Montering av stoppekraner

I praksis dekker ordet stoppekran flere like deler. Forskjellen ligger mest i hva som kobles til dem:

• vinkelventil under servant, kjøkkenvask eller ved toalettet, der den fleksible slangen til batteriet eller sisternen kobles på,
• ventil til vaskemaskin eller oppvaskmaskin med utvendig gjenge for slangen, ofte med tilbakeslagsventil,
• kuleventil på enden av en ledning, som stenger når du vrir håndtaket en kvart omdreining,
• radiatorventiler på vannbåren varme: på tilløpet sitter vanligvis en termostatventil, på returen en stengbar returkobling som lar deg stenge og regulere radiatoren.

Mange norske boliger har rør-i-rør med fordelerskap. Der har hvert tappested ofte sin egen stengeventil i skapet, i tillegg til eventuell stoppekran ved utstyret. Motorstyrte ventiler, for eksempel i en lekkasjestopp eller et smarthjemsystem, har en elektrisk del. Den skal kun kobles av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker.

Rørleggeren stenger først hovedstoppekranen, eventuelt ventilen i fordelerskapet, eller stenger av varmekretsen. Deretter tømmes trykket ved å åpne nærmeste tappested. Så demonteres den gamle ventilen. Sitter den fast, holder rørleggeren imot med en ekstra nøkkel, slik at røret i veggen ikke vrir seg eller skades.

Gjengene rengjøres for rester av gammel tetning. De tettes med teflonteip, gjengetråd eller hamp med pakningspasta. Noen ventiler har tetning ferdig påført fra fabrikk, og da legges det ikke på noe ekstra. Ventilen skrus på og trekkes til slik at utgangen peker riktig vei, for eksempel mot slangen til batteriet.

Til slutt slippes vannet sakte på. Koblingen sjekkes med en tørr klut, og ventilen åpnes og stenges noen ganger. Ved nye rør eller større endringer gjøres en trykkprøve av hele kursen etter anvisningen fra rørprodusenten.

Ventilen må passe både til røret og til det som renner gjennom den. Sjekk dette når du velger:

• gjengestørrelse, i boliger oftest ½" og på hovedledninger gjerne ¾",
• bruksområde, til drikkevann trenger du en ventil beregnet for drikkevann, til vannbåren varme en ventil som tåler varmtvannet og temperaturen,
• trykklasse merket PN, som bør ligge godt over driftstrykket i anlegget ditt,
• materiale, vanligst er forniklet messing, og der vannet er hardt eller aggressivt lønner det seg med en kraftigere utgave,
• betjening, en kuleventil stenger raskt og sikkert, mens en spindelventil regulerer finere, men gror lettere igjen av kalk.

Hvorfor anbefales tilbakeslagsventil til vaskemaskinen? Den hindrer at vann fra maskinen renner tilbake inn i drikkevannsledningen.

Enklest er det å bytte en ventil på en lett tilgjengelig gjenge under servanten, når hovedstoppekranen stenger skikkelig. Jobben tar lengre tid og blir mer krevende når:

• den gamle ventilen er grodd fast eller korrodert og ikke vil løsne,
• gjengen i veggen er skadet, slik at et stykke rør må skiftes og noen ganger også fliser berøres,
• hovedstoppekranen ikke stenger tett og må byttes først,
• ventilen sitter trangt bak et skap eller badekar,
• radiatorventiler i borettslag eller sameie krever at et helt stigerør tømmes.

Har bygget felles vannbåren varme, må du snakke med styret før du bytter radiatorventiler. Tømming av stigerøret gjøres vanligvis av rørleggeren som borettslaget eller sameiet bruker, og helst utenfor fyringssesongen.

Ofte viser problemet seg ikke med en gang, men først etter noen dager eller uker. Dette går oftest galt:

• teip viklet mot gjengeretningen, den skyves sammen når ventilen skrus på, og koblingen lekker,
• for hard tiltrekking, som kan sprekke ventilhuset eller ødelegge gjengen i veggen,
• ventilen skrus tilbake etter tiltrekking for å rette opp utgangen, og da brytes tetningen,
• ventilen montert mot pilen på ventiler med fast strømningsretning, typisk termostatventiler og tilbakeslagsventiler,
• ekstra tetning på koblinger med gummipakning, som er unødvendig og skader koblingen,
• ventil som ikke tåler temperaturen eller trykket, for eksempel en enkel vannventil satt på et varmeanlegg.

På en gjengekobling retter du utgangen bare ved å stramme videre, aldri ved å skru tilbake. Går ventilen forbi riktig posisjon, er det tryggere å skru den av og tette på nytt.

Har du en hovedstoppekran som virker, og ventilen sitter på en lett tilgjengelig gjenge, kan du klare byttet selv. Gjelder det radiatorer, korroderte rør eller skadet gjenge i veggen, er det lurere å ringe en rørlegger.

1. Stenge hovedstoppekranen og åpne batteriet slik at trykket går ut av røret.
2. Sette en bøtte og legge en klut under ventilen.
3. Løsne den fleksible slangen fra den gamle ventilen.
4. Skru av den gamle ventilen mot klokka, og holde imot på røret hvis det vrir seg.
5. Rengjøre gjengen for teip, hamp og kalk.
6. Vikle teflonteip eller gjengetråd i gjengeretningen, altså med klokka sett mot enden av gjengen.
7. Skru på den nye ventilen for hånd, og trekke den til med nøkkel slik at utgangen peker mot slangen.
8. Koble til slangen, mutteren med gummipakning strammes med følelse og uten teip.
9. Stenge den nye ventilen og åpne hovedstoppekranen sakte.
10. Åpne den nye ventilen og tørke og sjekke koblingen flere ganger med tørt papir.

Be om å få se alt på stedet når jobben er ferdig. Sjekk at:

• koblingen mot veggen og mot slangen er tørr også etter noen timers bruk,
• ventilen er lett å vri og at vannet faktisk stopper når den er stengt,
• utgangen peker rett mot utstyret og slangen verken er knekt eller stram,
• returventilen på radiatoren kan stenges, og radiatoren blir jevnt varm når den åpnes igjen,
• pilen på ventiler med fast strømningsretning følger vannets retning,
• området er ryddig, og at du har fått dokumentasjon på trykkprøven ved nye rør.