Bygging av terrasse i tre eller kompositt

Posten for montering av terrasse i tre eller kompositt omfatter utmåling av flaten, montering og avretting av bjelkelaget på et ferdig underlag, montering av terrassebord med skruer eller skjulte klips, kapping av bord til riktig lengde og montering av avslutningslister og endebord. Kontroll av fall og fuger er også med.

Normalt inngår ikke graving, pukklag og komprimering, fundamenter, selve terrassebordene og bjelkene som materiale, trapper, rekkverk, pergola eller oljing av treverket. Dette arbeidet og materialet beregnes separat. Ved befaringen lønner det seg å få skrevet i tilbudet nøyaktig hva som er med og hva som ikke er det.

Det kreves ingen særskilt godkjenning for å bygge en vanlig terrasse, men velg gjerne et registrert foretak som gir skriftlig tilbud og garanti på arbeidet og kan vise referanser med samme materiale.

En terrasse bygges oftest når huset er ferdig, når hagen opparbeides, ved hytta, rundt et basseng eller når en gammel, sprukken betongterrasse skal erstattes. Før du bestiller, er det lurt å ha svar på disse spørsmålene:

• hvilken høyde terrassen skal ha i forhold til dørterskelen og terrenget, så det ikke blir et trappetrinn ved inngangen,
• hvor vannet fra terrassen og fra takrennen over skal renne,
• hvilket underlag bjelkelaget skal stå på: pukk, punktfundamenter, skruefundamenter, føtter eller betong,
• om noe skal festes i terrassen, for eksempel pergola, markise eller rekkverk,
• om bordene skal gå på langs eller på tvers av huset og hvor terrassen sees mest fra.

Pergola, rekkverk eller tak skal ikke festes bare i terrassebordene eller bjelkene. Slike elementer trenger egne fundamenter eller forankring i husets bærende konstruksjon, og det må være avklart før bjelkelaget bygges.

Impregnert furu og andre bartrær

I Norge er trykkimpregnert furu det vanligste valget, ofte også royalbehandlet. Det er rimelig, men bjelker nær bakken trenger kraftigere beskyttelse enn bordene over. Sibirsk lerk er hardere, harpiksrik og holder lenge med jevnlig vedlikehold. I sola blir treet grått, noe som er naturlig, og olje bremser bare prosessen. Ubehandlet gran passer ikke til terrasser. Eik er slitesterk, men dyrere og kan avgi garvesyre som gir flekker på betong under.

Varmebehandlet og modifisert tre

Varmebehandlet tre, for eksempel furu eller ask, er behandlet ved høy temperatur. Det tar opp mindre vann og beveger seg mindre. Ulempen er at det blir sprøere, så bordene forbores og skal ikke brukes som bærende konstruksjon. Det finnes også modifisert tre utviklet i Norge, som Kebony, som er formstabilt og holdbart, men dyrere.

Eksotiske treslag

Bangkirai, ipe, massaranduba og cumaru er svært harde og holdbare, men dyrere og tyngre å bearbeide. De krever nesten alltid forboring og rustfrie skruer av god kvalitet. Spør gjerne etter sertifisering av opprinnelsen, for eksempel FSC eller PEFC.

Kompositt

Kompositt er et materiale av tremel og plast. Det flises ikke opp, trenger ikke olje, og fargen holder seg bedre. På den annen side utvider det seg mye med varme, blir varmere i sol, og mørke farger kan bli ubehagelig varme for bare føtter en solrik sommerdag. Massive profiler er sterkere og gir mindre etter, hule profiler er lettere og billigere, men mer utsatt for slag og krever tettere bjelkelag. For kompositt gjelder at bjelker, klips og skruer skal komme fra produsentens system, ellers kan garantien bortfalle.

En terrasse blir aldri bedre enn underlaget. På bakken fjernes vanligvis matjorden, det legges en fiberduk mot ugress og et komprimert lag pukk. Oppå plasseres betongheller, punktfundamenter eller justerbare føtter som bjelkelaget hviler på. Bjelkene må ikke ligge direkte på jord eller i våt pukk. Luft må kunne strømme under dem, ellers blir treet fuktig og kompositten deformeres.

Bjelkelaget kan være av tre, kompositt eller aluminium. Trebjelker skal være av holdbart, beskyttet virke. Aluminium er dyrere, men råtner ikke og er rett. Bjelkeavstanden bestemmes av produsenten av bordene. For komposittsystemer oppgir produsentene oftest maksimalt rundt 35 til 40 cm, for privat bruk ofte 30 cm og for offentlige områder enda mindre. For tre avhenger det av bordtykkelsen og ligger vanligvis rundt 40 til 60 cm.

Hele terrassen bygges med et fall på omtrent 1 til 2 % ut fra huset, slik at vann ikke blir stående på bordene. Riflede bord legges slik at vannet renner langs riflene, ikke på tvers.

På grunn av telen er fundamenteringen ekstra viktig. På telefarlig grunn, som leire og silt, kan fundamenter som ikke står frostfritt eller på drenerende masse, løftes om vinteren og gjøre terrassen skjev.

1. Måle ut terrasseflaten, bestemme høyden ut fra terskelen og retningen på fallet.
2. Fjerne matjord, komprimere grunnen, legge fiberduk og legge ut og komprimere pukklaget.
3. Plassere heller, fundamenter eller justerbare føtter i et rutenett som passer bjelkeavstanden.
4. Legge bjelkene eller aluminiumsprofilene, rette dem av med riktig fall og binde dem sammen.
5. Holde avstand mellom bjelkelaget og fasaden, komposittprodusenter oppgir minst rundt 10 mm.
6. Doble bjelkelaget langs kantene og ved bordskjøter, slik at hver bordende får eget opplegg.
7. La komposittbordene akklimatisere seg på stedet før montering etter produsentens anvisning.
8. Montere startprofilen eller første bord og arbeide fra huset og utover.
9. Feste bordene med klips eller rustfrie skruer, forbore i tre og harde treslag.
10. Holde fuger mellom bordene og ved endene etter materiale, bordlengde og temperatur ved monteringen.
11. Kappe kantene i linje og dekke endeved med lister slik at luftingen under terrassen er fri.
12. På treterrasse påføre olje, gjerne også på undersiden og kappflatene før bordene legges.

Tre beveger seg med fukt, kompositt med temperatur. Fugen mellom bordene er derfor ingen pynt, men plassen materialet utvider seg i og der vannet renner bort. For tre lar man vanligvis være langsgående fuger på rundt 5 til 8 mm, avhengig av bordets bredde og fuktighet. For kompositt bestemmes fugen ofte av klipsene, og de skal ikke presses sammen. Ved bordender og mot vegger lar man være bevegelsesrom etter produsentens tabell, for kompositt mot fasade oftest minst rundt 20 mm.

Skruene skal være rustfrie. Forsinkede skruer brytes ned i eik og enkelte eksotiske treslag og gir mørke flekker. Ved sjøen bør du velge en høyere rustfri kvalitet, fordi salt luft angriper svakere materialer raskere. I hvert kryss mellom bord og bjelke settes normalt to skruer, med avstand til kant og ende så treet ikke sprekker. I kompositt bores hullene større enn skruens diameter, og skruene trekkes ikke til med makt. Skruehodet skal ligge i flukt med overflaten. Skjulte klips gir et rent uttrykk, men det blir mer arbeid å bytte et enkelt bord.

• bjelkelag rett på bakken eller gresset: treet blir fuktig og råtner nedenfra, kompositten blir bølgete,
• uten fall: vann blir stående, treet gråner ujevnt og om vinteren dannes is,
• for glissent bjelkelag: bordene gir etter, sprekker og hule profiler knekker,
• mangler bevegelsesrom: om sommeren bukter bordene seg og presser mot husveggen,
• stengt lufting: endebord helt ned til bakken lukker rommet, og fukten blir værende under terrassen,
• ubehandlede kappflater: bordenden suger raskest opp vann og begynner å sprekke og råtne,
• vanlige forsinkede skruer: ruster, knekker og gir flekker,
• terrasse rett under terskelen uten drenering: regnvann når døren og veggen,
• bordskjøt uten dobbelt opplegg: endene reiser seg og du snubler.

Det skjer ofte at en terrasse ser perfekt ut det første året, og at problemene først viser seg etter den andre vinteren. Som regel skulle bjelkelaget ha ligget høyere over terrenget, og luftingen mangler. Derfor lønner det seg å se under terrassen ved overtakelsen, ikke bare på overflaten.

Mest trøbbel blir det der terrassen møter huset. Mellom bjelkelag og fasade lar man være en avstand, slik at tre eller kompositt ikke ligger an mot kledning, isolasjon eller puss. Ved trekledning er det viktig at underkanten av kledningen ikke kommer så nær terrassebordene at den suger opp vann og spruttvann. Vann fra bordene skal ikke renne mot grunnmuren, derfor går fallet alltid ut fra huset.

Mangler det takrenne over terrassen, faller regnet fra taket i én stripe, og bordene der eldes mye raskere. Løsningen er en takrenne eller en drenert grusstripe langs huset. Ved døren tilpasses høyden slik at det blir noen centimeter mellom bord og terskel, så vannet ikke når inngangen ved kraftig regn.

Kantene på terrassen avsluttes med endebord, list eller et utstikk av bordene. Utstikket etter siste bjelke skal være lite, produsenter av komposittsystemer oppgir maksimalt rundt 5 cm, ellers bøyer kanten seg når du tråkker på den. Trapper bygges på egen konstruksjon med lik trinnhøyde, ikke på frittstående utstikkende bord.

Arbeidet blir enklere med:

• et plant, komprimert og ferdig forberedt underlag,
• en enkel rektangulær form uten vinkler,
• bord i en lengde som passer terrassens mål med få kapp,
• bjelkelag og klips i system fra samme produsent,
• god adkomst og plass til kapping.

Arbeidet tar lengre tid ved:

• riving av en gammel terrasse eller belegning,
• store høydeforskjeller og behov for høyt bjelkelag,
• søyler, sluk, lyssjakter og trær som skal passeres,
• diagonal legging og mønstre med vekslende retning,
• harde eksotiske treslag som må forbores i hvert festepunkt,
• integrert belysning og trapper etter mål.

Undersøk med kommunen om terrassen din må søkes om eller kan bygges uten søknad, særlig hvis den er høy, har tak eller ligger nær nabogrensen. På balkonger og terrasser i boligsameier og borettslag må du i tillegg ha godkjenning fra styret.

Gå over hele flaten og kjenn etter om noe bord gir etter eller knirker. Legg et vater på tvers og på langs av terrassen, fallet skal gå ut fra huset. Hell ut en bøtte vann ved døren og se hvor det renner. Se på fugene, de skal være like brede og rette. Skruene skal sitte på linje og i flukt med overflaten. Se inn under terrassen fra siden og sjekk at bjelkelaget ikke ligger på bakken og at lufta kan strømme.

Sjekkliste ved overtakelse

• bordene gir ikke etter og knirker ikke, heller ikke ved kantene,
• fallet går ut fra huset og vannet blir ikke stående,
• fugene mellom bordene er jevne,
• mot fasaden og ved endene er det bevegelsesrom etter produsentens anvisning,
• hver bordskjøt har eget opplegg i bjelkelaget,
• skruene er rustfrie, forsenket og sitter på rad,
• bjelkelaget ligger ikke på bakken, og det er lufting under terrassen,
• kappflater i tre er behandlet med olje eller voks,
• firmaet har gitt informasjon om materiale, garanti og vedlikehold.

En treterrasse vaskes med vann og terrassevask, med kost langs fibrene, og oljes i tynne lag når den har tørket. Ikke olje i direkte sol. Vanligvis gjøres det én til to ganger i året, oftest om våren og høsten. Kompositt holder det å vaske med vann og et mildt middel, og fettflekker fra grillen fjernes så raskt som mulig. Løv og skitt fjernes jevnlig fra fugene, slik at vannet kan renne unna.

I NUMIQ-prislisten er montering av terrasse i tre eller kompositt oppført som arbeid per m² inkludert småforbruk, uten terrassebord, bjelker og annet hovedmateriale. Veiledende pris for arbeidet er rundt 825 kr per m². Prisene varierer mellom regioner og steder, i Oslo-området og de store byene er de ofte høyere.

Prisen påvirkes av terrassens form, antall kapp og hjørner, hindringer som må passeres, treslagets hardhet og behovet for forboring, festemetode og høyden på bjelkelaget. En liten terrasse med trapper og vinkler blir dyrere per kvadratmeter enn et stort rektangel. Graving, pukklag, fundamenter og komprimering beregnes separat. Prisene for dette finner du i artiklene Settelag for belegningsstein og Komprimering av underlag med platevibrator. Vurderer du belegningsstein i stedet for terrassebord, se Belegningsstein og kantstein.

Hva holder lengst, tre eller kompositt?

Massiv kompositt av god kvalitet og harde eksotiske treslag er blant de mest holdbare løsningene. Også lerk, modifisert tre og godt impregnert furu holder lenge med riktig montering og vedlikehold. Levetiden avgjøres likevel mer av underlag, lufting og bjelkelag enn av selve bordene.

Kan terrassen legges rett på en betongplate?

Ja, bjelkelaget kan legges på eksisterende betong hvis platen har fall og vannet renner av. Under bjelkene legges klosser eller føtter, slik at de ikke ligger i vann og lufta kan strømme under.

Hvorfor har komposittbordene buktet seg om sommeren?

Som regel mangler det bevegelsesrom ved bordendene og mot veggen, eller klipsene er presset sammen. Kompositt utvider seg mer enn tre i varme og trenger det frie rommet som står i produsentens tabell.

Må en treterrasse oljes?

Olje beskytter treet mot uttørking, sprekker og rask gråning. Uten olje blir treet grått i løpet av omtrent et år og sprekker mer. Filmdannende lakk anbefales ikke, fordi treet under en skadet lakkflate brytes raskere ned.

Hvor høyt over bakken skal terrassen ligge?

Så høyt at det er plass til lufting under bjelkelaget og at bjelkene ikke ligger i fukt. Samtidig skal terrassen ligge litt under dørterskelen, slik at vannet ikke renner mot inngangen. Den nøyaktige høyden avgjøres av oppbyggingen av underlaget og høyden på det valgte bjelkelaget.

Kan jeg bygge terrassen selv?

En handy hobbysnekker med nøyaktig verktøy klarer det, hvis bjelkeavstand, fall, fuger og produsentens anvisninger følges. Flest feil oppstår i underlaget og ved avretting av bjelkelaget, så det er der du bør bruke mest tid.

Hvor mange skruer og hvor mye materiale trengs per kvadratmeter?

Det avhenger av bordbredden og bjelkeavstanden. Med to skruer i hvert kryss mellom bord og bjelke blir det normalt rundt 20 til 40 skruer per m², flere med smale bord og tett bjelkelag. Til nettoflaten for bordene legges et kappsvinn, ved enkel form vanligvis noen prosent og ved komplisert form mer.