Mikrosement

Posten mikrosement omfatter hele overflatesystemet på et ferdig klargjort underlag. Her inngår rengjøring og primer, på risikable underlag innstøping av glassfiberduk, to til tre sjikt grunn- og toppmikrosement med sliping mellom sjiktene og til slutt beskyttelseslakk i to eller flere strøk. Også bearbeiding av hjørner, kanter og overganger mot andre materialer er med.

I posten inngår vanligvis ikke avretting av større ujevnheter, nytt påstøp, membran i dusj, demontering og montering av sanitærutstyr eller riving. Er underlaget ikke plant og fast, løses det med en egen jobb før mikrosementen.

Der det passer

• oppussing av bad der du ikke vil rive gamle, men godt festede fliser,
• gulv i stue, kjøkken og gang der flaten skal være sammenhengende uten terskler,
• dusjer og vegger ved badekar med et riktig utført og dokumentert membransystem,
• kjøkkenvegg over benken, benkeplater, trapper og møbler av stive plater,
• butikker, kafeer og utleieboliger der man ønsker et industrielt uttrykk.

Der det heller er en risiko

• bevegelige underlag, som gammelt parkett, ustabiliserte tregulv eller gipsgulv som gir etter,
• fersk avretting og puss som ikke har tørket,
• underlag med fukt fra grunnen, for eksempel i en uisolert kjeller,
• flater med aktive sprekker og bevegelsesfuger som skulle dekkes uten brudd,
• utendørs uten et system som produsenten uttrykkelig oppgir for utendørs bruk.

Mikrosement erstatter ikke reparasjon av underlaget. Produsentene er enige om at det som beveger seg under, før eller senere viser seg også på flaten.

Underlaget må være fast, tørt, rent og stabilt. Oftest er det sementbasert eller anhydrittbasert avretting, puss, betong, våtromsplater eller gips på vegger og gamle keramiske fliser. På fliser sjekkes først at de ikke er hule. Løse fliser byttes eller limes på nytt, flaten avfettes, og fugene fylles slik at de ikke tegner seg gjennom det tynne sjiktet.

Sugende underlag, som puss og avretting, får en primer som jevner ut sugeevnen. Ikke-sugende, for eksempel glasuren på fliser, får en heftprimer med kvartssand slik at mikrosementen har noe å feste seg i. På underlag der det er fare for sprekker, støpes en glassfiberduk inn i første sjikt. Hvilken primer som brukes, bestemmer produsenten av systemet, og det er ikke lurt å blande produkter fra forskjellige merker.

Nye påstøp må tørke godt. Fuktgrensen oppgir produsenten, og i praksis måles den med fuktmåler eller karbidmetoden. Ved gulvvarme skal underlaget være varmet opp etter protokoll før arbeidet starter.

1. Kontrollere underlagets planhet, styrke og fukt, og banke frem hule partier.
2. Reparere ujevnheter og sprekker, fylle fuger og slipe glasuren på fliser.
3. Støvsuge og avfette og rengjøre underlaget etter produsentens anvisning.
4. Stryke primer eller heftprimer etter type underlag og la det tørke.
5. Støpe inn glassfiberduk med omlegg i første sjikt på risikable underlag.
6. Legge første grunnsjikt tynt med stålsparkel.
7. Slipe sjiktet når det har tørket, og støvsuge.
8. Legge neste grunnsjikt og slipe igjen.
9. Legge ett eller to toppsjikt av fin mikrosement som gir det endelige utseendet.
10. La toppsjiktet tørke, slipe lett og fjerne støvet grundig.
11. Rulle beskyttelseslakken i minst to strøk etter produktdatabladet.
12. Beskytte flaten mot vann og belastning til den er helt herdet.

For å gi et bilde av tidene: den danske produsenten Urban Hald oppgir i sin anvisning sjikt av mikrosement på inntil 1 mm, 2 til 4 timers tørketid før sliping, minst 12 timer etter siste sjikt før lakkering og andre lakkstrøk etter 8 timer. Ifølge produsenten kan du gå på flaten i sokkelesten etter 24 timer, men den er vanntett og fullt herdet først etter 7 dager. Andre merker som selges i Norge har lignende, men ikke like tider, så det er produktdatabladet for systemet som avgjør.

Enkomponent og tokomponent mikrosement

Enkomponentsystemer blandes bare med vann. De er enklere å forberede og passer mindre flater. Tokomponentsystemer blandes med en polymerdispersjon som øker elastisiteten og heften. På gulv med høyere belastning og i bad velges oftere tokomponent.

Grov og fin mikrosement

Grunnsjiktene lages av grovere materiale som gir styrke. Toppsjiktene er fine og bestemmer strukturen. En fin flate ser glatt og matt ut, en grovere minner mer om stein og er mindre glatt. Til badegulv velges ofte et litt grovere toppsjikt eller en lakk med sklisikringstilsetning.

Lakk og beskyttelse

Det er lakken som beskytter mikrosementen mot vann, fett og flekker. Oftest brukes tokomponent polyuretanlakk i matt, halvmatt eller blank utførelse. Lakken skal komme fra samme produsent som mikrosementen. En annen lakk kan gi flekker eller flasse.

Farge

Mikrosement farges med pigmenter direkte ved blanding. Fargen blandes derfor for hele flaten på én gang eller etter en nøyaktig resept. Ved etterblanding er det vanskelig å treffe samme nyanse, og derfor kan små reparasjoner på en stor flate som regel ikke gjøres usynlige.

Lakkert mikrosement tåler vann, men er i seg selv ingen membran. I dusj og ved badekar legges derfor først et membransystem under, med forsterkning i hjørner og mansjetter rundt sluk og rørgjennomføringer. På bad er det vanlig å følge Våtromsnormen fra Fagrådet for våtrom, og mange velger et våtromssertifisert firma som kan dokumentere arbeidet. Det gjør det enklere ved et eventuelt forsikringsoppgjør og ved salg av boligen. Ved dusj i gulvnivå skal fallet mot sluket bygges i underlaget, mikrosementen følger det bare.

Mikrosement kan legges på gulvvarme. Ifølge produsentene slås varmen av noen dager før arbeidet og settes på igjen først når lakken har herdet. Urban Hald oppgir avslåing minst 72 timer før og påslag tidligst 24 timer etter siste lakkstrøk. Temperaturen må deretter økes gradvis. Rask oppvarming gir spenninger og hårfine sprekker.

Arbeidet utføres ved en rom- og underlagstemperatur på omtrent 10 til 25 °C. I kulde tørker materialet sakte og herder kanskje ikke riktig, i varme og trekk tørker det for fort og blir vanskelig å glatte.

• uforberedt underlag: hule fliser, støv eller fett gir flassing og sprekker,
• overdekket bevegelsesfuge: bevegelsen i underlaget overføres til flaten, og det oppstår en sprekk rett over fugen,
• bevegelig underlag: på parkett eller et gulv som gir etter, sprekker til og med duken,
• for tykt sjikt på én gang: materialet krymper og danner et nett av hårfine sprekker,
• hoppet over sliping: neste sjikt fester dårligere, og flaten blir ujevn,
• dårlig innblandet pigment: mørkere striper og flekker viser seg på flaten,
• lakk fra en annen produsent: fargeendring, melkeaktige flekker eller flassing,
• manglende membran i dusjen: vann trenger gjennom mikrosprekker ned til underlaget og flisene under,
• for tidlig vannbelastning: lakken har ikke herdet, og hvite flekker blir værende.

I praksis hender det at eieren forventer en flate like jevn som en lakkert plate. Mikrosement er håndverk, sparkelspor og små nyanseforskjeller hører med til uttrykket. Derfor lønner det seg å se på en prøve eller en referansejobb fra samme lag før start og bli enige om hvilket utseende som er akseptabelt.

Når man skal velge, sammenlignes mikrosement oftest med storformatfliser og med støpte epoksy- eller polyuretangulv. Hver løsning har sin egen logikk.

• mikrosement: tynt sjikt uten fuger, kan legges også på vegger, møbler og trapper, utseendet er håndlaget og hver flate blir litt forskjellig. Krever jevnlig stell av lakken,
• storformatfliser: svært slitesterke og nesten vedlikeholdsfrie, fugene er få, men forsvinner ikke helt. Ved oppussing rives det gamle som regel og underlaget rettes av,
• støpt gulv: selvutjevnende sjikt mest for gulv, slitesterkt, men lite egnet for vegger og dusj og mer teknisk i uttrykket.

Mikrosement vinner der en sammenhengende flate over gulv og vegger er viktig, og der riving av gamle fliser ville bety mye støv og tid, for eksempel i en leilighet i borettslag. Fliser vinner der minst mulig vedlikehold og størst mulig slitestyrke er ønsket, for eksempel i gangen ved inngangen eller i vaskerommet.

Den lille flaten mellom benkeplaten og overskapene er et godt sted for et første forsøk. En feil her kan rettes uten store kostnader, og teknikken lærer du på samme måte som på gulv.

1. Kjøpe et komplett system fra én produsent: primer, grunn- og toppmikrosement, pigment, lakk og sparkel.
2. Slå av sikringen, ta ned stikkontakter og brytere og dekke til benk, skap og omgivelser med tape og plast.
3. Slipe og avfette de gamle flisene, fylle fugene og stryke heftprimer.
4. Blande etter anvisningen bare så mye materiale som rekker å brukes innen bearbeidingstiden.
5. Trekke et tynt første sjikt, la det tørke og slipe.
6. Trekke andre sjikt og toppsjikt, holde sparkelen i liten vinkel og trekke på kryss.
7. Slipe med fint papir når det har tørket, støvsuge og tørke av med fuktig klut.
8. Rulle lakken i to tynne strøk og holde tiden mellom dem.
9. Fjerne tapen før lakken er helt herdet, slik at kanten ikke rives opp.
10. La flaten herde og først deretter utsette den for vann og fett.

Sjekk med kommunen om arbeidet ditt krever søknad eller melding. I borettslag og sameie trenger du som regel styrets godkjenning for arbeid på bad, og du bør holde deg til husordensreglene for støyende arbeid under slipingen. Husk også at en lekkasje fra dusj eller sluk kan skade leiligheten under deg.

Se på flaten i sidelys, for eksempel med en lommelykt som ligger på gulvet. Da kommer ujevnheter, skarpe sparkelkanter og partier uten lakk frem. Bank på flaten, lyden skal være lik overalt. Dra fingeren langs kanter og hjørner, de skal ikke være skarpe eller flasset.

I dusjen spyler du vann når flaten er helt herdet, og ser at det renner mot sluket og ikke blir stående. For badet ber du om dokumentasjon på membransystemet og bilder tatt før mikrosementen ble lagt.

Sjekkliste ved overtakelse

• Flaten er sammenhengende, uten sprekker og flassede partier
• Nyansen er lik over hele flaten, uten tydelige striper
• Lakken er lagt overalt, også på kanter, hjørner og rundt sluket
• Bevegelsesfuger er beholdt og fuget elastisk
• Overganger mot sanitærutstyr, terskler og andre materialer er rene og tettet
• Vannet i dusjen renner mot sluket
• Firmaet har gitt navn på systemet, lakken og råd om vedlikehold
• Det er avtalt når flaten tåler full belastning

Til vanlig rengjøring holder vann med et pH-nøytralt middel. Sterke rengjøringsmidler, klor, slipende pasta og damprenser skader lakken. Under møbelben settes filtputer. På gulv med mye trafikk fornyes lakken etter noen år, og produsentene anbefaler å legge på et beskyttelsessjikt jevnlig, slik at flaten holder seg fin og slitesterk.

I NUMIQ prisliste beregnes mikrosement som arbeid per m² inkludert mindre forbruksmateriell. Selve mikrosementsystemet og lakken føres separat som materiale. Grunnprisen for arbeidet i Norge er rundt 2 030 kr per m². Prisene varierer mellom regioner og byer, i Oslo-området og de større byene er de som regel høyere enn på mindre steder.

Mest påvirker underlagets tilstand og størrelsen på flaten. Et lite bad med mange hjørner, nisjer og gjennomføringer tar lengre tid per kvadratmeter enn et stort, plant gulv. Vegger og tak går tregere enn gulv. Det har også betydning om det trengs duk, heftprimer på fliser, hvor mange toppsjikt som legges og hvilken lakk som brukes. Reparasjon av underlag, avretting og membran beregnes som egne arbeider.

Vurderer du vanlige fliser, kan du lese artikkelen Flislegging. En lignende dekorativ veggbehandling beskrives i artikkelen Venetiansk puss og polert sparkel. Membranen under dusjen omtales i artikkelen Membran i bad under flis.