Montering av minirenseanlegg eller tett tank

Posten i prislisten gjelder montering av én tank, minirenseanlegg eller tett tank, i en ferdig gravd grop på standard bunn av pukk eller grus. Vanligvis inngår:

• kontroll av bunnen i gropa og målene i forhold til tanken,
• utlegging og komprimering av bunn av pukk eller grus og avretting i vater,
• nedsetting av tanken, oppretting og kontroll av innløp og utløp,
• tilkobling av innløpsrøret fra huset, og ved renseanlegg også utløpsrøret,
• gradvis fylling av tanken med vann samtidig med lagvis tilbakefylling etter produsentens anvisning,
• montering av forlengelse og lokk i terrengnivå.

Monteringen omfatter ikke selve anlegget eller tanken, maskinell graving, bortkjøring av masser, betongplate ved høyt grunnvann, infiltrasjonsanlegg, strømtilførsel til luftpumpe og styring eller avløpsrøret fra huset. Disse postene prises separat. Elektrisk tilkobling av luftpumpe og styreenhet skal utføres av en registrert elinstallatør.

Tett tank

En lukket tank uten utløp. Den er enkel og trenger verken strøm eller service på teknikk. Driften blir likevel dyr, fordi tanken må tømmes ofte. For en husstand på fire med en tank på rundt ti kubikk kan det bli hver få uke, avhengig av vannforbruket. Tett tank passer derfor best for hytter, små husstander, kun svartvann fra vakuumtoalett eller som midlertidig løsning til kommunalt nett er på plass.

Minirenseanlegg

Et anlegg med luftpumpe som renser vannet og slipper det videre. Mange modeller har også kjemisk fosforfelling. Slammet tømmes vanligvis én gang i året eller etter kommunens tømmeordning. Anlegget trenger strøm, jevnlig service og et egnet sted å lede det rensede vannet. For helårsbolig lønner det seg som regel bedre enn tett tank over tid.

Materiale i tanken

Det vanligste er tanker av polyetylen eller glassfiberarmert plast. De er lette og kan settes uten kran, men er følsomme for grunnvann og feil tilbakefylling. Betongtanker er tunge og krever kran, men tåler oppdrift og belastning bedre. For plasttanker avgjør typen, for eksempel selvbærende tank eller tank som skal forankres eller omstøpes. Produsentens anvisning går foran vanene til arbeidslaget.

På nybygg settes anlegget eller tanken vanligvis samtidig med avløpsledningen, når råbygget er ferdig og gravemaskinen fortsatt kommer inn på tomta. Senere blir det vanskeligere på grunn av belegningsstein og hage. Best er en periode uten langvarig regn og med lavt grunnvann, altså sommer og tidlig høst, og før telen kommer.

Før monteringen bør dette være klart:

• tillatelser og prosjektering med plassering av tanken og løsning for utslipp av renset vann,
• gropa i riktig dybde og bredde, med plass rundt tanken til tilbakefylling og sikrede sider,
• opplysninger om grunnvann og grunnforhold, gjerne fra en grunnundersøkelse,
• avløpsrøret fra huset med riktig fall, slik at det kommer inn på høyde med tankens innløp,
• strømtilførsel til luftpumpe i trekkerør,
• adkomst for slamsugebil, normalt innenfor rekkevidden til slangen.

Ved plasseringen skal avstander til drikkevannsbrønn, bolig og nabogrense som er fastsatt i prosjekteringen og i kommunens krav, overholdes. Særlig viktig er avstanden til brønner, både din egen og naboens. En tett tank som lekker eller en dårlig prosjektert infiltrasjon kan ødelegge vannkvaliteten i brønnen.

Kontroll av gropa

Bunnen renskes for løse masser, stein og vann. Dybden kontrolleres mot tankhøyden og høyden på innløpet. Sidene i gropa må være stabile. I dypere groper avstives de eller graves med skråning, slik at de ikke raser ut over tanken eller over dem som jobber.

Bunn av pukk eller grus

I bunnen legges et lag pukk eller sandig grus, som produsentene vanligvis foreskriver i en tykkelse på rundt 10 til 20 cm. Laget komprimeres og rettes av med rettholt. Tanken må ligge an med hele bunnflaten, ellers kan den bøye seg eller sprekke når den fylles. Ved høyt grunnvann eller for tanker som krever det, støpes en betongplate i stedet for pukkbunn, eventuelt med forankring mot oppdrift. Det er ikke lenger standard bunn og prises separat.

Nedsetting av tanken

Plasttanker senkes ned i gropa med stropper, ikke ved å skli dem ned skråningen. Betongtanker settes med kran. Tanken dreies slik at innløpet peker mot huset og utløpet mot infiltrasjonen eller resipienten, og rettes opp med vater.

Tilkobling av rør

Innløpsrøret fra huset kobles til via produsentens pakning. Røret skal ha jevnt fall og fast underlag, slik at skjøten ikke setter seg etter tilbakefyllingen. Ved minirenseanlegg kobles også utløpsrøret og trekkerør for luftslange og kabel til luftpumpen.

Tilbakefylling og vannfylling

For plasttanker er dette det viktigste trinnet. Tanken fylles gradvis med vann, samtidig som det fylles tilbake i lag på rundt 20 til 30 cm. Vannstanden inne i tanken skal være omtrent i høyde med tilbakefyllingen eller litt over, slik at jordtrykket ikke deformerer veggene. Til tilbakefylling brukes sand, sandig grus eller steinfrie masser, og det komprimeres for hånd eller med lett utstyr. En tung vibrovals tett inntil veggen kan skade tanken. Noen produsenter foreskriver omstøping med jordfuktig betong, og da følges anvisningen nøyaktig.

Forlengelse og lokk

Til slutt monteres forlengelse og lokk i terrengnivå. Lokket bør ligge litt over terrenget, slik at overvann ikke renner inn. I kalde strøk må anlegget også ha tilstrekkelig frostsikring etter produsentens anvisning. Skal det kjøres bil over tanken, trengs avlastningsplate og lokk med riktig lastklasse.

Det rensede vannet fra anlegget må ledes et sted. Er det en bekk eller et vassdrag i nærheten, kan det være aktuelt som resipient. Ofte infiltreres vannet i grunnen, for eksempel via infiltrasjonsgrøft, infiltrasjonsmagasin eller et filterbasseng av sand og grus.

Infiltrasjon fungerer bare i masser som slipper gjennom vann. I leire og tett morene forsvinner ikke vannet, infiltrasjonen fylles opp og vannet kommer til overflaten. Derfor gjøres det vanligvis en vurdering av grunnforholdene før prosjektering, med fokus på infiltrasjonsevne, grunnvannsnivå og påvirkning på brønner i nærheten. Infiltrasjonen fra renseanlegget må ikke forveksles med lokal overvannshåndtering fra taket. Takvann håndteres separat og skal ikke inn i renseanlegget, fordi det vasker ut slammet.

Før du starter, bør du sjekke med kommunen hvilken tillatelse eller søknad som kreves for tanken eller anlegget ditt. I Norge kreves det normalt at arbeid på avløpsanlegg utføres av foretak med ansvarsrett, for eksempel en rørlegger eller en maskinentreprenør med godkjenning for avløp.

Plikt til å koble seg til offentlig nett

Går det et offentlig avløpsnett i nærheten, kan kommunen kreve at boligen kobles til når det er teknisk mulig og rimelig. En tett tank eller et minirenseanlegg er da ofte ikke en permanent løsning. Spør kommunen før du investerer, om det planlegges utbygging av avløpsnett i området.

Tømming av tett tank og slam

De fleste kommuner har en tvungen tømmeordning for slamavskillere, minirenseanlegg og tette tanker, med faste intervaller og et årlig gebyr. Innholdet skal aldri spres på eiendommen eller slippes i grøft eller bekk. Ta vare på dokumentasjon fra tømmingen.

Drift av minirenseanlegg

Minirenseanlegg krever jevnlig service etter produsentens anvisning, ofte gjennom en serviceavtale, i tillegg til kontroll av luftpumpe og eventuell påfylling av fellingskjemikalier. Kravene til utslippet, inkludert eventuell prøvetaking, avhenger av stedet og av om vannet infiltreres eller slippes til en resipient. En serviceavtale med leverandøren gjør driften enklere og bevarer garantien.

Siden avløpsarbeid normalt krever foretak med ansvarsrett, gjør de fleste huseiere bare forarbeid selv. Noen kommuner kan gi personlig ansvarsrett som selvbygger, og da gjelder fortsatt produsentens anvisning til punkt og prikke. For minirenseanlegg bør montering og oppstart alltid gjøres av leverandøren, fordi garantien og utslippskravene avhenger av det. Fremgangsmåten for en tett tank:

1. Avklare tillatelser med kommunen og stikke ut plasseringen av tanken etter prosjekteringen.
2. Grave gropa med plass rundt tanken og sikre sidene.
3. Pumpe ut vann fra bunnen og fjerne løse masser og stein.
4. Legge ut sandig grus i tykkelsen som står i anvisningen, komprimere og rette av med rettholt.
5. Senke tanken med stropper, dreie innløpet mot huset og rette opp med vater.
6. Koble innløpsrøret via pakningen og kontrollere fallet.
7. Fylle det første laget med vann i tanken og fylle sand til samme høyde rundt.
8. Komprimere for hånd og fortsette lagvis, med vannet inne alltid omtrent i høyde med tilbakefyllingen.
9. Montere forlengelse og lokk litt over terrengnivå.
10. Ta bilder av bunnen, tilkoblingene og tilbakefyllingen og legge dem ved dokumentasjonen.

• Tanken satt uten hensyn til grunnvann. Det hender at en tom plasttank blir presset opp av grunnvannet i snøsmeltingen og river av rørene.
• Tilbakefylling uten vannfylling. Jordtrykket bøyer veggene på den tomme plasttanken innover.
• Tilbakefylling med stein og byggavfall. Skarpe steiner skader veggen, og massene lar seg ikke komprimere ordentlig.
• Ujevn eller ukomprimert bunn. Tanken setter seg skjevt når den fylles, og sprekker eller får forskjøvet innløp.
• Feil fall på innløpet. Avløpet fra huset tetter seg, eller tanken ligger så dypt at den blir vanskelig å tømme.
• Infiltrasjon i leire. Det rensede vannet kommer opp på plenen eller i naboens kjeller.
• Takvann ledet inn i renseanlegget. Etter et kraftig regnskyll vaskes slammet ut, og anlegget renser dårlig i flere uker.
• Manglende frostsikring. Rør og tank fryser om vinteren, og anlegget stopper.

• tanken står i vater og lokket ligger litt over terrengnivå,
• innløp og ved renseanlegg også utløp er koblet med pakninger, og ingenting lekker,
• veggene i plasttanken er ikke deformert, noe du ser innenfra med lommelykt,
• tilbakefyllingen rundt tanken er komprimert, og terrenget setter seg ikke etter de første regnskyllene,
• i en tett tank synker ikke nivået når det ikke slippes noe ut i den, en enkel tetthetsprøve,
• i minirenseanlegget går luftpumpen, luftingen er synlig og styringen melder ingen feil,
• slamsugebilen kommer frem til lokket,
• du har fått bruksanvisning, garantibevis, ytelseserklæring for tanken og bilder fra monteringen.

Ta vare på bildene av bunnen og tilbakefyllingen. Ved en reklamasjon undersøker produsenten ofte nettopp om tanken er montert etter anvisningen.

Arbeidsprisen i NUMIQ-prislisten er rundt 15 200 kr (1 302 €) per stykk for montering av minirenseanlegg eller tett tank på standard pukkbunn. Arbeidsprisen inkluderer småmateriell, men ikke selve tanken. Materialet til bunnen beregnes som egen post. Prisene varierer mellom regioner og byer, og er vanligvis høyere i og rundt de store byene.

Selve anlegget eller tanken koster som regel flere ganger mer enn monteringen, avhengig av størrelse, materiale og teknologi. En nøkkelferdig løsning omfatter også graving, rør, infiltrasjon og elektrisk arbeid, så det lønner seg å be om flere tilbud på samme omfang.

Prisen på montering og tilhørende arbeid påvirkes mest av:

• grunnvannsnivået og behovet for betongplate eller forankring,
• grunnforhold, frostdybde og dybden på gropa,
• materiale og vekt på tanken, altså om det trengs kran,
• lengden på innløpsrøret og typen infiltrasjon,
• adkomsten til tomta for gravemaskin og lastebil.

Tilhørende arbeid kan du prise separat, for eksempel maskinell graving av byggegrop, graving av grøft for rør og tilbakefylling med komprimering. Flere poster finner du under rørleggerarbeid og grunnarbeid og graving.