til et borettslag eller sameie, for eksempel et felles gårdsrom eller en parkeringsplass, må arbeidet avtales med styret i god tid. Det gjelder både tidspunkt, støy og hvor maskiner og masser kan stå.

Hva som påvirker hvor krevende jobben blir

En enkel jobb er en flat, åpen flate med grusig grunn, god adkomst og masser som tippes rett på stedet. Det blir mer krevende når:

• Massene må bæres eller kjøres med trillebår gjennom en smal port eller over hagen
• Flaten har mange hjørner, buer, trinn og gjennomføringer der hoppetussen må inn
• Grunnen er leirholdig eller vannmettet, og bløte partier må skiftes ut eller det må legges fiberduk og drenering
• Det komprimeres i skråning eller i smale grøfter
• Oppbyggingen er tykk og består av flere lag
• Bæreevnen skal dokumenteres med måling
• Det arbeides tett inntil eldre bygninger, og vibrasjonene må begrenses
• Flaten er liten, slik at transporten av maskinen tar stor plass i forhold til selve jobben

Komprimeringen ligger mellom gravingen og alt som kommer oppå, derfor henger flere fag sammen med den. Før den må gravearbeidet og alle tilkoblinger være ferdige. Graver noen seg gjennom et ferdig komprimert underlag i etterkant, forstyrres hele flaten, og den gjenfylte grøften oppfører seg aldri helt som resten. Rørlegger, autorisert elektriker og den som legger drenering bør derfor ha rør og trekkerør på plass før pukken kjøres inn.

Etter komprimeringen kommer setting av kantstein, settesand og belegningsstein, eventuelt forskaling og støping av plate på mark eller asfaltering. Kantstein settes i betong på komprimert underlag, ikke i løs jord. Under plate på mark kommer som regel isolasjon og eventuelt radonsperre eller fuktsperre, og disse krever en jevn og fast overflate uten skarpe stein som stikker opp.

Når det finnes tegninger eller en prosjekterende, er det de som bestemmer lagtykkelser og krav til bæreevne. For belegningsstein til personbil følges ofte produsentens anvisninger for oppbygging, som står i de tekniske databladene.

• For tykt lag på én gang. Overflaten virker fast, men nederst er laget løst. Steinen synker inn i hjulspor etter et år eller to
• Matjord eller røtter ligger igjen. Det organiske materialet brytes ned, og det oppstår lokale søkk i flaten
• Komprimering av tørre eller gjennomvåte masser. Laget når ikke nødvendig fasthet og setter seg ujevnt
• Rund grus i stedet for knuste masser. Underlaget forskyver seg under belastning, og belegningen blir bølgete
• Kantene er ikke etterkomprimert. Kantsteinen vipper ut over tid, og ytterste rad med stein synker
• Manglende fiberduk på leire. Finstoff trenger opp i pukken, bæreevnen svekkes, og flaten løfter seg ved frost
• Tung maskin rett over nylagte rør. Røret kan sprekke eller deformeres, noe du først oppdager når avløpet tettes
• Feil fall allerede i underlaget. Vannet blir stående både under og på belegningen og skader hele oppbyggingen gjennom fryse- og tinesykluser

En mindre flate, som en gangvei i hagen eller en terrasse på mark, kan du komprimere selv med en leid platevibrator. Ikke gi deg i kast med komprimering i dype grøfter, ved grunnmuren på eldre hus eller over ledninger du ikke vet nøyaktig hvor ligger. Be om påvisning av kabler og rør før du graver. En motordrevet plate slipper ut eksos, så bruk den aldri i lukkede rom eller dype groper. Regn med kraftige vibrasjoner og mye støy: hørselvern, solide sko og hansker er nødvendig.

1. Fjerne matjord og røtter, og planere bunnen med et fall på omtrent 1 til 2 % bort fra huset.
2. Kjøre over bunnen med platen og bytte ut bløte og våte partier med knuste masser.
3. Legge fiberduk med god omlegging på leirholdig eller siltig grunn.
4. Legge ut pukk 0/32 i lag etter anvisningen for platen, med lette maskiner som regel høyst 15 til 20 cm.
5. Vanne tørre masser slik at de er fuktige, men ikke drypper.
6. Kjøre hvert lag fire til seks ganger i overlappende striper, fra kantene inn mot midten.
7. Etterkomprimere hjørner og områder langs vegg med hoppetusse eller håndstamper.
8. Kontrollere planhet og fall med rettholt og vater, fylle på i søkk og komprimere på nytt.
9. Vibrere belegningssteinen med gummimatte under platen etter at steinen er lagt og fugesanden kostet ned.

Den enkleste kontrollen er å se og gå. På et godt komprimert underlag blir det ikke skomerker, overflaten fjærer ikke, og en bil som kjører over, lager ikke spor. Planheten kontrolleres med en to meter lang rettholt, og avvikene bør ligge innenfor det steinprodusenten eller prosjekteringen tillater.

For innkjørsler, parkeringsplasser og underlag for plate på mark kan bæreevnen dokumenteres med måling. Det gjøres med statisk platebelastningsforsøk eller en raskere måling med lett fallodd. Resultatet er en deformasjonsmodul som sammenlignes med kravet fra prosjekteringen. Målingen utføres av et geoteknisk firma eller et prøvelaboratorium, og du får resultatet i en rapport. Skal det måles, må det avtales før noe bygges oppå underlaget.

• Matjord og organiske rester er fjernet fra hele flaten
• Massene er av avtalt fraksjon og er knuste, ikke runde
• Antall lag og lagtykkelse følger avtalen eller prosjekteringen
• Overflaten er jevn, uten fotspor og uten fjæring
• Fallet går i dreneringsretningen og stemmer med markeringen
• Kanter, hjørner og områder rundt kummer er etterkomprimert
• Underlaget går ut forbi kanten på den kommende belegningen eller platen
• Ledninger i flaten er uskadde, og plasseringen er tegnet inn
• Rapport fra bæreevnemåling foreligger der det er stilt krav om det