Kledning med naturstein, kunstig stein eller klinker

Naturstein kløyves eller sages fra fjell, for eksempel granitt, skifer, sandstein eller kalkstein. Den er tung, hver bit er ulik, og riktig valgt stein tåler norsk vær i flere tiår. Ikke all stein tåler frost. Sandstein suger vann og blir fort skitten uten impregnering. Marmor passer best innendørs, fordi den mister glansen ute over tid. Skifer er mye brukt her til lands og fungerer godt ute, så lenge du velger en frostbestandig kvalitet. Spør forhandleren om steinen er frostsikker før du kjøper.

Kunstig stein støpes i former som etterligner ekte stein. Betongbaserte varianter kan brukes både ute og inne. Gipsbaserte er lettere og enklere å jobbe med, men hører bare hjemme i tørre rom, aldri på bad eller fasade. Fordelen med kunstig stein er lavere vekt, jevnere mål og enklere kapping.

Klinkerstrips er tynne skiver av brent leire som ser ut som murstein. De tar opp lite vann, tåler frost og er lette å holde rene. De brukes ofte på fasader, sokler, piper og innendørs i industriell stil. Det finnes egne hjørnestykker, slik at hjørnet ser ut som ekte murverk.

En ting mange overvurderer: tynn steinkledning isolerer nesten ikke. Den beskytter veggen og gir den et nytt utseende, men den erstatter ikke etterisolering.

1. Kontroll og forberedelse av underlaget. Flisleggeren fjerner løs puss, støv og gammel maling, sjekker at veggen er plan og retter opp større ujevnheter med avretting eller sparkel. Underlaget må være fast, rent og tørt. På en trevegg kan stein ikke limes rett på panelet. Der trengs et stivt underlag som produsenten av limet eller steinen godkjenner for formålet.
2. Primer og fuktsikring. Sugende underlag primes. På en sokkel som får fukt fra bakken, må det ligge et fuktsikringslag under kledningen.
3. Planlegging av mønsteret. Bitene legges først ut på gulvet og blandes fra flere pakker, slik at veggen ikke får fargestriper. Deretter merkes en vannrett linje og hjørnenes plassering.
4. Liming. Limet trekkes ut med tannsparkel på veggen, og ute også på baksiden av steinen. Dette kalles dobbeltliming og hindrer hulrom der vann kan fryse. På fasader brukes fleksibelt, frostbestandig lim, og til tung stein et lim beregnet på store og tunge elementer.
5. Kapping og hjørner. Biter tilpasses rundt vinduer, dører og stikkontakter. Hjørner løses med hjørnestykker eller med vekselvis overlapp, slik at kuttet ikke synes.
6. Fuging. Når limet har herdet, som regel etter omtrent et døgn, men etter produsentens anvisning gjerne lenger, fylles fugene. Fugemassen må passe for utendørs bruk og for materialet.
7. Rengjøring og beskyttelse. Mørtelrester tørkes bort før de tørker. Naturstein og noen typer kunstig stein impregneres etter produsentens anbefaling.

En rett, sammenhengende vegg uten vinduer er en grei oppgave for flisleggeren. Jobben tar lengre tid og blir mer krevende ved:

• Mange hjørner, vindussmyg og utsparinger
• Uregelmessig naturstein som legges som en mosaikk, der hver bit må velges og tilpasses
• Dårlig underlag som først må repareres, rettes opp eller tørkes ut
• Arbeid i høyden, der det trengs stillas
• Kledning på en etterisolert pussfasade, der systemleverandørens krav må følges
• Vær som begrenser arbeidet ute til varme og tørre dager, i praksis ofte bare deler av sommerhalvåret

Har fasaden et isolert pussystem, er det greit å vite at ikke alle systemer tåler tung stein. Leverandøren av systemet bestemmer hvilken kledning og hvor mye vekt som er tillatt, og om det trengs ekstra forankring. Lett kunstig stein eller klinker er da ofte det fornuftigste valget.

• Lim satt bare i klatter, slik at det blir hulrom bak steinen og frosten gradvis sprenger den løs
• Vanlig innendørslim brukt på fasade eller sokkel
• Sokkel uten fuktsikring og kledning ført helt ned i terrenget, slik at vann trekker opp i den
• Gipsbasert kunstig stein i rom med fukt
• Arbeid i direkte sol, i kulde eller rett før regn. Limprodusentene oppgir som regel et temperaturområde på omtrent 5 til 25 °C
• Biter fra samme pakke satt ved siden av hverandre, slik at veggen blir flekkete
• Inntørkede mørtelrester på forsiden, som nesten ikke lar seg fjerne fra porøs stein

I praksis er det ofte ikke selve kledningen som svikter, men mangelen på bevegelsesfuger. På store flater og der ulike materialer møtes, må det være en elastisk bevegelsesfuge.

Vil du kle én vegg i stua eller området rundt peisen med lett kunstig stein, opp til en høyde du når fra en stødig gardintrapp, kan du klare det selv. Fasade, sokkel med fuktsikring og arbeid på stillas bør du overlate til en flislegger. Ved peisen må du holde avstandene til ildstedet som produsenten av peisen oppgir, og bruke lim som tåler varme.

1. Kontrollere at veggen er fast, tørr og plan, og fjerne løs puss.
2. Sjekke hos produsenten hvor mye vekt veggen tåler hvis det er en gipsplatevegg.
3. Prime veggen og la den tørke etter anvisningen.
4. Legge ut steinene på gulvet og blande fra flere pakker.
5. Tegne en vannrett linje for første rad med vater.
6. Blande limet etter anvisningen og trekke det ut med tannsparkel bare på den flaten du rekker å kle.
7. Presse steinene på plass med en liten vridning og jevnlig kontrollere at flaten er plan.
8. Kappe steinene med vinkelsliper og diamantskive, med vernebriller, støvmaske og hørselvern.
9. Tørke limrester av forsiden med en fuktig svamp med en gang.
10. Fylle fugene når limet har herdet, og glatte dem med et fugejern.
11. Prime eller impregnere overflaten etter produsentens anbefaling.

• Radene er vannrette, og veggen er plan sett fra siden, uten biter som stikker ut
• Det høres ingen hul lyd når du banker lett, noe som ellers avslører hulrom bak steinen
• Farger og former er jevnt fordelt, uten striper og flekker
• Fugene er fylte, like dype og uten sprekker
• Hjørnene er rene, uten synlige kutt
• Kledningen er nøyaktig tilpasset rundt vinduer, vinduspall og stikkontakter
• Sokkelen har fuktsikring, og kledningen slutter ikke rett i jorda
• Bevegelsesfugene er fylt med elastisk fugemasse
• Det er ingen inntørkede rester av lim eller mørtel på overflaten
• Du har fått navnet på lim, fugemasse og impregnering som er brukt, til eventuelle reparasjoner