Listeller og buede dekorlister i flisvegg

En listell er en smal stripe som legges inn mellom flisene. Den kan være glatt, med relieff eller mønster, eller laget av glass, metall eller naturstein. Ofte er den like lang som én flis, slik at den følger flismålene.

En buet dekorlist har en hvelvet, avrundet profil. I butikkene kan den også gå under navn som bombé, bordlist eller kantlist, og navnene varierer litt mellom produsentene. Listen gir et tydelig skyggespill og brukes ofte som øvre kant på flisene eller som markert skillelinje. Se gjerne på tverrsnittet av listen i butikken før du bestemmer deg.

For flisleggeren handler forskjellen mest om tykkelse og form. En flat listell legges omtrent som en vanlig flis. En buet list stikker ut fra veggen, er vanskeligere å kappe og gir mer arbeid i hjørnene.

Den viktigste avgjørelsen tas før det limes noe som helst: hvor høyt skal linjen gå? På badet velger mange en høyde som henger sammen med blandebatteriet, en hylle eller vinduskarmen. På kjøkkenet går linjen gjerne rett over benkeplaten eller under overskapene. Høyden bør regnes ut slik at det ikke blir smale flisbiter over eller under linjen. Slike biter ser rotete ut og er vanskelige å lime fast.

1. Merke linjen: linjen merkes med laser eller et langt vater rundt hele rommet. En liten feil i ett hjørne blir mye større ved enden av veggen.
2. Legge ut tørt: bitene legges ved siden av hverandre, så det blir klart hvor fugene havner og hvor det må kappes. Ved mønstrede lister sjekker flisleggeren at mønsteret henger sammen.
3. Utjevne tykkelsen: listellen er ofte tynnere eller tykkere enn flisene. Limlaget justeres slik at forsiden flukter med flisene, eller slik at listen stikker like mye ut langs hele lengden.
4. Lime: flislimet påføres både veggen og baksiden av listen, slik at det ikke blir hulrom. Dette er ekstra viktig for buede lister og lister med relieff, fordi en hul bit lett brekker ved et slag.
5. Hjørner: i utvendige og innvendige hjørner gjæres listene i 45 grader, eller man bruker egne hjørnestykker hvis produsenten har det.
6. Fuge: fugene fylles med samme eller en avstemt fugemasse som resten av flisene. Relieffet rengjøres forsiktig, slik at det ikke blir sittende tørket masse i fordypningene.

• Keramikk og porselen: det vanligste valget, tåler fukt og rengjøring godt. Kappes med diamantblad, helst med vannkjøling.
• Glass: trenger hvitt lim beregnet for glass og mosaikk, fordi grått lim skinner gjennom. Grov fugemasse og ru svamp riper lett opp den blanke overflaten.
• Metall: lister i rustfritt stål eller aluminium kappes med metallblad og limes med det limet produsenten anbefaler. Kuttkantene må pusses av.
• Naturstein: suger lett, og impregneres derfor vanligvis før fuging, så fargen fra fugemassen ikke trekker inn. Lys stein krever lyst lim.

I våte soner, som i dusjen, lønner det seg å velge lister som produsenten sier tåler bad. Noen dekorative listeller er bare beregnet for tørre rom.

Enklest er en rett, vannrett linje langs én vegg uten hjørner, med flate keramiske lister som er like tykke som flisene. Det klarer en flislegger raskt og med lite svinn.

Jobben blir mer krevende når:

• Linjen går rundt hele rommet og har mange utvendige hjørner, vinduer og nisjer
• Det er snakk om en buet list eller dypt relieff som er vanskelig å gjære
• Materialet er skjørt, for eksempel glass eller tynn stein
• Lengden på listellen ikke passer med flismålene, så fugene må tilpasses nøye
• Linjen skal inn i en eksisterende flisvegg, og en hel rad fliser først må fjernes uten å skade flisene rundt
• Veggen er skjev, og listen må rettes opp med lim

Det blir også dyrere hvis flere biter knekker under kapping. Ved kostbare dekorlister er det lurt å kjøpe noen ekstra og sjekke at alle er fra samme produksjonsparti.

• Linjen går skjevt: det limes etter gulvet eller forrige rad i stedet for etter laseren. Gulv er sjelden helt rette, og feilen synes med en gang på linjen.
• Listen stikker ut eller ligger for dypt: ingen har tatt hensyn til at listell og flis har ulik tykkelse.
• Hulrom: limet er bare satt på i klatter. Biten høres hul ut når du banker på den, og kan sprekke med tiden.
• Dårlige hjørner: unøyaktig gjæring med åpen fuge eller avskallet glasur.
• Fugemasse i relieffet: blir ikke fjernet i tide, tørker i rillene og er vanskelig å få bort.
• Feil rengjøringsmiddel: sure vaskemidler på metall eller stein, som gjør overflaten matt eller misfarger den.

Hvis du flislegger selv og har erfaring med vanlige veggfliser, klarer du en rett linje med flate keramiske listeller. Ved glass, stein eller buede lister med mange hjørner er det fornuftig å bruke en flislegger. Vær også forsiktig på badet: fliser i våtsonen ligger over en membran som ikke må skades. Skal du ta ut eksisterende fliser der, bør en fagperson gjøre det.

1. Lime flisene under linjen og la limet herde etter produsentens anvisning.
2. Merke linjen med laser eller vater rundt hele rommet.
3. Legge ut listellene tørt og bestemme hvor det skal kappes og hvor fugene havner.
4. Sammenligne tykkelsen på listell og flis og justere limlaget etter det.
5. Kappe bitene med diamantblad, gjære hjørnene i 45 grader og pusse kantene lett.
6. Påføre lim på veggen og baksiden av listellen og presse biten på plass.
7. Kontrollere planhet og høyde med vater, og sette inn flisekors eller kiler etter fugebredden.
8. Fjerne overflødig lim fra fugene mens det fortsatt er mykt.
9. Fortsette med flisene over linjen.
10. Fuge, rengjøre relieffet med fuktig svamp og la det være plass til silikon i hjørnene.

• Linjen er vannrett hele veien og møtes pent i hjørnene
• Forsiden av listen flukter med flisene, eller stikker like mye ut langs hele lengden
• Ingen biter høres hule ut når du banker lett på dem
• Hjørnene er nøyaktig gjæret, uten avskallet glasur eller åpne fuger
• Fugene har samme bredde og farge som på flisene rundt
• Det er ikke rester av lim eller fugemasse i relieffet eller på blanke flater
• Mønsteret henger sammen, og bitene har samme fargetone
• Det er elastisk silikon i innvendige hjørner og rundt sanitærutstyr