Gipspuss og sparkling

God gipspuss starter med underlaget. Gipsen følger nøyaktig det som ligger under, så feil i muren ser du igjen på den ferdige veggen.

1. Kontrollere underlaget: det må være fast, tørt og fritt for støv, fett og rester av gammel maling. På betong må rester av forskalingsolje fjernes.
2. Måle hvor rette veggene er, som regel med laser, og bestemme tykkelsen på pusslaget.
3. Dekke til vinduer, gulv, stikkontakter og brytere. Montere hjørne- og pusslister der det trengs.
4. Stryke underlaget med primer. På glatt betong brukes en heftbro, slik at pussen fester seg.
5. Legge på pussen med maskin eller for hånd, sammenhengende over hele flaten uten lange pauser.
6. Trekke pussen av med en aluminiumsrettholt og fylle ut groper.
7. Fukte overflaten når gipsen begynner å stivne, og glatte den med en stålbrett.
8. La pussen tørke med moderat og jevn lufting.
9. Legge på et tynt sparkellag, på krevende vegger gjerne to, alt etter ønsket kvalitet.

Vanlig gipspuss er omtrent 10 til 15 mm tykk, mens sparkel legges i et tynt lag på rundt en millimeter. Nøyaktige verdier står i produktdatabladet fra produsenten.

Maskinpuss blandes og sprøytes på med pussmaskin. Blandingen får lik konsistens hele tiden, og arbeidet går raskt, derfor brukes den på store flater i nybygg og hele leiligheter. En fordel er også mindre risiko for såkalte kalde skjøter, altså synlige overganger der ny puss møter puss som allerede har stivnet.

Håndpuss blandes i mindre porsjoner og legges på med brett. Den passer til reparasjoner, små og trange rom, vindussmyg og steder der maskinen ikke kommer til. Det går saktere, men håndverkeren har bedre kontroll på detaljene.

Til sparkling brukes hovedsakelig to typer materialer:

• Gipsbasert sparkel, som passer naturlig sammen med gipspuss
• Polymerbasert finsparkel, når du vil ha en svært glatt flate, for eksempel under maling med høyere glans eller der store vinduer gir sidelys

Maskinpusset gips glattes ofte så godt at egen sparkling ikke er nødvendig. Får veggen sidelys, eller vil du ha en nesten speilblank flate, lønner det seg likevel med sparkling i tillegg.

Gipspuss hører hjemme i tørre innerom: stue, soverom, barnerom, gang og kontor. Gips kan ta opp fukt fra lufta en stund og slippe den ut igjen senere, noe som gir et behagelig inneklima.

Velg en annen løsning hvis:

• Det gjelder yttervegg eller et uoppvarmet rom, der gips ikke brukes
• Rommet er fuktig over tid, som dusj, vaskerom eller kjeller
• Muren trekker fukt nedenfra eller har saltutslag, noe som er vanlig i eldre kjellere
• Veggen skal tåle mye slitasje, for eksempel i garasje eller verksted

I slike tilfeller brukes kalksementpuss eller en egen saneringspuss, eventuelt plater. På bad og andre våtrom gjelder egne løsninger med membran, og gipspuss bør ikke brukes der vann treffer veggen. Sjekk alltid produktdatabladet for det aktuelle produktet.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hvor stor den blir, avhenger mest av:

• Underlaget: ny, rett mur er enkelt, gamle vegger med løs puss må først skrapes eller bankes ned
• Ujevnheter: jo skjevere vegg, desto tykkere lag og mer materiale
• Rommets form: nisjer, skråtak, smyg og mange hjørner betyr mer håndarbeid
• Antall sparkellag og hvor glatt flaten skal bli
• Valget mellom maskin og hånd
• Tilkomst: høy etasje uten heis, eller mangel på vann og strøm på stedet

I eldre hus kommer det ofte riving og oppretting av vegger i tillegg til pussingen, så omfanget bør vurderes på stedet.

Det skjer ofte at veggen ser fin ut før maling, og at feilene først kommer fram under malingen. Vanlige årsaker:

• Pussing på fuktig eller ikke ferdig herdet mur
• Manglende primer, slik at områder med ulik sugeevne tørker ulikt og gir flekker
• Avbrutt pussing som etterlater kalde skjøter
• Arbeid ved for lav temperatur, produsentene fraråder vanligvis arbeid under 5 °C
• Rask tørking med byggtørker, varmevifte eller gjennomtrekk, som gir sprekker
• Pussing mens det støpes avretting i huset og lufta er full av fukt
• Sparkling på puss som ikke er tørr

Som en tommelfingerregel regner man ofte omtrent ett døgn tørketid per millimeter tykkelse, ved god lufting og romtemperatur. Gi veggene tid før maling, og bruk alltid grunning under malingen.

Pussing av hele flater bør du overlate til en murer, men å sparkle en mindre vegg for hånd klarer du fint selv. Til tak og arbeid i høyden bør du hente inn en fagperson.

1. Fjerne løse partier, støv og fett fra veggen.
2. Fylle større hull og sprekker med reparasjonssparkel og la det tørke.
3. Stryke veggen med primer etter anvisningen fra sparkelprodusenten.
4. Blande sparkelen med vann nøyaktig etter anvisningen, bare så mye som du rekker å bruke.
5. Legge på et tynt lag med stålbrett i skrå drag.
6. Glatte overflaten med et nytt drag når sparkelen har satt seg litt.
7. Kontrollere veggen i sidelys når den er tørr, og slipe ujevnheter forsiktig.
8. Legge på et nytt lag ved behov og la det tørke igjen.

Når du tar over jobben, ser du på veggen i sidelys, for eksempel med en lampe holdt inntil veggen, og sjekker:

• At veggen er rett målt med lang rettholt, uten tydelige groper eller buler
• Rette og skarpe hjørner og kanter rundt vinduer og dører
• En flate uten sprekker, porer, riper og merker etter brettet
• Jevn farge uten mørkere, fuktige flekker
• Rene overganger mot tak, gulv og karmer
• At stikkontakter, vinduer og gulv var tildekket og er uskadde
• Beskjed fra håndverkeren om når du kan male og hvilken grunning du bør bruke