Utvendig puss

En fasade pusses lag for lag, og hvert lag trenger tid før neste kommer på. Et vanlig forløp ser slik ut:

1. Vurdere underlaget: fasthet, riss og sprekker, løs gammel puss, hvor jevn veggen er og hvor fuktig muren er.
2. Sette opp stillas og dekke til vinduer, vinduspanner, belegningsstein og alt som ikke skal bli tilsølt.
3. Rengjøre flaten for støv, gammel maling, saltutslag, alger og løse partier. Skadde steder repareres, og puss som ikke sitter fast, fjernes.
4. På mur og betong legge en tynn sprutpuss der systemet krever det, slik at neste lag får godt feste.
5. På isolasjon lage et armeringssjikt: armeringsmørtel, glassfibernett trykket inn i mørtelen, og glatting.
6. Påføre grunning som jevner ut sugeevnen i underlaget og gir bedre heft. Grunningen må være laget for akkurat den pussen som skal brukes.
7. Påføre sluttpussen i et jevnt lag, for hånd med brett eller med maskin, og lage ønsket struktur.
8. Beskytte den ferske pussen mot regn, direkte sol og vind til den har tørket.

Hvorfor så mange trinn? Pussen blir aldri bedre enn underlaget den sitter på. Hoppes grunningen over, eller pusses det på en fuktig vegg, viser feilen seg ofte først etter et år eller to. Da er den vanskelig å reklamere på.

Silikonpuss

Silikonpuss er elastisk, suger lite vann og holder seg ren lenger, fordi regnet skyller bort mye smuss. Den tåler temperatursvingninger godt og brukes derfor ofte på nybygg og på pussede isolasjonssystemer (ETICS). Den passer også godt på hus ved trafikkert vei eller på værutsatte steder langs kysten, der slagregn og vind sliter på fasaden.

Silikatpuss

Silikatpuss har bindemiddel av kalivannglass og slipper vanndamp godt gjennom. Veggen kan dermed gi fra seg fuktighet utover. Den brukes derfor på eldre hus, teglmur, naturstein og andre mineralske underlag. Den er mer krevende å arbeide med. Produsentens anvisning må følges nøye, ellers oppstår det lett flekker.

Akrylpuss

Akrylpuss finnes i mange farger og er enkel å påføre. Den slipper mindre damp gjennom og hører derfor ikke hjemme på fuktig mur eller på diffusjonsåpne mineralske oppbygninger, der den ville holdt på fuktigheten. Den fungerer på tørre og jevne flater, for eksempel ved rehabilitering av betongfasader.

Mineralsk puss og kalkpuss

Mineralsk puss lages med kalk eller sement som bindemiddel. Den brenner ikke og slipper damp godt gjennom. I Norge er kalksementpuss (KC-puss) den vanligste typen på murhus. Ren kalkpuss brukes gjerne på gamle bygårder, verneverdige hus og naturstein, og gir en myk, tradisjonell overflate. Mineralsk puss krever en erfaren murer og god tid mellom lagene, slik at hvert lag får herde. Ofte males den etterpå med en mineralsk fasademaling.

Tynnpuss eller tykkpuss?

Tynnpuss er lett og elastisk og brukes nesten alltid på isolasjonssystemer. Tradisjonell tykkpuss passer på eldre og ujevne murvegger som skal rettes opp, og der du vil beholde et solid, håndverksmessig uttrykk.

En kornet eller grov struktur skjuler små ujevnheter og smuss bedre og er derfor populær på boliger. Filtset eller skuret puss gir et rolig og tradisjonelt uttrykk. En helt glatt overflate virker moderne, men viser hver flekk og er mer krevende å holde pen.

Fargen handler ikke bare om smak. Mørke farger blir varmere i solen, fasaden utvider seg og trekker seg sammen mer, og pussen eldes raskere. På isolasjonssystemer begrenser produsentene ofte mørke farger. Sjekk derfor at fargen du har valgt, er tillatt i systemet.

En jevn, fast og tørr vegg på et nybygg, eller ny isolasjon, gir minst arbeid. Jobben blir mer omfattende når:

• Huset har mange vinduer, karnapper, gesimser og dekorelementer
• Gammel puss flasser og må hugges ned før muren repareres
• Muren er fuktig eller har saltutslag, og årsaken til fukten må løses først
• Bygget er høyt og trenger mye stillas
• Strukturen du har valgt, er fin og krevende å få jevn
• Været er ustabilt og arbeidet må avbrytes ofte

Sesongen spiller også inn. Store deler av året er det for kaldt eller for vått til å pusse ute, så det lønner seg å planlegge jobben i god tid før sommerhalvåret.

• Pussing på fuktig, støvete eller løst underlag
• Manglende eller feil grunning
• Arbeid i direkte sol, i sterk vind eller ved lave temperaturer
• For tynt eller ujevnt lag
• En vegg pusses i flere omganger med pauser, slik at skjøtene synes
• Materialer fra ulike systemer blandes, for eksempel akrylpuss på fuktig mineralsk mur
• Dårlig løste detaljer ved vinduspanner, vindussmyg og overgang mot tak og sokkel

I praksis skyldes skadene ofte ikke selve materialet, men at arbeidsrekkefølgen ikke er fulgt. Derfor anbefales det å bruke grunning, armeringsmørtel og puss fra samme produsent og innenfor ett og samme system.

Se på fasaden i dagslys, og også fra siden når lyset faller skrått inn. Da ser du mest.

• Farge og struktur er jevn, uten flekker og synlige skjøter
• Overflaten har ingen riss, blærer eller partier som flasser
• Det høres ikke hult ut noe sted når du banker lett på pussen
• Hjørner, smyg og kanter er rette og rene
• Overganger mot vinduspanner, vinduer og beslag er tettet
• Vinduer, belegningsstein og omgivelser er rengjort for pussrester
• Du har fått dokumentasjon på materialene som er brukt, gjerne også bilder av de ulike lagene
• Avtalt garanti er gitt skriftlig