Montering av elektrisk varmtvannsbereder

Posten i prislisten gjelder oppheng og tilkobling av én elektrisk varmtvannsbereder på opptil 120 liter på vegg. Den omfatter typisk:

• kontroll av veggen og valg av riktige festemidler etter veggmateriale og berederens vekt,
• montering av veggbrakett eller festeskruer og oppheng av berederen,
• tilkobling av kaldt og varmt vann med fleksible slanger eller faste rørtilkoblinger,
• montering av sikkerhetsventil på kaldtvannstilførselen og tilkobling av overløpsrøret,
• fylling av berederen, lufting og tetthetskontroll av alle koblinger,
• tilkobling til ferdig klargjort strømtilførsel og første oppstart,
• innstilling av temperatur og gjennomgang av bruk og vedlikehold.

Monteringen omfatter ikke selve berederen, ny kurs fra sikringsskapet, sporfresing, nye vannrør, reduksjonsventil, ekspansjonskar eller vannstoppventil hvis det må monteres i tillegg. Demontering og bortkjøring av den gamle berederen er en egen post.

En ny bereder monteres ved oppussing av bad eller leilighet når rør og fliser er på plass. Allerede før flisleggingen må det være bestemt hvor berederen skal henge, slik at vann- og strømuttak havner riktig og veggen kan bære berederen.

En gammel bereder byttes når tanken begynner å lekke, vannet blir misfarget eller berederen bruker lang tid på å varme opp vannet selv etter avkalking. Det er ikke uvanlig at eieren ikke merker noe før det begynner å dryppe under berederen. Forsikringsbransjen anbefaler å vurdere bytte når berederen er 10 til 15 år gammel, selv om den fortsatt virker. Er tanken lekk, lønner det seg ikke å reparere, og hele berederen byttes.

Før montering bør dette være klart:

• Bærende vegg. Tegl, betong eller massive blokker. Ved gipsvegg, lettbetong eller hulblokker trengs forsterkning eller spesialankre.
• Vannuttak. Kaldt og varmt vann med stoppekraner i riktig høyde.
• Sluk eller lekkasjesikring. Berederen skal helst stå i rom med sluk. Ellers må det monteres automatisk vannstoppventil med sensor, og overløpet fra sikkerhetsventilen må ledes til sluk eller avløp.
• Strømtilførsel. Egen kurs dimensjonert etter berederens effekt, helst klargjort av elektriker under oppussingen.
• Plass til service. Det må være tilgang til ventiler, termostat og varmeelement, ellers må hele berederen tas ned ved service.

Kontroll av veggen og festing

Produsentene krever at berederen monteres loddrett og i vater, på en vegg som tåler den totale vekten av berederen i drift, altså med vann. Vekten står på typeskiltet. Ved svake vegger må det forsterkes, for eksempel med kryssfiner eller spikerslag bak gipsplaten. Montøren borer hull etter avstanden på braketten, setter inn festemidlene og henger opp berederen. Ved tyngre beredere er dette en jobb for to.

Kaldt vann og sikkerhetsventil

Sikkerhetsventilen med innebygd tilbakeslagsventil monteres på kaldtvannstilførselen til berederen. Det skal ikke sitte noen stengeventil mellom berederen og sikkerhetsventilen. Hvis noen stenger en slik ventil, har trykket ingen vei ut under oppvarming. Sikkerhetsventilene som leveres med beredere på det norske markedet, åpner vanligvis ved 9 bar. Stoppekranen plasseres før sikkerhetsventilen, aldri etter.

Reduksjonsventil og ekspansjonskar

Er vanntrykket høyt, drypper sikkerhetsventilen hele tiden. Produsentene oppgir at innkommende trykk bør ligge mellom 2 og 6 bar over hele døgnet. Er det høyere, bør det monteres reduksjonsventil sammen med ekspansjonskar. Det samme gjelder der det er tett tilbakeslagsventil eller vannmåler på inntaket, fordi vannet da ikke kan presses tilbake i nettet. Trykket kan enkelt måles med et manometer på en tappekran. I boligblokker og i lavtliggende områder med høyt trykk i nettet er reduksjonsventil ofte nødvendig.

Overløp fra sikkerhetsventilen

Når vannet varmes, utvider det seg, og sikkerhetsventilen slipper ut en liten mengde vann. Overløpsrøret skal ha fall, være åpent hele veien og ligge frostfritt. Vannet ledes til sluk eller til avløp via trakt med vannlås. Overløpet skal aldri tettes eller plugges. Hvis drypp er et problem, er løsningen reduksjonsventil og ekspansjonskar, ikke å stenge overløpet.

Varmt vann og fylling

Varmtvannsuttaket kobles til rørnettet, ofte via blandeventilen som følger med berederen. Deretter åpnes kaldtvannstilførselen og varmtvannskranen på nærmeste blandebatteri. Berederen fylles til det renner vann uten luft fra kranen. Først da er berederen full. Alle koblinger kontrolleres, og ingen må dryppe.

Elektrisk tilkobling og første oppstart

Strømmen kobles til først når berederen er fylt. Et varmeelement som slås på i en tom bereder, ødelegges på få minutter. Tilkoblingen gjøres av elektriker. Berederen kobles til egen kurs med jord og med mulighet for å bryte strømmen. Kabeltverrsnitt og sikring dimensjoneres etter berederens effekt. Etter oppstart kontrolleres det at lampen for oppvarming lyser, og temperaturen stilles inn.

Hvis den gamle berederen byttes mot en ny med samme avstand på braketter og tilkoblinger, og strømtilførselen er den samme, kan en handy person gjøre en del av arbeidet selv. Det anbefales likevel sterkt å bruke rørlegger på vannsiden, blant annet av hensyn til forsikringen. Fast elektrisk tilkobling og frakobling skal alltid gjøres av elektriker. Fremgangsmåte:

1. Trekk ut støpselet hvis berederen står i stikkontakt. Er den fast tilkoblet, må elektrikeren koble den fra.
2. Steng kaldtvannstilførselen og åpne varmtvannskranen på et blandebatteri.
3. Tøm den gamle berederen gjennom sikkerhetsventilen eller tappeventilen til sluk.
4. Koble fra slangene og ta berederen ned fra veggen sammen med en medhjelper.
5. Kontroller festene og monter nye ved behov etter avstanden på den nye braketten.
6. Heng opp den nye berederen og koble til kaldt vann via ny sikkerhetsventil.
7. Koble til varmt vann og kontroller pakningene.
8. Fyll berederen til det renner vann uten luft fra varmtvannskranen.
9. Kontroller koblingene, og la deretter elektrikeren koble til strømmen.

Sikkerhetsventilen byttes som regel samtidig med berederen. En gammel ventil er ofte full av kalk og åpner kanskje ikke når den skal.

Veggbereder og benkbereder

Den vanligste mindre berederen er en loddrett veggbereder. Benkberedere er laget for å stå under kjøkkenbenken eller i et skap. Står berederen i et rom som ikke er utført som våtrom, bør den ha vanntett spillbakke og automatisk vannstoppventil. Ikke alle beredere kan monteres på vegg, det står i montasjeanvisningen.

Volum

Til en leilighet for to personer velges ofte 80 til 100 liter, til en familie som dusjer mye og bruker badekar 120 liter eller en større gulvstående bereder. Større volum betyr lengre oppvarmingstid, større varmetap og tyngre bereder på veggen.

Bereder med varmespiral

I tillegg til elektrisk element har den en spiral, slik at vannet også kan varmes av en annen varmekilde, for eksempel vannbåren varme eller en vedkjel. Tilkobling av spiralen til varmeanlegget er rørleggerarbeid på varmesiden og inngår ikke i vanlig montering av bereder.

Styring etter strømpris

Med timepris på strøm kan det lønne seg å varme vannet i de billigste timene. Smarte beredere har innebygd styring etter strømprisen, mens en vanlig bereder kan styres via det elektriske anlegget. Ekstern styring må være tillatt av produsenten og kobles av elektriker. Volumet må være stort nok til at varmtvannet rekker til neste oppvarming. Enova har gitt støtte til smart varmtvannsbereder, sjekk gjeldende vilkår på den offisielle portalen før du bestiller.

Plassering av berederen

Produsentene anbefaler å plassere berederen så nær det stedet der det brukes mest varmtvann som mulig. Med lange rør kjøles mye vann ned i rørene, og du må vente før det kommer varmt vann. En bereder på badet eller i en bod vegg i vegg med badet er derfor bedre enn en bereder i motsatt ende av leiligheten. Berederen skal stå i et tørt og frostfritt rom, helst med sluk. På badet må avstandene til badekar og dusj som elektroforskriftene setter for våtrom, overholdes. Ved montering i en trang bod eller over nedforet himling lønner det seg å sjekke på forhånd at berederen kan tas ned og byttes uten å rive noe.

• Bereder på feil vegg. Det skjer at berederen henges på en gipsvegg uten forsterkning eller en gammel hul skillevegg, og etter en tid begynner den å løsne.
• Stengeventil mellom bereder og sikkerhetsventil. Da er ventilen nytteløs, og det kan oppstå farlig overtrykk under oppvarming.
• Overløpet fra sikkerhetsventilen er ikke ført til sluk. Vannet drypper på gulvet eller bak kledningen.
• Tettet sikkerhetsventil. Noen løser dryppingen ved å plugge overløpet. Riktig er å måle vanntrykket og montere reduksjonsventil og ekspansjonskar.
• Ingen lekkasjesikring. Berederen står i rom uten sluk uten vannstoppventil, og produsentens ansvar for følgeskader kan falle bort.
• Oppstart uten vann. Varmeelementet ødelegges før berederen er tatt i bruk.
• Tilkobling via skjøteledning eller for tynn kabel. Kabelen blir varm, særlig ved lang oppvarming.
• Ingen plass til service. Berederen er bygget inn slik at element og termostat ikke kan skiftes uten å ta den ned.
• Glemt anode. På beredere med emaljert tank brytes anoden ned etter noen år, og tanken begynner å ruste.

Vannsiden bør utføres av rørlegger, og flere produsenter anbefaler autorisert rørlegger. Fast elektrisk tilkobling skal gjøres av en virksomhet som er registrert i Elvirksomhetsregisteret. Står den gamle berederen i stikkontakt, kan den byttes mot en tilsvarende bereder med støpsel, men fast tilkobling anbefales. Lages det en ny kurs fra sikringsskapet, skal elektrikeren dokumentere arbeidet med samsvarserklæring. På badet gjelder egne regler for plassering av elektrisk utstyr i sonene rundt badekar og dusj, som elektrikeren kjenner. Garanti og produktansvar forutsetter ofte at montasjeanvisningen er fulgt, så be firmaet om dokumentasjon på monteringen. Ved flytting av berederen til nytt sted bør du sjekke med kommunen om tiltaket krever søknad.

• berederen henger loddrett og beveger seg ikke når du trykker på den,
• sikkerhetsventilen sitter på kaldtvannstilførselen, og det er ingen stengeventil mellom den og berederen,
• overløpet fra sikkerhetsventilen er ført til sluk og er ikke tettet,
• koblingene drypper ikke, heller ikke etter første oppvarming når materialet utvider seg,
• sikkerhetsventilen drypper bare litt under oppvarming, ikke i jevn stråle,
• rommet har sluk, eller det er montert vannstoppventil med sensor,
• lampen for oppvarming lyser, og vannet er varmt etter oppvarming,
• berederen er koblet til egen kurs, og kabelen ligger ikke løst,
• det er tilgang til ventiler, termostat og varmeelement,
• du har montasjeanvisning, garantibevis, dokumentasjon på monteringen og samsvarserklæring ved ny kurs.

Sikkerhetsventilen bør kontrolleres jevnlig. OSO anbefaler en årlig kontroll der ventilen åpnes i ett minutt ved å vri rattet en kvart omdreining, og du sjekker at vannet renner fritt til avløp. Hvis vannet ikke slutter å renne når rattet vris tilbake, må ventilen spyles eller byttes.

En riktig montert bereder varer i mange år hvis eieren tar vare på den. Vedlikeholdet er enkelt, men blir ofte glemt.

Anode

Mange beredere på det norske markedet har tank i rustfritt stål uten offeranode. Beredere med emaljert tank har derimot en magnesiumanode som gradvis brytes ned og beskytter tanken. Når den er oppbrukt, angriper korrosjonen selve tanken. Følg montasjeanvisningen for kontrollintervall. Ved hardt eller aggressivt vann brukes anoden opp raskere. Bytte av anode er mye billigere enn ny bereder.

Kalk

Kalk legger seg på varmeelementet og i bunnen av tanken. Berederen bruker da lengre tid på oppvarmingen, kan suse og bruker mer strøm. I områder med hardt vann bør elementet kontrolleres og avkalkes ved service.

Hytte og vinterstenging

Står berederen på en hytte eller i et uoppvarmet rom og er slått av over vinteren, kan den fryse. Da må berederen tømmes. Det finnes sikkerhetsventiler med tappefunksjon for frostfare, slik at tømmingen kan gjøres uten å løsne koblingene. Når vannet stenges ved lengre fravær, skal strømmen til berederen også slås av.

Prisen for arbeid i NUMIQ-prislisten er omtrent 4 800 kr per stk for oppheng og tilkobling av elektrisk varmtvannsbereder opptil 120 liter, inkludert småmateriell. Prisen omfatter ikke selve berederen, sikkerhetsventil, reduksjonsventil eller vannstoppventil hvis de må kjøpes i tillegg. Prisene varierer etter region og by.

Totalprisen påvirkes av:

• veggtype og behov for forsterkning eller spesialankre,
• om vann- og strømuttak er klargjort på riktig sted,
• behov for reduksjonsventil, ekspansjonskar, vannstoppventil eller nytt avløp for overløpet,
• demontering og bortkjøring av den gamle berederen,
• tilgang til monteringsstedet, for eksempel bereder over dør eller i en trang bod,
• ny kurs og dokumentasjon fra elektriker.

Tilhørende arbeid kan du prise separat, for eksempel demontering av varmtvannsbereder, montering av stoppekraner eller elkontroll med kontrollrapport. Flere poster finner du under rørleggerarbeid.

Hvorfor drypper sikkerhetsventilen?

Når vannet varmes, utvider det seg, og ventilen slipper ut litt av det. Det er normalt så lenge det er snakk om små mengder. Drypper den hele tiden, også når berederen ikke varmer, er vanntrykket for høyt, det mangler ekspansjonskar, eller ventilen er tilkalket.

Må anoden byttes?

Det kommer an på tanken. Beredere med rustfri tank har som regel ingen offeranode. Beredere med emaljert tank har magnesiumanode som må kontrolleres etter intervallet i montasjeanvisningen og byttes ved behov. Byttet gjøres av rørlegger eller servicefirma.

Hvor stor bereder trenger jeg?

For én til to personer holder det vanligvis med 50 til 100 liter, for en familie 120 liter eller mer. Bruker dere badekar ofte, eller dusjer flere rett etter hverandre, bør du velge større volum.

Hvilken temperatur skal berederen stå på?

Folkehelseinstituttet anbefaler at vannet i berederen holder minst 70 °C for å forebygge legionella, og de fleste beredere leveres med en slik fabrikkinnstilling. Ikke senk temperaturen for å spare strøm. For å unngå skolding begrenses temperaturen ut til kranene med blandeventil.

Kan jeg koble berederen til en stikkontakt?

Noen mindre beredere leveres med kabel og støpsel, og en gammel bereder i stikkontakt kan byttes mot en tilsvarende. Elektrobransjen anbefaler likevel fast tilkobling på egen kurs, og i nye anlegg er fast tilkobling med bryter det normale. Følg montasjeanvisningen og la elektrikeren gjøre tilkoblingen.

Hvor lang tid tar monteringen?

Ved bytte til en tilsvarende bereder med klargjorte tilkoblinger tar det vanligvis noen timer, inkludert tømming av den gamle berederen. Det tar lengre tid hvis det trengs nye fester, reduksjonsventil, vannstoppventil eller avløp for overløpet. I tillegg kommer tiden for første oppvarming av vannet.