Tilkobling av rør til avløpsstamme i støpejern

Plast kan ikke bare stikkes rett inn i støpejern. Etter mange tiår er støpejernet ru og ofte ujevnt, og dimensjonene passer ikke nøyaktig med plastrørene. Skjøten tettes derfor alltid med en fleksibel overgangsdel. En rørlegger går vanligvis fram i denne rekkefølgen:

1. Ser på stammen, måler dimensjonen, vurderer tilstanden og sjekker at det er greit å komme til der tilkoblingen skal gjøres.
2. Avtaler tidspunkt med styret i borettslaget eller sameiet, slik at naboene over ikke slipper vann i avløpet mens arbeidet pågår.
3. Sikrer den øvre delen av stammen med rørklammer, slik at det tunge støpejernet ikke synker eller forskyver seg når røret kappes.
4. Kapper røret eller skjærer ut den biten som trengs, og pusser kantene nøye.
5. Monterer overgang eller gummimansjett, eventuelt setter inn et nytt grenrør i plast mellom de to støpejernsendene.
6. Kobler til de nye rørene med riktig fall, fester dem og tester tettheten med ordentlig vanngjennomstrømning.

Hvorfor er rekkefølgen viktig? Uten befaring vet ikke rørleggeren hvilken overgang som trengs. Et ujevnt kutt gjør at mansjetten ikke ligger an rundt hele røret. Og hoppes testen over, viser feilen seg først når flisene er lagt.

Hvilken del som brukes, avhenger av hva som skal løses: et annet materiale, en annen dimensjon eller et nytt påkoblingspunkt midt på stammen.

• Gummimansjett (overgang støpejern til plast) tilpasser seg den ujevne overflaten og tetter der dimensjonene stemmer omtrent. Dette er den vanligste løsningen i leiligheter
• Overgangsreduksjon brukes når en mindre dimensjon fra servant eller vaskemaskin skal kobles til en større. Den kombineres ofte med mansjett
• Nytt grenrør i plast satt inn i stammen passer når et nytt utstyr skal kobles til og støpejernet er i god stand. En kort bit skjæres ut og erstattes med en formdel med overganger i begge ender
• Sadelgren (påboringsgren) gjør det mulig å koble til uten å skjære ut en bit. Den egner seg best for mindre dimensjoner og et friskt, rett rør

Det lønner seg også å tenke på tilbehøret. Et stakepunkt med inspeksjonsluke i innkassingen gjør at stammen kan sjekkes eller rengjøres senere uten å rive. For vaskemaskin og oppvaskmaskin hjelper det med vannlås eller tilbakeslagsventil, som skiller maskinen fra lukt fra stammen.

Samme jobbnavn kan i praksis bety en kort rutinejobb eller et langt og krevende inngrep. Omfanget, og dermed hvor arbeidskrevende det blir, påvirkes vanligvis av:

• Tilkomst: en fritt tilgjengelig stamme i en sjakt med luke er enklere enn et rør som er murt inn i veggen
• Tilstanden på støpejernet: når røret kappes, viser det seg av og til at det er gjengrodd innvendig eller rustet tynt
• Antall tilkoblinger: ett utstyr er noe helt annet enn et helt bad med toalett, badekar og servant
• Rørdimensjon: å koble toalettet til hovedstammen er mer krevende enn et lite avløp fra en servant
• Tidspunkt: en planlagt montering går roligere enn en hastejobb når det lekker

Med ett utstyr og god tilkomst er det ofte gjort på ett besøk og noen timer. Nøyaktig omfang lar seg likevel først fastslå etter befaring.

I et borettslag eller sameie er avløpsstammen en felles del av bygget, ikke en del av leiligheten din. Ta derfor kontakt med styret før noen gjør noe med den. Styret kan avtale tidspunkt, varsle naboene og har av og til egne ønsker om materialer eller hvilket firma som skal brukes. Mange borettslag og sameier planlegger dessuten stambytte eller rørfornying for hele bygget, og da kan det være lurt å samkjøre badeoppussingen med det. Sjekk også gjerne vilkårene i forsikringen din, siden mange forsikringsselskaper legger vekt på at rørarbeid er gjort av fagfolk.

En viktig merknad om materialet: i noen bygg er stammen ikke av støpejern, men av asbestsement, ofte kalt eternittrør. Det er grått, lettere og høres annerledes ut enn støpejern når du banker på det. Ikke kapp eller bor i et slikt rør. Arbeid med asbest skal bare gjøres av firmaer med kompetanse på asbestsanering.

De fleste problemene har én felles årsak: forsøk på å spare tid på feil sted. I praksis skjer det ofte at:

• Skjøten tettes med silikon eller tape i stedet for riktig overgang, og etter en tid begynner den å lekke og lukte
• Kantene etter kappingen er ru, så mansjetten ikke ligger an rundt hele røret
• De vannrette rørene har for lite fall, slik at avløpet klukker, renner sakte og legger fra seg avleiringer. Vanligvis anbefales et fall på rundt 2 til 3 prosent, avhengig av dimensjon og produsentens anvisning
• Rørføringen har unødvendig mange bend eller er for lang, noe som øker faren for tetting, særlig fra toalettet
• De nye rørene kobles til et gjennomrustet støpejern som snart sprekker like ved den nye skjøten
• Stammen over kuttet sikres ikke, og gamle skjøter i etasjen over løsner under arbeidet

Er støpejernet i dårlig stand, er det ofte mer fornuftig å bytte hele biten, eller å ta opp med styret om stambytte for hele bygget, enn å komme tilbake til den samme skjøten gang på gang.

Før rørene bygges inn bak fliser eller en forblendingsvegg, bør du gå gjennom disse punktene sammen med rørleggeren:

• Skjøten mellom støpejern og plast er tørr også etter at vannet har rent en god stund
• Ingenting drypper eller lekker når du trekker ned på toalettet og tømmer et fullt badekar eller en full servant
• Avløpet renner jevnt unna, uten klukking og uten at vann stiger opp i andre sluk eller utstyr
• Det lukter ikke kloakk rundt skjøten
• De nye rørene er festet med klammer og sitter støtt
• De vannrette delene har synlig fall mot stammen
• Det er tilkomst til skjøten via stakepunkt eller inspeksjonsluke
• Styret vet om arbeidet, og naboene kan bruke avløpet som normalt igjen