Kledning med kløyvd stein (gjerder, sokkel)

Oftest brukes steinkledning på betongmurer og gjerder, portstolper, hagemurer og sokkelen på huset, altså den nederste delen av veggen rett over terrenget. Det er sokkelen som tar mest juling. Regnvann spruter opp, snøen blir liggende inntil veggen hele vinteren, og ved innkjørsel og fortau kommer det veisalt i tillegg. Puss sprekker og blir stygg her etter noen år, mens stein tåler belastningen langt bedre.

En ting er viktig å si tydelig: steinen tetter ikke veggen mot fukt. Grunnmuren må ha fungerende fuktsikring og drenering, og vannet må renne bort fra huset. Kledningen er et beskyttende og dekorativt lag, ikke en erstatning for fuktsikring.

Det finnes to hovedtyper:

• Kløyvd naturstein, for eksempel skifer, granitt, gneis, kvartsitt eller sandstein. Hver bit er unik, fargene er levende, og overflaten eldes pent. Steinen er tyngre, og bitene har ulik tykkelse, så leggingen tar lengre tid.
• Kunststein, det vil si støpt betong med pigment. Den er lettere, har jevn tykkelse og er enklere å legge. Mønsteret gjentar seg, men gode produkter er vanskelige å skille fra ekte stein.

Til sokkel og gjerde bør du velge stein som produsenten eller forhandleren uttrykkelig oppgir som frostbestandig og egnet til utendørs bruk. Med det norske klimaet og mange fryse-tine-sykluser i løpet av en vinter er dette avgjørende. Myke og trekkende steinsorter, for eksempel enkelte kalksteiner, kan flasse av lagvis nær bakken over tid på grunn av frost og salt. På en utvendig isolert sokkel velger man vanligvis lettere stein, og du må alltid sjekke hvor tung kledning leverandøren av isolasjonssystemet tillater.

Flisleggeren sjekker først underlaget. Det må være fast, tørt, bærende og fritt for støv, gammel maling og mose. Ny betong må herde godt nok, vanligvis rundt fire uker. Løs puss bankes ned, og ujevnheter rettes opp.

På sokkelen må nederste kant løses riktig. Kledningen bør ikke graves ned i jorda uten fuktsikring. Vanligvis avsluttes den litt over terrenget, og langs huset legges en stripe med grus eller pukk, slik at regnvannet ikke spruter rett på veggen.

Så kommer limingen. Det brukes et fleksibelt, frostbestandig lim for utendørs bruk, vanligvis klasse C2 etter NS-EN 12004, gjerne med betegnelsen S1 når det gjelder stein. Det limes dobbelt: limet trekkes ut både på veggen og på baksiden av steinen, så det ikke blir hulrom bak. Hvorfor er hulrom så farlige? Der samler det seg vann som fryser om vinteren og sprenger steinen løs. Det legges nedenfra og opp, og bitene blandes fra flere pakker, så du unngår flekker med avvikende farge.

Kledningen legges enten med fuge, som fylles med fugemørtel for stein når limet har herdet, eller «tørrmurt» med minimal fuge. Til slutt påføres impregnering hvis steinsorten krever det, for å redusere vannopptak og utslag. På gjerder og murer er det også viktig med en beslag eller dekkheller på toppen, ellers renner vannet ned bak kledningen ovenfra.

• Jevn og fast flate uten vinduer og fremspring går raskt, mens hvert hjørne, hver stolpe, åpning eller trappetrinn betyr mye kapping
• Hjørnestein: finnes det ferdige hjørnebiter til steinen du har valgt, blir hjørnene raske og pene, ellers må bitene skråskjæres og tilpasses for hånd
• Naturstein med varierende tykkelse krever mer lim og tålmodighet enn kunststein med jevn tykkelse
• Underlagets tilstand: nedbanking av gammel puss, avretting eller utbedring av en fuktig grunnmur gir ekstra arbeid før første stein er på plass
• Tilkomst og vær: tett hekk, bed helt inntil veggen eller arbeid i kulde og sterk varme gjør alt tregere

• Liming med bare noen klatter lim på baksiden, slik at det blir hulrom og kledningen faller av etter noen vintre
• Vanlig innendørs fliselim i stedet for fleksibelt, frostbestandig lim
• Liming på støvete, vått eller frossent underlag, eller i direkte sol der limet tørker før steinen er satt
• Gjerde eller mur uten dekkhelle eller beslag, slik at vannet renner inn i øverste fuge og bak kledningen
• Sokkel kledd helt ned i jorda uten fuktsikring og uten at vannet ledes bort
• Stein fra én og samme pakke uten blanding, slik at det blir synlige striper i en annen farge

Limet brukes vanligvis ved temperaturer fra omtrent +5 til +25 °C. Nøyaktige forhold står på emballasjen fra produsenten. I Norge betyr det i praksis at jobben bør gjøres fra sen vår til tidlig høst.

En lav betongmur eller hagemur kan du kle selv hvis du har litt tålmodighet og en vinkelsliper med diamantblad. Bruk vernebriller, åndedrettsvern og hørselvern når du kapper stein, for steinstøv er skadelig å puste inn.

1. Rengjøre muren for støv, mose og løse partier, eventuelt vaske den og la den tørke.
2. Legge steinene ut på bakken ved siden av muren og blande biter fra flere pakker.
3. Strekke en snor eller tegne en vannrett linje for første rad.
4. Blande fleksibelt, frostbestandig lim etter bruksanvisningen, bare så mye som rekkes brukt innen tiden som står på pakken.
5. Trekke ut lim med tannsparkel både på muren og på baksiden av steinen.
6. Presse steinen på plass med en liten skyvebevegelse, så limet dekker hele baksiden, og fjerne lim som presses ut.
7. Begynne med hjørnebitene og fortsette med flaten nedenfra og opp.
8. Kappe biter i kanter og ved stolper med vinkelsliperen.
9. Fuge med fugemørtel for stein når limet har herdet, hvis du har valgt kledning med fuge.
10. Montere dekkhelle eller beslag på toppen av muren, med utstikk og dryppkant.
11. Påføre impregnering etter produsentens anvisning når alt er helt tørt.

Sokkel på et hus med utvendig isolasjon eller med fuktproblemer bør du overlate til en fagperson. En feil her viser seg på hele veggen.

• Steinene låter ikke hult når du banker lett på dem
• Ingen biter beveger seg eller har sprukne kanter
• Farger og former er jevnt blandet uten tydelige flekker
• Fugene er fylte, uten sprekker og uten limrester på forsiden av steinen
• Hjørnene er pene, og hjørnebitene går fint over i flaten
• Muren har dekkhelle eller beslag med utstikk, og vannet renner utenfor kledningen
• Nederste kant av sokkelen slutter over terrenget, og vannet renner bort fra huset
• Du har fått navnet på limet, fugemørtelen og impregneringen som ble brukt