Bytte termostatventil

En ventil blir sjelden ødelagt over natten. Som regel gir den beskjed på en av disse måtene:

• Radiatoren varmer for fullt selv om hodet står på minimum
• Radiatoren er kald mens de andre i boligen varmer
• Det har ingen virkning på temperaturen når du vrir på hodet
• Det er fukt, dråper eller grønne eller rustne belegg rundt ventilen
• Det sitter en gammel manuell kran uten termostatisk regulering

Hvorfor varmer radiatoren ikke i det hele tatt etter sommeren? Ofte har den lille stiften i ventilen, som hodet trykker på, satt seg fast. Når hodet er tatt av, kan du trykke stiften forsiktig inn og slippe den noen ganger. Beveger den seg ikke, eller lekker det vann ved siden av den, er ventilinnsatsen slitt. Fungerer radiatoren med et annet, fungerende hode, er ventilen i orden, og da holder det å bytte hodet.

På én radiator er dette en kort jobb. En rørlegger går vanligvis fram slik:

1. Se på radiatoren, rørene og gjengene og finne ut om det holder å bytte hodet, ventilinnsatsen eller om hele ventilhuset må byttes.
2. Stenge radiatoren. I en enebolig kan man ofte stenge returkoblingen. Hvis det ikke går, tappes anlegget delvis ned. I borettslag og sameie må dette avtales med styret eller vaktmester, fordi det kan berøre felles stigerør.
3. Demontere den gamle ventilen uten å skade gjengene i radiatoren eller rørene. På eldre anlegg rengjøres rust og smuss.
4. Montere den nye ventilen med riktig tettede gjenger. Pilen på ventilhuset skal peke i strømningsretningen.
5. Stille inn forinnstillingen hvis ventilen har det, og sette på et termostathode som passer.
6. Fylle opp og sette trykk på anlegget, lufte radiatoren og sjekke at alle koblinger er tette.
7. Kontrollere at radiatoren reagerer når hodet vris.

I blokker med felles sentralvarme gjøres slike bytter helst utenom fyringssesongen, når stigerøret er tomt eller lett kan stenges. Midt på vinteren betyr det ofte at deler av bygget må tappes ned. Det tar tid og går ut over naboene.

Ventilen velges etter hvordan radiatoren er koblet til, ikke etter utseendet.

• Vinkelventil passer når røret kommer fra veggen eller gulvet og må svinge inn i radiatoren
• Rett ventil brukes når røret går rett inn i siden av radiatoren
• Aksial- eller treveisvinklet ventil gjør det mulig å snu hodet dit det får plass og ikke er gjemt bak møbler
• Ventilinnsats byttes på radiatorer med bunntilkobling som har ventilen bygget inn. Da byttes bare innsatsen, ikke hele ventilen

I blokker og større anlegg er forinnstillingen viktig. Det er en liten innstilling på ventilen som begrenser hvor mye vann som maksimalt kan gå gjennom. Når anlegget er innregulert, har hver radiator sin egen verdi. Får den nye ventilen en annen verdi, kan radiatoren stjele varme fra naboene eller selv varme dårlig. Spør styret, vaktmester eller se i dokumentasjonen fra innreguleringen for å finne den opprinnelige verdien.

Termostathoder finnes som mekaniske med væske eller voks, og som elektroniske. Et elektronisk eller smart hode kan styre varmen etter et tidsprogram, for eksempel mer varme morgen og kveld og mindre på dagtid. De fleste vanlige ventiler har gjenge M30 x 1,5 for hodet, og til andre typer selges det adaptere. Planlegger du smart styring, bør du sjekke at hodet og ventilen passer sammen før du kjøper ventil. Da kan du senere nøye deg med å bytte hodet.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor lang tid rørleggeren bruker, avhenger mest av anlegget:

• En returkobling som kan stenges, gjør det mulig å koble ut én radiator uten å tappe ned anlegget
• God tilgang til ventilen og hele, rustfrie gjenger gjør jobben enklere
• En gammel ventil som har grodd fast eller rustet, er vanskelig å løsne uten å risikere skade på røret
• Må deler av eller hele anlegget tappes ned, særlig i en blokk, blir jobben større
• Uvanlig senteravstand eller andre tilkoblingsmål kan kreve at rørene må tilpasses
• Skal flere ventiler byttes, lønner det seg å gjøre det samtidig med lufting og en sjekk av hele anlegget

Selve ventilhuset bør du overlate til en rørlegger. Anlegget står under trykk, og en feil kan gi vannskade både hos deg og hos naboen under. Termostathodet klarer du derimot fint selv, for det kommer ikke ut vann når du bytter det.

1. Vri det gamle hodet til høyeste tall, slik at det ikke trykker på stiften.
2. Løsne mutteren eller klemmen og ta av hodet.
3. Sjekke at stiften i ventilen beveger seg fritt og at det ikke siver vann rundt den.
4. Kontrollere at det nye hodet passer til ventilen, og eventuelt sette på en adapter.
5. Sette på det nye hodet i helt åpen stilling og stramme mutteren for hånd.
6. Stille inn ønsket nivå og etter noen timer sjekke at radiatoren reagerer.

Sitter stiften fast, eller lekker det vann ved siden av den, bør du ringe en rørlegger.

• Ventilen er montert mot strømningsretningen, og radiatoren suser eller regulerer dårlig
• Forinnstillingen er glemt eller satt feil i en blokk
• Koblingen er strammet for hardt, og gjengene i radiatoren blir skadet
• Hodet står loddrett rett over radiatoren og varmes opp av luften som stiger fra den
• Hodet er dekket av gardiner eller møbler og måler feil temperatur
• Hodet passer ikke til ventilen og klarer ikke å stenge den helt

• Koblingene på ventilen og returkoblingen er tørre også etter noen timer med varme
• Pilen på ventilen peker i strømningsretningen
• Radiatoren blir varm når hodet vris opp, og kjøles gradvis ned på minimum
• Hodet står vannrett, er lett å komme til og er ikke tildekket
• Forinnstillingen stemmer med verdien fra styret, vaktmester eller innreguleringen
• Radiatoren er luftet, og trykket i anlegget ligger innenfor det produsenten av kjelen eller varmepumpen oppgir
• Rørleggeren har gitt deg beskjed om hvilken ventil og hvilket hode som er montert, til senere service