Legging av palisader over 50 cm

Lave palisader under 50 cm brukes mest som kantavslutning. De skiller gangveien fra plenen eller lager et lavt bed. Når palisadene blir høyere, får de en annen oppgave. Jorda bak presser på, den blir tyngre etter regn, og palisaden må tåle dette trykket i mange år uten å vippe.

Høye palisader passer særlig godt til:

• Å jevne ut terrenget rundt et nytt hus i skråning
• Å dele hagen i flere flate terrasser
• Å støtte en fylling ved innkjørsel eller parkeringsplass
• Opphøyde bed og et skille mellom uteplass og kjøkkenhage

Sammenlignet med en vanlig betongmur ser palisader lettere og mer naturlige ut. Blir høyden stor, eller skal det kjøre bil rett bak muren, er det ikke lenger vanlig hagearbeid. Da lønner det seg å la en rådgivende ingeniør vurdere løsningen.

Betongpalisader

Over 50 cm er dette det vanligste valget. De er sterke, tåler frost og fukt godt og trenger nesten ikke vedlikehold. De finnes i flere farger og overflater, ofte med preg av stein eller tre, så du kan tilpasse dem belegningsstein eller fasade.

Armerte palisader

Til høyere murer og større jordtrykk brukes elementer med stålarmering. Armeringen gir mer bæreevne og gjør at elementet ikke så lett knekker under trykk. Om du trenger dem, går fram av produsentens dokumentasjon, eller en ingeniør avgjør det ut fra høyde og belastning.

Trepalisader

De ser naturlige ut, men når de er høye og står i jord hele tiden, varer de klart kortere og må behandles. De passer bedre til dekorative deler av hagen med liten belastning enn til den viktigste støttemuren.

Utseendet er bare en del av valget. Like viktig er jordtypen, hvor stor høydeforskjellen er, hvor mye vann det er i området og om det bare blir plen bak muren eller også en fast flate. Oppgir produsenten en maksimal høyde for elementet som støttemur, bør du holde deg innenfor den.

Slik går en vanlig jobb fram når et firma gjør den:

1. Få påvist kabler og rør i bakken og sette ut linjen med snor og plugger.
2. Grave grøft til fundamentet. Dybden avhenger av palisadenes høyde, jordtypen og belastningen. Produsenter oppgir ofte at omtrent en tredjedel av elementets lengde skal stå i fundamentet.
3. Komprimere bunnen og legge et lag med pukk som også komprimeres. Det reduserer faren for telehiv.
4. Lage en seng av betong og sette palisadene en etter en i fersk betong.
5. Kontrollere høyde, linje og loddrett fortløpende med vater og snor, gjerne også med laser.
6. Støpe også på baksiden, slik at palisadene blir en fast enhet.
7. La betongen herde slik produsenten anbefaler, som regel noen dager, før det fylles igjen.
8. Legge drensrør, fiberduk og drenerende masse bak muren og komprimere i lag.
9. Tilpasse arealene rundt, for eksempel belegningsstein, trapper eller plen.

Grenser palisadene mot belegningsstein, strøs og kostes til slutt sand ned i fugene.

Hvorfor begynner høye palisader noen ganger å vippe etter noen år? Nesten alltid skyldes det vann eller et svakt fundament. Jord som er gjennomvåt etter regn er tyngre og presser mye mer på muren enn tørr jord. Har vannet ingen vei ut, øker trykket, og grunnen blir gradvis bløt. I Norge kommer i tillegg tele: vann som fryser i grunnen kan løfte og skyve palisadene ujevnt.

Derfor fylles det ikke igjen med den samme jorda som ble gravd ut. Det brukes pukk eller knust stein som slipper vannet gjennom, og et drensrør nederst som leder vannet dit det kan renne trygt bort. Fiberduken skiller steinmassen fra jorda, så den ikke tettes igjen over tid. Terrenget over muren bør ha et lite fall bort fra den, ikke mot den.

Like viktig er det å komprimere i lag. Fylles alt på en gang, setter massen seg senere, regnet trekker inn, og palisadene får et ujevnt trykk.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor omfattende, varierer mye fra tomt til tomt. Det går lettere på flatt og tilgjengelig terreng der en minigraver og betongbil kommer fram, med fast og stabil grunn og en kort, rett linje.

Det blir vanskeligere ved:

• Bratt skråning og stor høydeforskjell
• Dårlig adkomst, der materialene må bæres eller trilles
• Våt grunn, leire eller oppfylte masser
• Buer, trapper og tilpasning mot belegningsstein eller murer
• Kabler og rør nær grøfta og store mengder masse som må kjøres bort
• Biltrafikk bak muren, som krever en kraftigere løsning

Å gjøre dette selv anbefales ikke ved denne høyden. Det er en bærende konstruksjon, og feil viser seg ofte først etter år, når muren begynner å bevege seg sammen med jorda.

• For grunn grøft eller for lite betong i fundamentet, så palisadene vipper
• Manglende drenering og tilbakefylling med jord i stedet for pukk
• Gjenfylling før betongen har herdet
• Støping i kulde uten beskyttelse
• Unøyaktig setting som ser dårlig ut og gir ujevn belastning
• Undervurdert jordtrykk ved en høyde som burde vært vurdert av en ingeniør
• Palisader beregnet for lavere bruk satt inn i en høy støttemur

Når jobben er ferdig, bør du gå langs hele muren og se etter disse punktene:

• Palisadene står loddrett, og overkanten holder avtalt høyde eller et jevnt fall
• Linjen er rett, uten elementer som stikker ut eller har sunket
• Det er ingen store glipper mellom palisadene der jord kan renne ut
• Betongen i fundamentet er hel, uten synlige hulrom
• Det er drenerende masse og drensrør bak muren, med et tydelig utløp
• Terrenget over muren har fall bort fra palisadene
• Elementene har ikke sprekker eller avskallinger
• Overgangen til belegningsstein, trapper og plen er ryddig og stabil
• Du har fått informasjon om materialene og produsentens anbefalinger

Senere holder det å se over muren av og til, særlig etter kraftig regn og etter vinteren: om den vipper, om det kommer sprekker og om drensrøret leder bort vannet.