Vannskjæring: utsparing i flis

Enkle, rette kutt trenger ikke vannskjæring, dem tar flisleggeren på stedet. Fordelen kommer når det handler om form, presisjon eller dyrt materiale. Typiske situasjoner er:

• Runde og ovale hull til rør, blandebatterier, dusjstenger eller avløp, som er vanskelige å lage nøyaktig med hullbor
• Utsparinger nær kanten av flisen, der en smal bro lett sprekker ved manuell skjæring
• Storformatfliser og tynne porselensfliser, som tåler slag og vibrasjoner dårlig
• Naturstein og kostbare dekorfliser, der du ikke har råd til å ødelegge et stykke
• Dekorative former, innlegg og mønstre satt sammen av flere materialer

Hvorfor er dette skånsomt? Vannstrålen skjærer kaldt og presser ikke på materialet slik en skive gjør. Det gir mindre spenning i flisen, og kanten flises mindre. Risikoen er likevel ikke null, særlig ved svært tynne fliser eller fliser som allerede har små skader.

Fremgangsmåten er omtrent den samme hos de fleste verksteder:

1. Oppmåling på byggeplassen: flisleggeren eller rørleggeren måler nøyaktig hvor hullene skal sitte i forhold til flisens kanter og fugene.
2. Tegning: målene blir til en skisse eller en datafil som maskinen skjærer etter. Ved kompliserte former leveres det av og til en sjablong i målestokk en til en.
3. Oppspenning: flisen legges på maskinens rist med forsiden etter verkstedets anvisning og festes slik at den ikke flytter seg under skjæringen.
4. Skjæring: den tynne strålen med slipemiddel skjærer gjennom materialet etter den programmerte banen. Ved hull midt i flisen «borer» strålen seg først gjennom og følger deretter konturen.
5. Kontroll og rengjøring: flisen skylles, mål og kanter kontrolleres, og eventuelle skarpe kanter slipes lett ned.

Vannstrålen skjærer normalt vinkelrett på flaten. Skrå kutt, for eksempel gjæring av hjørner, gjøres vanligvis på en annen måte, ofte på spesielle maskiner med vippbar diamantskive. Noen verksteder har også maskiner med vippbart hode, men det er lurt å spørre på forhånd hva de faktisk kan lage.

Hvor krevende jobben er, og dermed hva den koster per flis, avhenger av flere ting:

• Tykkelse og hardhet, fordi tykke porselensfliser eller stein skjæres saktere enn tynne veggfliser
• Lengde og kompleksitet på konturen, altså hvor mye som skal skjæres og hvor mange buer og hjørner det er
• Antall hull i samme flis og hvor nær kanten de ligger
• Størrelsen på flisen, siden store formater er tyngre å håndtere og spenne opp
• Kvaliteten på underlaget, fordi en unøyaktig eller uklar tegning gir ekstraarbeid og risiko for feil
• Antall fliser på én gang, siden én innstilling av maskinen for flere like utsparinger er mer effektivt

Regn også med transport av flisene til verkstedet og tilbake, og tiden det tar før jobben står for tur. Flisleggeren bør ta dette med i fremdriftsplanen, slik at veggen ikke blir stående halvferdig.

I praksis er det sjelden selve kuttet som blir feil, men grunnlaget for det. Disse situasjonene går igjen:

• Målene tas fra veggen og ikke fra flisens kant, og hullet passer ikke med fugene
• Fugebredden blir glemt, slik at utsparingen havner noen millimeter feil
• Rørene står ikke i endelig posisjon, og rørleggeren flytter dem etter at flisen er skåret
• Det mangler informasjon om hvilken side som er forsiden, og utsparingen blir speilvendt
• Det bestilles ingen reserveflis, selv om dyrt materiale kan være vanskelig å skaffe på nytt

På våtrom bør du også tenke på tettingen rundt rørgjennomføringene. Mansjetter og klemring ved sluk følger membransystemet, og utsparingen må gi plass til dem etter produsentens anvisning. Ved utsparinger til elektriske punkter, som stikkontakter og brytere, er det alltid en registrert elektrovirksomhet som monterer bokser og kobler til. Flisen tilpasses bare der punktene sitter.

Du har ikke en vannskjærer hjemme, men et nøyaktig grunnlag kan du godt lage selv. Det sparer tid og irritasjon når flisen kommer tilbake og skal passe på millimeteren.

1. Vente til rørleggeren har satt rør og avløp i endelig posisjon.
2. Planlegge flisleggingen på vegg eller gulv og finne ut hvilken flis utsparingen havner i.
3. Måle midtpunktet for hvert hull fra to av flisens kanter, ikke fra veggen, og legge til fugebredden.
4. Måle diameter eller kontur på hullet og legge til litt klaring etter flisleggerens råd, slik at flisen kan tres på plass.
5. Tegne en enkel skisse med mål eller lage en papirsjablong i full størrelse.
6. Merke forside, leggeretning og nummer på baksiden av flisen med blyant.
7. Legge ved minst én reserveflis fra samme produksjonsparti.
8. Sammenligne tegningen med virkeligheten på stedet en gang til før flisene leveres til verkstedet.

Når flisene kommer tilbake fra verkstedet, bør du se over dem før de limes. En feil er mye lettere å rette da enn på en ferdig vegg.

• Mål og plassering av hullene stemmer med tegningen
• Kantene i utsparingen er rene, uten avskallinger og sprekker
• Forsiden av flisen er ikke ripete eller tilsmusset av slipemiddel
• Smale broer ved kanten har ingen sprekker
• Flisen kan legges tørt på plass og passer både med rørene og fugene
• Det er plass rundt gjennomføringene til mansjett, tetting eller rosett
• Antall fliser og reserver stemmer med bestillingen