Montering av inspeksjonsluke

Det vanligste stedet er badet eller en rørsjakt i leiligheten, der vann- og avløpsrør går bak en gipsvegg. Andre typiske steder er forvegger med vegghengt toalett, nedforede tak med rør over, og tekniske rom i eneboliger. I mange nyere boliger med rør-i-rør-system sitter fordelerskapet også bak en luke. Hvis noe begynner å lekke, teller minuttene. Har du en luke foran stoppekranen, stenger du vannet med en gang. Har du ikke det, ender det ofte med at flisene må slås ned.

I borettslag og sameier er stigerørene felles. Før du kler dem inn, bør du snakke med styret om hvor lukene skal sitte og hvor store de bør være, slik at rørleggeren kommer til ved senere arbeid i hele bygget. I de få byggene som har gassrør, bør innkledning og tilgang til gassventilen avklares med fagfolk som jobber med gassanlegg.

Denne siden dekker to beslektede jobber: vanlig montering av inspeksjonsluke i et hvilket som helst underlag, og montering av gipsluke i innkledning rundt stigerør.

Etter materiale

• Plastluker er lette, ruster ikke og er nok på badet. På steder der luken bare åpnes av og til, er de et vanlig valg.
• Metalluker i galvanisert eller rustfritt stål er sterkere. De passer i kjeller, garasje og tekniske rom, og finnes også i brannklassifisert utførelse.
• Gipsluker har ramme av aluminium eller stål og en fylling av gipsplate. Etter sparkling og maling glir de nesten helt inn i veggen.
• Skjulte luker for flis har en ramme der du limer på de samme flisene som på veggen. De åpnes med trykklås eller magnet.

Dette bør du tenke på ved luke til stigerør

Størrelsen velger du ut fra det som sitter bak. Til én ventil holder en liten luke. Til en vannmåler som skal byttes, eller en stakeluke på avløpet, trenger du en åpning der begge hendene og verktøyet får plass. Tykkelsen på rammen må passe til kledningen: én gipsplate krever en annen ramme enn to lag. Høyden styres av hvor ventilene sitter. Luken bør være rett foran dem, ikke et stykke ved siden av. Overflaten blir som regel malt eller flislagt. Ved flis bør du sjekke hos produsenten hvor mye vekt luken tåler. På bad skal det brukes en plate som tåler fukt, og i våtsonen må luken passe sammen med membranen, slik at vann ikke trenger inn bak. Velg da en luke som er laget for våtrom, og plasser den gjerne utenfor de våteste områdene, for eksempel bort fra dusjen.

1. Måle opp hvor ventiler, skjøter og målere sitter, og bestemme plassering og størrelse ut fra det.
2. Tegne opp åpningen etter monteringsmålet i produsentens anvisning, ikke etter utvendig mål på luken.
3. Skjære ut åpningen: gips med kniv eller gipssag, mur og betong med diamantskive og støvavsug.
4. I gipsvegger sette inn ekstra stendere eller profiler rundt åpningen, slik at rammen ikke bare sitter i platen.
5. Sette rammen i lodd og vater, sjekke med vater og måle diagonalene, og deretter feste den med skruer, plugger eller produsentens system.
6. Sette inn luken og prøve åpningen før sparkling.
7. Sparkle overgangen, slipe og male eller flislegge, og samtidig beskytte mekanismen og fugen.

Enklest er det å sette luken inn i en ny gipsforvegg som ennå ikke er lukket. Da planlegger tømreren rammen sammen med stenderverket, og ingenting må tilpasses i etterkant. Å montere luke i en ferdig vegg er mer arbeid: du må finne stenderne, skjære ut åpningen uten å skade overflaten rundt, ofte forsterke og til slutt reparere maling eller fliser.

Det tar også lengre tid med betong og hard mur, store eller uvanlige mål, skjulte luker under flis der alt må gå i flukt på millimeteren, og trange steder som bak et toalett. Skal flere like luker monteres i samme bygg, går det derimot raskere, fordi arbeidet gjentas.

• For liten luke som ser stor nok ut, men der nøkkelen til ventilen ikke får plass.
• Feil plassering, med luken ved siden av stoppekranen eller bak et skap eller en vaskemaskin som kommer på plass senere.
• Uforsterket åpning, der rammen bare sitter i platen og etter hvert løsner når luken åpnes.
• Skjev ramme, slik at luken går tregt, ikke lukker tett, og på rammeløse modeller synes skjevheten også etter maling.
• Igjenmalt fuge, der maling, sparkel eller flislim limer luken fast for godt.
• Vanlig gipsplate på bad, som blir myk og slår seg i fuktig luft.
• Brutt membran i våtrom, der luken ikke er tettet mot membranen og vann kommer inn i veggen.

Har du en innkledning rundt vann- eller avløpsrør utenfor våtsonen og litt erfaring med gips, kan du klare dette selv. Ved gassrør, i fellesarealer og i våtsonen der membranen berøres, bør du overlate jobben til fagfolk.

1. Finne stendere og rør bak platen med en stenderdetektor.
2. Tegne opp åpningen etter monteringsmålet i anvisningen og kontrollere den med vater.
3. Bore hull i hjørnene og sage ut åpningen med gipssag, rolig og rett.
4. Sette inn profiler rundt hele åpningen og feste dem til stenderverket.
5. Sette inn rammen, rette den inn i flukt med veggen og skru den fast.
6. Sette inn luken og prøve at den åpnes uten motstand.
7. Teipe over fugen og mekanismen, sparkle overgangen og slipe når sparkelen er tørr.
8. Male eller flislegge og fjerne teipen før overflaten er helt tørr.

• Luken sitter rett foran ventiler og målere, og du kan jobbe med begge hendene
• Rammen sitter fast, rikker seg ikke når du trykker på den, og sparkelen rundt sprekker ikke
• Luken åpnes og lukkes jevnt, og magnet eller lås holder
• Luken går i flukt med veggen, og fugen er like bred hele veien rundt
• På bad er det brukt fuktbestandig plate, og flisene på luken veier ikke mer enn produsenten anbefaler
• I våtsonen er luken tettet mot membranen etter leverandørens anvisning
• Det er ikke maling, sparkel eller lim i fugen eller mekanismen
• Ingenting står foran luken og hindrer at den kan åpnes