Maskinpuss (kalksementpuss)

Maskinen doserer vannet likt hele tiden, så blandingen får samme konsistens over hele flaten. På store flater går arbeidet derfor raskere, og overflaten blir jevnere enn når pussen blandes for hånd i bøtte. Arbeidet foregår vanligvis slik:

1. Kontroll og forberedelse av underlaget. Fagpersonen sjekker veggen, fjerner støv og mørtelrester, fyller større fuger og legger på primer eller heftbro, avhengig av underlaget.
2. Montering av lister. Pusslister settes opp på veggene for å bestemme planet, og hjørnelister settes på hjørner og vindussmyg for å beskytte kantene.
3. Innstilling av maskinen. Vanntilførselen justeres slik at blandingen verken blir for tynn eller for tykk.
4. Påsprøyting. Pussen sprøytes i baner, vanligvis nedenfra og opp, i et sammenhengende lag. Tykkelsen er som regel 10 til 20 mm, avhengig av hvor rett veggen er og hva produsenten anbefaler.
5. Avretting med rettholt. Med en lang aluminiumsrettholt dras pussen av langs listene. Overflødig masse tas bort, og groper fylles mens pussen fortsatt er fersk.
6. Behandling av overflaten. Når pussen har stivnet litt, rettes den opp og filtes eller glattes med svamp. Da får du en fin overflate som kan males, eller som kan få et tynt lag finpuss eller sparkel.
7. Herding. Pussen tørker naturlig, med moderat lufting og uten kraftig oppvarming.

De fleste problemer med puss starter før maskinen i det hele tatt er slått på. Underlaget må være fast, rent og fritt for salter. Gamle løse lag, oljemaling og limrester må fjernes, ellers sitter ikke den nye pussen.

Hvert materiale suger vann på sin egen måte:

• Tegl suger middels, og som regel holder det med en primer som jevner ut sugeevnen.
• Lettbetong og lettklinker suger kraftig. Her brukes primer eller slemming og en puss som produsenten anbefaler for nettopp dette underlaget. Ellers tørker pussen for fort og sprekker.
• Glatt betong (tak, overligger og plasstøpte vegger) tar nesten ikke opp vann og trenger derfor en heftbro med sand som gir en ru overflate.

Alle føringer i veggene må være ferdige før pussing. Kabler og bokser monteres og kontrolleres av et registrert elektroforetak, og boksene skal ligge i planet til den ferdige pussen. Det er lurt at rørleggeren trykktester vann- og varmerør før pussingen, fordi det er langt mer arbeid å finne og rette en lekkasje under ferdig puss. Spor etter rørføringer fylles på forhånd, og brede spor dekkes med armeringsnett.

Kalksementpuss kombinerer styrken fra sement med kalkens evne til å slippe ut fukt. Den er hard, tåler slag og slitasje og håndterer fukt bedre enn gips. Derfor velges den til bad, kjøkken, ganger, kjellere, garasjer, fyrrom, vaskerom og under flis.

Gipspuss er finere og blir ofte så glatt etter glatting at den kan males direkte. Den passer i tørre oppholdsrom. På bad tillater produsentene den bare under bestemte forutsetninger, for eksempel god ventilasjon og membran under flisene. I kjeller eller garasje passer den ikke.

Maskinpuss med kalksement utføres innendørs vanligvis som ettlagspuss. Det betyr at grunnlag og overflate lages i samme omgang og filtes til slutt. Vil du ha en glattere vegg, for eksempel under lys maling med sidelys fra vinduet, legges et tynt lag finpuss eller sparkel på når pussen har herdet.

Hvor mye arbeid jobben krever, og dermed hva den koster, avhenger mest av hvordan veggen ser ut før pussing:

• Rette vegger i nybygg går raskest, fordi et tynnere lag holder.
• Skjeve vegger i eldre hus krever tykkere lag, noen ganger i to omganger, og mer materiale.
• Nedhugging av gammel puss og bortkjøring av avfall gir ekstra arbeid.
• Mange vinduer, smyg, hjørner og nisjer betyr mange lister og mer håndarbeid.
• Høye tak og trapperom krever stillas.
• Adkomst for maskinen betyr også mye: maskinen trenger vann, strøm og plass til sekker, og i en leilighet høyt oppe i bygget må slangene trekkes langt.

Har du mulighet, er det lurt å samle pussingen av hele huset eller leiligheten i én periode. Da rigges og rengjøres maskinen bare én gang.

• Pussing på urent eller løst underlag. Pussen låter da hult når du banker på den, og kan flasse av.
• Feil konsistens. En tynn blanding mister styrke og gir flekker, en tykk blanding er vanskelig å dra av og gir ru overflate.
• For sen avretting. Veggen får bølger og groper.
• Feil tidspunkt for filting. Filtes pussen for tidlig, drar den seg og tettes, filtes den for sent, lar den seg ikke rette opp.
• For rask tørking. Trekk, direkte sol eller full varme gir svinnriss. Det pusses ikke i frost, og de fleste produsenter oppgir en minstetemperatur på rundt +5 °C.
• Maling eller flislegging på våt puss. Malingen kan misfarges eller flasse. Som tommelfingerregel nevnes ofte omtrent ett døgn tørketid per millimeter tykkelse, men det er produsentens opplysninger som gjelder.

Ta med en lang rettholt eller et vater og en lommelykt når du skal se over jobben. Lyser du på veggen fra siden, ser du ujevnheter mye lettere. Det er lurt å avtale tillatt avvik i planhet i kontrakten på forhånd, fordi flis og store fliser krever mer nøyaktighet. Kontroller:

• Planheten med rettholt, både loddrett, vannrett og over hele flaten
• At hjørner og smyg står i lodd og at kantene med lister er rette og uskadde
• At overflaten er sammenhengende, uten flekker, riss, utslag og verktøymerker
• At ingen steder låter hult når du banker lett på veggen
• At bokser og uttak er frie, rene og ligger i planet til pussen
• At vinduer, karmer, gulv og rør er rene for pussrester
• At du har fått råd om tørking og lufting og vet når veggen kan males eller flislegges