Finpuss med kalksementmørtel

Mørtelen består av kalk, sement og svært fin sand. Kalken gjør pussen litt elastisk og dampåpen, slik at fukt kan vandre ut gjennom veggen. Sementen gir styrke. Kornet er fint, vanligvis rundt en halv millimeter, og laget er tynt, som regel noen få millimeter etter produsentens anvisning. Finpuss retter derfor ikke opp store ujevnheter. Den jobben gjør grunnpussen under.

Ikke bland det sammen med stukkatur. Gesimser, takrosetter og ornamenter i tak er eget håndverk. Her handler det om et vanlig, fint pusslag over hele vegg- eller takflaten.

Finpuss innendørs passer i stue, soverom, gang, kjøkken og vaskerom. Den passer også på bad med god ventilasjon, så lenge veggen ligger utenfor våtsonen. Viktigst er en glatt, jevn overflate som maling fester godt til. Rundt dusj og badekar må veggen ha membran og fliser, fordi puss alene ikke er vanntett.

Finpuss utendørs må tåle regn, frost, sol og stadige vekslinger mellom frost og tining, noe norsk klima byr på i rikelig mengde. Bruk en mørtel som produsenten tydelig merker for utvendig bruk. Arbeid på fasade og grunnmur er mer krevende. Det trengs stillas, du må følge med på værmeldingen, og detaljene ved vinduer, vannbrett og sokkel må gjøres nøye.

1. Kontrollere underlaget: grunnpussen skal være fast, tørr, støvfri og godt herdet. En grov tommelfingerregel er omtrent ett døgn per millimeter grunnpuss, men det er produsenten som angir riktig tid.
2. Banke løs gammel puss, fjerne gamle malingslag og fett og reparere sprekker.
3. Vanne eller prime underlaget, slik at det ikke suger vannet for fort ut av den ferske pussen.
4. Dekke til vinduer, gulv og installasjoner. Ute: sette opp og sikre stillaset.
5. Blande mørtelen etter anvisningen på sekken, med samme mengde vann i hver sekk.
6. Legge på et tynt lag med stålbrett, for hånd eller med maskin.
7. Når overflaten har satt seg litt, filse eller svampe den til et jevnt utseende.
8. Beskytte den ferske pussen mot sol, trekk, frost og regn til den har herdet.

Håndpuss passer på mindre flater, i eldre hus og der det er mange hjørner og åpninger. Maskinpuss går raskere og lønner seg på store, rette flater i nybygg. Den siste finishen gjøres likevel alltid for hånd.

Finpuss hører hjemme på mineralsk grunnpuss, altså kalksement- eller kalkpuss. Teglvegg med grunnpuss er det enkleste tilfellet. Leca og lettbetong suger mye vann og må forvannes eller primes godt. I skjøter mellom ulike materialer, for eksempel mellom murblokker og et støpt dekke, legges et armeringsnett av glassfiber inn i grunnpussen, slik at det ikke kommer sprekker senere. Glatt betong trenger først en heftbro, ellers fester pussen dårlig.

Kalksementpuss skal ikke legges på gipspuss, fordi materialene ikke fungerer sammen. Finpuss er dessuten laget for murte og støpte vegger. På gipsplater og trevegger, som er vanlig i norske hus, brukes sparkel i stedet.

Tilstanden på underlaget betyr mest. Rett, ren og herdet grunnpuss gir en rask jobb. Gammel, løs eller sprukken puss betyr banking, reparasjoner, priming og noen ganger armeringsnett. I tillegg spiller dette inn:

• Størrelse og form på flaten, fordi en stor, rett vegg går raskere enn små rom med mange hjørner
• Høyden, siden tak og høye rom krever rullestillas
• Antall vinduer, dører, smyg og hjørnelister
• Ute: stillas, beskyttelsesnett og venting på riktig vær
• Om en møblert bolig må dekkes grundig til og ryddes etterpå

Ofte blir finpussen lagt på grunnpuss som ikke har herdet nok. Grunnpussen krymper fortsatt, og det dukker opp fine hårsprekker i overflaten. En annen klassiker er at pussen tørker for fort, for eksempel i direkte sol, i trekk eller fordi varmen står på fullt rett etter pussingen. Da rekker ikke sementen å herde skikkelig, og overflaten støver eller sprekker. Mørtelen bør vanligvis brukes ved omtrent +5 til +25 °C, men sjekk produsentens verdier.

Det går også galt når priming på sugende underlag blir hoppet over, når laget er så tykt at det sprekker, eller så tynt at ujevnhetene skinner gjennom. Mange maler også for tidlig. Veggen må tørke helt, noe som vanligvis tar noen uker, ellers blir det flekker eller malingen flasser. Ute oppstår skader når det pusses rett før regn eller frost.

En mindre flate innendørs, for eksempel en reparert murvegg i kjelleren, klarer du selv hvis du har litt tålmodighet. Fasade, grunnmur og arbeid i høyden bør du overlate til en murer med stillas.

1. Tømme rommet og dekke gulv og vinduer med plast.
2. Banke løs løse partier og børste støvet av veggen.
3. Fylle større hull og sprekker med grunnpuss på forhånd og la det herde.
4. Prime veggen eller vanne den jevnt.
5. Blande en liten mengde mørtel nøyaktig etter anvisningen.
6. Legge på et tynt lag med stålbrett, ovenfra og ned.
7. Vente til overflaten har satt seg, og svampe den med sirkelbevegelser.
8. Lukke vinduer mot trekk, ikke fyre for fullt og la veggen tørke langsomt.
9. Male først når veggen er helt tørr.

Se på veggen i dagslys og med en lampe som lyser skrått langs flaten. Da ser du hver eneste bølge.

• Overflaten er jevn, uten flekker, riper og klumper av korn
• Det er ingen sprekker på veggen eller i hjørnene
• Pussen støver ikke og smuldrer ikke når du stryker hånden over den
• En lang rettholt viser ingen tydelige groper eller bølger utover det som er avtalt
• Hjørner og smyg er rette og skarpe
• Overgangene mot tak, vinduer, dører og brytere er rene
• Ute er detaljene ved vannbrett og sokkel grundig utført
• Produsent og type mørtel er skrevet ned i overtakelsesprotokollen, sammen med feil som skal rettes