Setting av palisader opptil 50 cm

En kantstein skiller bare belegningsstein fra plen. En palisade tar også opp en liten nivåforskjell, for eksempel et opphøyd bed, en trappetrinnsovergang ved terrassen eller kanten av en slak terrengbølge. Opptil 50 cm er en praktisk høyde i en vanlig hage: palisaden holder på jorda, ser ikke tung ut og krever ingen kompliserte beregninger.

Husk at en del av palisaden alltid står i bakken. En palisade på 50 cm viser derfor mindre over terrenget, omtrent to tredjedeler av lengden. Skal du ta opp en brattere skråning, eller skal det stå bil eller tung last bak palisaden, er det i praksis en støttemur. Den bør vurderes av fagfolk og trenger som regel et dypere fundament, ofte i betong.

Betongpalisader tåler mest. De tåler frost, fukt og trykk fra jord, og godt satt står de i mange år. De finnes i grått og i farger, og med overflate som ligner stein eller tre. I skråninger, rundt huset og langs innkjørselen er betong det naturlige valget.

Trepalisader ser naturlige ut og er raske å montere. Tre i jord blir likevel før eller senere angrepet av fukt og råte, også når det er impregnert. De passer best som pyntekant rundt bed, ikke til å holde på jord.

Palisader i plast og kompositt er lette, råtner ikke og trenger nesten ikke vedlikehold. De er derimot mindre sterke, så de egner seg til å skille flater visuelt, ikke til å ta opp terreng.

En enkel tommelfingerregel: jo mer trykk palisaden skal tåle, jo mer grunn er det til å velge betong og sette den i betong.

1. Stikke ut linjen. Med snor og plugger markeres traseen og høyden på overkanten. Til buer kan du bruke en hageslange eller markeringsspray.
2. Grave ut. Grøfta graves så dyp at det blir plass til bærelag, settelag og den delen av palisaden som skal stå i bakken. Vanligvis betyr det minst en tredjedel av lengden pluss bærelaget.
3. Bærelag. I bunnen legges grus eller knust stein, som komprimeres godt. Dette laget bærer vekten og drenerer samtidig bort vann.
4. Settelag. Ved lette kanter holder det med et komprimert grusunderlag. I skråning, ved større belastning eller i bløt jord settes palisadene i betong, som regel jordfuktig betong.
5. Sette palisadene. Palisadene settes én og én etter snora og justeres med gummiklubbe. Loddrett, rett linje og høyde kontrolleres underveis med vater eller laser.
6. Støtte bak og drenering. På siden der jorda skal ligge, støttes palisadene med betong, og bak dem fylles drenerende grus. I vått terreng legges også et drensrør.
7. Fylle igjen og tilpasse. Til slutt fylles grøfta igjen, jorda komprimeres lett, og overgangen mot plen, bed eller belegningsstein gjøres ferdig.

Hvorfor så mye oppmerksomhet på underlaget? Bakken fryser om vinteren, og om våren er den full av vann. Telehiv er en reell utfordring i store deler av Norge. Er underlaget ikke fast og drenerende, begynner palisadene ofte å lene seg allerede etter første vinter.

En rett linje på flat tomt med fast grunn, der du kommer til med trillebår og materialer, går raskest. Disse forholdene gjør jobben mer krevende:

• Skråning der palisaden skal holde på jord, som krever betong og støtte bak
• Buer og varierende høyde, der hver palisade må justeres for seg
• Leirholdig eller vassjuk jord, som trenger dypere bærelag og drenering
• Røtter, stein eller gamle betongfundamenter i grøfta
• Dårlig adkomst til tomta og mye masse som må kjøres bort
• Kabler og rør i traseen, som må påvises før du graver

Treffer du en strømkabel når du graver, skal du stoppe arbeidet med en gang og holde deg unna. Kontakt nettselskapet. Er det fare for liv eller brann, ring 112 eller 110. Kjenner du gasslukt, gå bort fra stedet og ring 112.

En lav kant på flatt terreng klarer du fint selv. Skal palisaden holde på en skråning, står den ved innkjørselen, eller skal tunge maskiner kjøre over den, bør du overlate jobben til en fagperson.

1. Be om påvisning av kabler og rør i traseen før du graver.
2. Stikke ut linjen med snor på plugger og sette høyden på overkanten.
3. Grave en grøft med plass til bærelag, settelag og minst en tredjedel av palisaden.
4. Fylle i grus og komprimere med håndstamper eller en leid vibroplate.
5. Blande jordfuktig betong etter produsentens anvisning og legge ut settelaget.
6. Sette den første palisaden, kontrollere den med vater og sette de neste tett inntil.
7. Justere hver palisade etter snora med gummiklubbe.
8. Legge betong som støtte på baksiden og la den herde så lenge produsenten anbefaler.
9. Fylle drenerende grus bak palisadene, deretter jord, og komprimere lett.

• Dårlig komprimert underlag. Palisadene setter seg ujevnt, og linjen begynner å bølge.
• For grunt satt. En kort del i bakken holder ikke mot trykket fra jorda, og palisadene lener seg ut.
• Manglende drenering. Vann bak palisaden trykker, fryser om vinteren og presser den gradvis ut.
• Feil materiale. Tre eller plast i en skråning der betong hører hjemme.
• Ingen støtte bak. Palisadene står bare i grus selv om de holder på jord.
• Linjen ble ikke kontrollert. På en lengre strekning synes selv et lite avvik godt.

• Linjen er rett eller har en jevn bue slik det ble avtalt
• Overkantene ligger i samme høyde eller i avtalt fall, uten trinn mellom palisadene
• Palisadene står loddrett og beveger seg ikke når du presser på dem med hånden
• Der palisaden holder på jord, er det betongstøtte og drensgrus på baksiden
• Fugene mellom palisadene er jevne
• Overgangen mot belegningsstein, plen eller bed er ren og uten hull
• Vann blir ikke stående bak palisaden etter regn
• Området er ryddet og overskuddsmasse kjørt bort