Flikking av vegger (Rimano, Rotband)

Forskjellen ligger først og fremst i hvor stor og dyp skaden er, og i hvilket miljø veggen står.

• Vanlig flikking med gipspuss gjøres på mindre partier i tørre rom: hull etter plugger, avslåtte hjørner, gjenfylte spor etter elektriker og grunne slagskader. Gipspuss er lett å trekke ut, herder raskt og kan glattes pent, så veggen er nesten klar for sparkel eller maling.
• Grov flikking blir aktuelt når pussen har sluppet helt inn til murverket, når en større flate eller et tykkere lag skal bygges opp, eller når du reparerer kalksementpuss som gips ikke passer på. Da jobbes det i flere lag, ofte med utfylling av hull med mørtel eller murstein først.

Høyden spiller også inn. Flikking nede ved gulvet er en annen jobb enn reparasjon under taket i et høyt, eldre rom, der det trengs stillas eller et stødig rullestillas.

Det er ikke bare det som står på hylla i butikken som avgjør valget. Reparasjonsmassen bør ligne den opprinnelige pussen og tåle miljøet veggen står i.

• Gipspuss hører hjemme innendørs i tørre rom: stue, soverom og gang. Den kan legges i et ganske tykt lag på én gang, og nøyaktig lagtykkelse står på sekken. Den passer ikke utendørs, på fuktig murverk eller der vann treffer veggen direkte.
• Kalksementpuss tåler fukt bedre og kan brukes både inne og ute. Den egner seg i kjellere, tekniske rom, på grunnmur og sokkel, ved reparasjon av gammel kalkpuss og kalksementpuss og overalt der det senere skal flislegges. Den tørker derimot saktere, og tykke lag må bygges opp gradvis.

Hvorfor betyr dette noe? Gips og sementbaserte materialer går ikke alltid godt sammen. I praksis skjer det ofte at noen flikker en fuktig kjellervegg med gips, og etter noen måneder sveller reparasjonen og faller av. Kalksementpuss skal heller ikke legges oppå gips. Er du usikker på hva den gamle pussen består av, spør en håndverker eller gjør en liten prøve på et lite synlig sted.

1. Vurdere veggen. Ved å banke lett på pussen finner man partier som høres hule ut og sitter løst. Disse fjernes helt inn til fast underlag, ellers faller reparasjonen av sammen med dem.
2. Rengjøre. Støv, rester av gammel maling, fett og løse korn fjernes. Gamle plugger og spiker trekkes ut av hullene.
3. Fylle dype partier. Store hull og lommer i murverket fylles først med mørtel eller biter av stein, slik at pussen ikke må bygge bro over et tomrom.
4. Prime. Et sugende underlag forsterkes og jevnes ut med primer. Glatt betong trenger som regel en heftgrunn, ellers sitter ikke pussen. Type primer velges etter anbefalingen fra pussprodusenten.
5. Legge på massen. Massen legges på med murskje eller pussebrett og trekkes av med rettholt i plan med veggen rundt. Ved grov flikking jobbes det i lag, og hvert nye lag legges først når det forrige har satt seg.
6. Hjørner og overganger. Skadde hjørner forsterkes med hjørneprofil. I overgangen mellom to ulike materialer, for eksempel tegl og betong, legges det inn et armeringsnett av glassfiber i pussen, som reduserer faren for sprekk.
7. Glatte og tørke. Gipspuss kan glattes helt jevn når den har satt seg. Kalksementpuss trenger lengre tid. Som en grov tommelfingerregel regnes det omtrent én dag per millimeter lagtykkelse, men nøyaktige tider står hos produsenten og avhenger av temperatur og lufting.

Hvor krevende flikkingen er, og dermed hva den koster, kan variere mye mellom to vegger som ser like ut. Det som særlig gjør jobben lengre og dyrere:

• Dype skader som krever flere lag
• Mange små, spredte partier i stedet for én sammenhengende flate
• Hjørner, vindussmyg, buer og områdene rundt dørkarmer
• Arbeid i høyden, under taket eller i trappeoppgang
• Forvitret, smuldrende puss som må bankes ned først
• Fuktig murverk som må tørkes ut, eller der årsaken til fukten må løses før reparasjonen
• Møblert bolig der møbler og gulv må dekkes til

Et tomt rom, en tørr og fast vegg og sammenhengende partier gjør det derimot mulig å jobbe raskt og ryddig.

• Puss på løst underlag. Blir det liggende et hult, gammelt lag under reparasjonen, sprekker eller faller flikken av sammen med det senere.
• Droppet priming. Sugende tegl eller lettbetong trekker vannet for raskt ut av pussen, og massen rekker ikke å herde riktig.
• Gips på fuktige steder. Ved fuktig murverk eller lekkasje må årsaken løses først. Først da gir det mening å reparere pussen.
• Maling på våt flikk. På et parti som ikke har tørket, blir malingen flekkete, misfarget eller flasser av.
• Tetting av konstruksjonssprekker. Skrå sprekker fra hjørnene på vinduer og dører, eller sprekker som åpner seg igjen etter reparasjon, kan skyldes bevegelser i konstruksjonen. En slik sprekk bør vurderes av en rådgivende ingeniør først, puss alene løser den ikke.

Hull etter plugger, mindre slagskader eller et grunt spor i et tørt rom klarer du fint selv. Til store flater, tykke lag og arbeid under høyt tak er det lurt å bruke en murer.

1. Trekke ut plugger og spiker, banke lett for å finne løse partier og fjerne dem inn til fast underlag.
2. Børste av stedet med en kost eller støvsuge det.
3. Stryke på primer etter anbefalingen fra pussprodusenten og la den tørke.
4. Røre ut bare så mye gipspuss i rent vann som du rekker å bruke før den begynner å herde.
5. Presse massen inn i hullet og trekke den av med pussebrett eller rettholt i plan med veggen.
6. La det første laget sette seg på dype steder og fylle på med et nytt lag.
7. Glatte partiet når det har satt seg, la det tørke helt og først deretter sparkle eller male.

Sjekk den ferdige flikkingen helst i sidelys, for eksempel med en lommelykt holdt inntil veggen. Da ser du hver ujevnhet som malingen ellers ville avslørt senere.

• Reparerte partier høres ikke hule ut når du banker på dem
• Flikken ligger i plan med veggen rundt, og med rettholt ser du verken kant eller grop
• Hjørnene er rette og hele
• Det er ingen hårfine sprekker eller blærer i reparasjonen
• Det er lagt inn armeringsnett i overganger mellom ulike materialer
• Materialet passer til miljøet, og det er ikke brukt gips i fuktige rom eller utendørs
• Håndverkeren har fortalt deg når veggen kan sparkles eller males