Fliser i XL-format 60×120 på gulv og vegg

En lang flis oppfører seg annerledes enn en firkant på 30×30 eller 60×60. Porselensfliser bøyer seg litt under brenningen, oftest på midten av langsiden. På et lite format legger ikke øyet merke til det. Over en lengde på 120 cm gir selv en liten bue kantforskyvning, altså at én flis stikker opp over naboflisen. På gulvet kjenner du det under foten, på veggen ser du det i sidelys.

Den andre forskjellen er limdekningen. Under en stor flis oppstår det lett luftlommer. Dekker ikke limet nesten hele baksiden, høres flisen hul ut når du banker på den. Under belastning, for eksempel under foten på et skap eller når noe tungt faller ned, kan den sprekke.

Den tredje forskjellen er håndteringen. Én person klarer ikke å bære eller legge en 60×120-flis trygt alene. Man jobber to og to, med sugekopper og ofte med en bæreramme. Kappingen krever en lang flisekutter og diamantverktøy. Alt dette påvirker både tempoet og resultatet.

Her brukes 60×120 oftest:

• Gulv i stue, gang og kjøkken, svært ofte sammen med varmekabler eller vannbåren gulvvarme
• Vegger på bad der eieren ønsker færrest mulig fuger
• Kjøkkenvegg mellom over- og underskap
• Overgang mellom stue og terrasse, hvis produsenten har samme dekor også i utendørs tykkelse

I NUMIQ-prislisten finner du to beslektede poster i tillegg til denne, hver med sin egen side. Det lønner seg å velge riktig, fordi hver post forutsetter ulik fremgangsmåte og ulik vanskelighetsgrad.

• Fliser opptil 60 cm: Vanlige formater som 30×60, 60×60 eller mindre. Én person kan håndtere flisen, underlaget trenger ikke være like perfekt, kappene er kortere og tempoet høyere. Har du 60×60, hører jobben hjemme der, ikke under XL.
• Fliser i XL-format 60×120 (denne siden): Ett bestemt, langt format. Krever planere underlag, liming på begge sider, nivelleringssystem og at man jobber to og to. På vegg må du ta hensyn til vekten og til hvor sterkt underlaget er.
• Fliser gres over 60 cm: Andre store formater, for eksempel 80×80, 100×100, 120×120 eller store tynne plater. De største størrelsene krever bæreramme, flere folk og av og til annet kappeutstyr. Har du et annet mål over 60 cm, se der.

Hvorfor har 60×120 en egen post? Fordi det i praksis er det vanligste XL-formatet, og flisleggere har en innarbeidet metode for det. Det er klart mer krevende enn 60×60, men kan fortsatt legges av et vanlig lag uten spesialutstyret de største platene trenger.

Med XL-fliser betyr forarbeidet mer enn selve limingen. De fleste reklamasjoner skyldes underlaget, ikke flisen.

Planhet og fasthet i underlaget

Påstøp, avretting eller vegg må være plan. For store formater anbefales det vanligvis et avvik på omtrent maks 2 mm målt med en 2 meter lang rettholt. Eksakte verdier står hos produsenten av flis og lim. Grove ujevnheter kan ikke rettes opp med lim, fordi et for tykt limlag krymper når det herder, og flisen kan bli bølgete. På gulv legges det derfor ofte avretting, på vegg rettes underlaget opp eller det kles med egnede plater.

Underlaget må være fast, støvfritt og uten løse lag. Gamle fliser kan av og til bli liggende som underlag, men med 60×120 lønner det seg bare hvis de sitter godt, er plane og ikke høres hule ut.

Trebjelkelag og fuktig påstøp

I mange norske eneboliger ligger gulvet på trebjelkelag. Store, stive fliser tåler dårlig et gulv som gir seg. Før XL-fliser legges på et tregulv, bør en tømrer vurdere om bjelkelaget er stivt nok, og om det må forsterkes eller få et ekstra platelag eller påstøp.

En fersk påstøp må tørke. En sementbasert påstøp trenger vanligvis flere uker avhengig av tykkelse, og anhydritt er enda mer følsom for fukt. Flisleggeren bør måle restfuktigheten, ikke bedømme den med øyet. Med vannbåren gulvvarme kjøres anlegget opp og ned etter produsentens protokoll før flisene legges. Uten dette kan påstøpen fortsette å bevege seg under det ferdige gulvet.

Leggeplan og samordning med andre fag

Med lange fliser lønner det seg å tegne opp fordelingen på forhånd. Målet er å unngå smale striper langs vegg og ved dør, og å plassere vannuttak, sluk, stikkontakter og brytere slik at de ikke havner rett på en flisekant. Snakk derfor med rørleggeren og den autoriserte elektrikeren før veggene lukkes. Det er vanlig at en stikkontakt bommer med et par centimeter, og at flisen da må kappes over hele bredden.

Dette bør også være ferdig eller avklart:

• Membran i dusjsonen og rundt badekaret, med forsterkning i hjørner og mansjetter rundt rør og sluk
• Høyden på ferdig gulv, av hensyn til dørkarmer og terskler
• Plassering og type sluk, særlig om du ønsker en lang sluk langs veggen
• Varmekabler som er lagt og målt av en registrert elektrovirksomhet, slik at de ikke skades under flisleggingen
• Utlekting eller forsterkning i veggen for tunge ting som veghengt toalett eller servant, slik at ingen borer i blinde gjennom ferdige fliser

Gulv

Når underlaget er kontrollert, påføres primer som jevner ut sugeevnen og gir bedre heft for limet. Flisleggeren setter ut en akse etter planen og legger første rad tørt for å se hvordan den møter døråpning og vegger.

Limet trekkes ut med en tannsparkel med stor tann, vanligvis 10 til 12 mm, og samtidig smøres et tynt lag på baksiden av flisen. Dette kalles dobbeltliming. Limstripene på underlaget skal gå parallelt med flisens kortside, slik at luften slipper ut når flisen presses ned. Flisen legges, skyves litt frem og tilbake og presses ned, ofte med gummiklubbe eller et vibrerende verktøy.

Mellom flisene settes nivelleringsklips og kiler. De holder kantene i samme plan mens limet herder. Etterpå brekkes klipsene av. Underveis løftes en flis av og til opp for å se om limet dekker hele flaten. Hvis ikke, justeres metoden.

Vegg

På vegg starter man fra en vannrett støttelekt som festes et stykke over gulvet. Da sklir ikke første rad ned, og nederste rad settes til slutt, når høyden på ferdig gulv er klar. Med vekten til en 60×120-flis trengs lim med redusert sig og et solid underlag. I norske hus står mange baderomsvegger i bindingsverk. Platene må da være beregnet for våtrom, og konstruksjonen må tåle vekten produsenten oppgir. Det betyr ofte tettere stenderavstand og to lag plater. Over platene kommer membran før fliselim.

På vegg kan 60×120 legges stående eller liggende. Stående gir færre vannrette fuger og får rommet til å virke høyere. Liggende gjør det enklere å la flisehøyden ende på en hel rad.

Kapp og hull

Rette kapp gjøres med en flisekutter med skinne lengre enn 120 cm eller med en vannkjølt bordsag. Hull for rør og bokser bores med diamantbor, utsparinger gjøres med vinkelsliper. Kappede kanter i hjørner slipes ofte på skrå, slik at hjørnet blir rent uten list. I dusjen kan gulvet få fall mot et sluk midt i rommet, da må flisene kappes i konvoluttsnitt. Alternativet er en lang sluk ved veggen og fall i én retning. Med 60×120 blir det siste som regel penest, fordi flisene kan ligge hele.

Fuging og mykfuger

Det fuges når limet har herdet, normalt tidligst dagen etter, med hurtiglim tidligere etter produsentens anvisning. Fugen er smal, vanligvis 2 til 3 mm, men den skal ikke være null. Hjørner, overgang mot badekar, gulvets omkrets og bevegelsesfuger fylles ikke med fugemasse, men med sanitærsilikon.

Hvor lang tid det tar

Legging av 60×120 går merkbart saktere enn mindre formater. Hver flis dobbeltlimes, justeres med klips og håndteres av to personer ved kapping. Du kan vanligvis gå forsiktig på gulvet etter omtrent 24 timer. Full belastning og oppstart av gulvvarme anbefaler limprodusentene som regel først etter noen dager til et par uker. I tillegg kommer tid til avretting og tørking av påstøp, som ofte er det som tar lengst tid i hele planen.

Flisen

• Rektifisert kant: Kantene er slipt helt rette og vinkelrette, så flisen kan legges med smal fuge. På 60×120 er dette normalt.
• Tykkelse: Vanligvis rundt 9 til 10 mm. Tykkere utendørsfliser er tyngre og vanskeligere å kappe. Tynne varianter er lettere på vegg, men skjørere å håndtere.
• Overflate: Polert overflate fremhever hver kantforskyvning og ujevnhet, matt skjuler mer. Til gulv på bad og kjøkken bør du også se på sklisikkerheten produsenten oppgir.

Lim

Til store formater brukes et fleksibelt sementbasert lim, vanligvis klassifisert som C2 etter NS-EN 12004, med redusert sig (T) og forlenget åpentid (E). Ved gulvvarme, på plater eller ute velges et lim med høyere deformasjonsevne (S1 eller S2). Det finnes også mer flytende gulvlim som fyller bedre under flisen. Det som gjelder, er alltid det flise- og limprodusenten foreskriver.

Nivelleringssystem

Klips med kiler eller skrukorker er nesten uunnværlig ved 60×120. De retter ikke opp et dårlig underlag, men holder naboflisene i samme plan mens limet herder. Kilesystemet er raskt, skrusystemet gir finere justering.

Fugemasse

I tørre rom holder det med en god sementbasert fugemasse (CG2 etter NS-EN 13888). I dusj og på kjøkkenvegg velges ofte epoksyfug, som ikke suger opp vann eller fett. Den er tyngre å jobbe med og herder raskere, så den krever erfaring.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger av hva flisleggeren møter på stedet. Dette gjør det enklere:

• Et plant og tørt underlag som ikke trenger avretting
• En stor, rektangulær flate uten nisjer og søyler
• En leggeplan som er avtalt på forhånd, og riktig plasserte uttak
• God adkomst, heis eller bakkeplan, så flisene er lette å bære inn

Dette gjør det tyngre:

• Et lite bad med mange hjørner, nisjer og kapp rundt rør
• Fliser helt opp til tak, der tunge fliser settes fra stillas eller gardintrapp
• Skråslipte hjørner i stedet for lister
• Fall mot sluk midt i rommet med konvoluttsnitt
• Mønstertilpasning når flisen har marmoråre som skal fortsette over flere fliser
• Bæring opp mange etasjer i trappeoppgang, fordi en 60×120-flis ofte ikke får plass i heisen i en vanlig blokk

Bestill med reserve for kapp. Med lange fliser og rom med mange vinkler blir svinnet høyere enn med små formater, og det er ikke sikkert du får kjøpt samme produksjonsparti senere.

• Halvforband: Forskyvning på halv lengde ser naturlig ut, men fremhever kantforskyvning når flisene har en svak bue. Produsentene anbefaler derfor vanligvis maks en tredjedels forskyvning. Sjekk det i produktdatabladet før du velger mønster.
• Punktliming: Lim som bare legges i klatter, gir hulrom under flisen. Senere hører du hul lyd, ser en sprekk eller får en løs flis.
• Retting med tykt limlag: I stedet for avretting fylles ujevnheten med lim. Resultatet blir ofte en bølgete flate og sprekker når limet krymper.
• Manglende bevegelsesfuger: Et gulv uten mykfuge langs vegg og i døråpning kan løfte seg eller sprekke når temperaturen endrer seg, særlig med gulvvarme.
• Nesten null fuge: Flisene ligger kant i kant, har ikke rom til bevegelse og flises opp i kantene.
• Legging på fuktig påstøp: Fukten viser seg senere som utslag i fugene eller fliser som slipper.
• Smale striper ved vegg: Uten plan blir det en stripe på noen få centimeter ved døren, som ser ut som en feil og lett brekker.
• Svakt underlag på vegg: Et enkelt platelag eller glissent bindingsverk tåler ikke nødvendigvis vekten av XL-fliser. Problemet viser seg først etter en tid, som sprekker i fugene.

Har du erfaring med mindre fliser og vil prøve XL-format, start med et plant gulv i et enkelt rom uten dusj, gjerne på betong. Baderomsvegger, membran og dusj med fall er det klokt å overlate til en fagperson. Varmekabler skal legges og kobles av en registrert elektrovirksomhet. Skaff en hjelper, doble sugekopper, lang flisekutter, nivelleringsklips, tannsparkel med stor tann og en visp.

1. Kontrollere underlaget med en lang rettholt og rette opp ujevnheter med avretting.
2. Støvsuge underlaget og prime det etter produsentens anvisning.
3. Tegne en leggeplan og legge første rad tørt.
4. Feste kantbånd langs veggene rundt hele rommet.
5. Blande lim beregnet for store formater nøyaktig etter anvisningen og la det modne.
6. Trekke ut limet på underlaget med tannsparkel og smøre et tynt lag på baksiden av flisen.
7. Legge flisen sammen med hjelperen, skyve den litt og presse den ned.
8. Sette inn nivelleringsklips og stramme kilene.
9. Løfte opp første flis og kontrollere limdekningen.
10. Fjerne overflødig lim fra fugene før det herder.
11. Brekke av klipsene når limet har herdet, og fuge.
12. Fylle fugen langs veggene og bevegelsesfugene med silikon.

Viser underlaget seg å være for ujevnt, eller ligger de første flisene ikke i plan selv med klips, stopp arbeidet. Å reparere et XL-gulv er vanskeligere enn å få det lagt riktig fra starten.

Se over flaten i dagslys og også med en lommelykt eller lampe som ligger på gulvet og lyser langs flaten. Sidelys viser kantforskyvning og bølger langt bedre enn taklys. Gå gjennom dette når du tar over jobben:

• Planhet under en lang rettholt, uten synlige topper og groper
• Ingen kantforskyvning mellom naboflisene som du kjenner med fingeren eller foten
• Bankeprøve med et skaft eller en nøkkel, uten hul lyd på flisene
• Jevn fugebredde og rette fugelinjer
• Forband etter avtalt plan, med forskyvning som følger produsentens anbefaling
• Kapp rundt rør, bokser og karmer uten avskallede kanter
• Mykfuger med silikon i hjørner, langs veggene og mot badekar eller dusjkar
• Fall i dusjen, der vannet renner til sluket og ikke blir stående noe sted
• Ren overflate uten rester av lim og fugemasse
• Overlevering av restfliser fra samme parti til eventuelle reparasjoner
• Beskjed om når gulvet tåler full belastning og når gulvvarmen kan slås på