Forskaling av betongdekke med systemforskaling fra Doka og Peri

Et betongdekke er en bærende konstruksjon. Tykkelse, armering, betongkvalitet og hvordan dekket skal understøttes, bestemmes av rådgivende ingeniør bygg (RIB) i prosjekteringen. Forskalingslaget bygger etter disse tegningene og etter produsentens tabeller, ikke etter øyemål.

Før forskalingen starter, bør dette være på plass:

• Bærende yttervegger og innervegger opp til underkant dekke, i Leca, betongblokk eller plasstøpt betong, rettet opp og tilstrekkelig herdet
• En tydelig høydereferanse for underkant dekke, gjerne merket på veggene som en meterstrek eller høydemerke
• Et bæredyktig og jevnt underlag for stenderne: betonggulv, avretting eller godt komprimert pukk med planker under
• Dekketegning med åpninger for trapp, pipe, sjakter og gjennomføringer
• Avklaring om hvem som lager kantforskaling for dekkekanten og randbjelker, og om det brukes formblokker som tapt forskaling
• Adkomst for levering av forskalingen og ledig plass til mellomlagring

Det skjer ofte at laget kommer og finner paller med blokker, en sandhaug og en blandemaskin midt i etasjen under. Da må stenderne settes mellom hindringene, rutenettet blir uregelmessig og jobben drar ut. En ryddet og feid flate sparer både tid og irritasjon.

Fremgangsmåten varierer litt mellom systemene, men prinsippet er det samme. Laget jobber etter produsentens monteringsanvisning og etter tabeller som angir avstand mellom stendere og bjelker for den aktuelle dekketykkelsen.

1. Innmåling og oppsett

Først måles innvendige mål i rommene, og høyden fra gulv til planlagt underkant dekke kontrolleres. Ut fra dette stilles lengden på stenderne inn. Ved vanlig romhøyde brukes teleskopiske stålstendere, ofte kalt stempler, som kan trekkes ut og finjusteres med gjenge.

2. Stendere, tripoder og hoder

De første stenderne settes i tripoder som holder dem loddrett til bjelkene er lagt på. Øverst på stenderen sitter et hode som bjelken legges ned i. Langs kanter og i hjørner står stenderne tettere, fordi konstruksjonen er minst stabil der.

3. Primærbjelker og sekundærbjelker

I et bjelkesystem legges primærbjelkene (de nederste) i hodene, og sekundærbjelkene (de øverste) legges på tvers over dem. Dette er vanligvis trebjelker med I-profil. Avstanden mellom dem følger dekketykkelsen: jo tykkere dekke, desto tettere rutenett. I et panelsystem settes ferdige rammer med forskalingsplate direkte opp i stedet for bjelker.

4. Forskalingsflaten

Oppå bjelkene legges forskalingsplater, oftest trelagsplater med gul eller annen belagt overflate, vanligvis rundt 21 eller 27 mm tykke. Platene legges tett i tett, og restbitene langs veggene tilpasses. Fugen mellom plate og vegg skal være så liten som mulig, slik at sementvellingen ikke renner ut.

5. Justering av høyde

Når flaten er lukket, sjekker laget høyden med laser eller nivelleringsinstrument og justerer stenderne. Ved større spenn kan RIB beskrive en liten overhøyde midt i feltet, slik at dekket ikke får synlig nedbøyning når det belastes.

6. Kanter, åpninger og fallsikring

Rundt omkretsen settes kantforskaling som bestemmer dekketykkelsen i kanten. Åpninger for trapp og pipe avgrenses med sideforskaling. På frie kanter monteres rekkverk, fordi både jernbindere og betongarbeidere skal bevege seg på forskalingen etterpå.

7. Formolje

Til slutt smøres platene med formolje eller en annen avformingsemulsjon etter produsentens anvisning. Det gjør avforskalingen enklere, beskytter platene og gir penere underside. Oljen påføres tynt og før armeringen legges, slik at den ikke havner på stålet.

Både Doka og Peri har flere dekkesystemer. For eneboliger, tilbygg og mindre leilighetsbygg møter du i praksis to hovedtyper.

Bjelkeforskaling

Typiske eksempler er Dokaflex og Peri Multiflex. Systemet består av stendere, trebjelker og løse forskalingsplater. Fordelen er fleksibilitet: det håndterer uregelmessige planløsninger, skrå vegger, nisjer, ulike høyder og nedforede bjelker. Ulempen er flere deler og mer håndarbeid med kapping av plater.

Panelforskaling

Eksempler er Peri Skydeck og Dokadek. Panelene er ferdige rammer, ofte i lett aluminium, som laget raskt henger opp og løfter på plass. På regelmessige flater går monteringen merkbart fortere, og undersiden blir jevn. Noen systemer har hoder for tidlig avforskaling: panelene kan tas ned tidligere mens stenderne blir stående under dekket. Ved svært oppdelt planløsning må panelene likevel kombineres med supplerende bjelkeforskaling.

Hva dette betyr for deg

• Enkel rektangulær bygning med rette vegger: begge systemer fungerer, panel går ofte raskere
• Oppdelt planløsning, karnapper, skrå vegger og nedforede bjelker: som regel bjelkesystem
• Flere etasjer med like dekker: panel lønner seg ved gjentatt bruk
• Høye rom, for eksempel en garasje med stor takhøyde eller et åpent rom over to etasjer: det kan trengs lengre stendere eller støttetårn

Det er vanlig og helt i orden å kombinere systemene. Det viktige er at laget følger produsentens lasttabeller for den aktuelle dekketykkelsen.

Prisen per kvadratmeter avhenger av hvor mye arbeid og utstyr hver kvadratmeter faktisk krever. To dekker med samme areal kan være helt forskjellige oppdrag.

Dette gjør jobben enklere:

• Regelmessig planløsning uten fremspring og skråvegger
• Vanlig romhøyde der standard stendere holder
• Fast og jevnt gulv i etasjen under
• Større sammenhengende flater der laget kommer inn i en rytme
• God adkomst for bil eller kran ved levering og henting av forskaling
• Nøyaktig murte eller støpte vegger uten store avvik

Dette gjør jobben tyngre:

• Nedforede bjelker som må forskales separat, med sideforskaling og egen understøttelse
• Utkragede partier, balkongplater og konsoller
• Mange åpninger og gjennomføringer som må avgrenses
• Stor høyde som krever lange stendere, stillas eller støttetårn
• Tykt dekke med tettere rutenett av stendere og bjelker
• Ujevnt eller bløtt underlag som først må stabiliseres
• Små flater med mange hjørner der mye må kappes og tilpasses
• Arbeid om vinteren, med frostsikring av betongen og lengre understøttelse

Sjekk også om tilbudet bare gjelder montering, eller om det inkluderer frakt, leie av forskaling, riving, rengjøring og retur. Ved leie betaler man for tiden forskalingen står på byggeplassen, så forsinkelser med armering eller støp slår også ut her.

Forskaling av et dekke er ikke en jobb for en amatør. Det er en bærende konstruksjon, arbeid i høyden og en last som for et vanlig dekke ligger på flere hundre kilo per kvadratmeter. En feil kan bety mer enn et skjevt tak, i verste fall at forskalingen raser sammen under støp. Derfor finnes det ingen gjør det selv-guide for denne jobben. Som byggherre kan du bidra med rydding, adkomst og tegninger, men selve monteringen bør gjøres av et erfarent lag.

Dekkeforskalingen er et knutepunkt der flere fag møtes. Jo bedre de avtaler ting på forhånd, desto mindre må det bores i ferdig betong.

Murere, tømrer og RIB

Veggene må være ferdige og rette. RIB bestemmer opplegg av dekket på veggene, randbjelker og eventuelt hvor lenge stenderne skal stå under dekket. Ved nedforede bjelker og utkragede partier må armeringstegningen foreligge. Der dekket møter trekonstruksjoner, for eksempel i et tilbygg, må tømreren vite nøyaktig høyde og plassering av innstøpte detaljer.

Jernbindere

Armeringen legges først når forskalingen er ferdig og oljet. Forskalingslaget bør vite hvor avstandsholderne kommer og hvor det blir tunge punkter, for eksempel ved nedforede bjelker.

Elektriker, rørlegger og ventilasjon

I dekket støpes det inn bokser for lys, trekkrør for kabler og ofte kanaler for balansert ventilasjon. Boksene festes direkte på forskalingsplaten, og dette arbeidet utføres av et registrert elektroforetak. Gjennomføringer for avløp, pipe og ventilasjon avgrenses med utsparinger eller sideforskaling. En glemt gjennomføring betyr kjerneboring senere og risiko for å kutte armering.

Betongleverandør og pumpe

Støpetidspunktet avtales først når forskalingen er sjekket og armeringen kontrollert. Pumpebilen trenger en oppstillingsplass med fast grunn. Støpen bør gå sammenhengende uten lange pauser.

Byggeleder

Før støp er det fornuftig at byggeleder eller den som har ansvar for utførelsen går over forskaling og armering, og at kontrollen dokumenteres, for eksempel med bilder og en kort sjekkliste. Etterpå er det ingen som kan se det.

De fleste problemer blir synlige først etter avforskaling, når de ikke lenger er enkle å rette.

• Stendere på bløtt underlag. På ukomprimert pukk, frossen jord eller uten underlagsplank synker stenderne under støp. Dekket bøyer seg, i verste fall gir forskalingen etter lokalt.
• For glissent rutenett av stendere og bjelker. Følges ikke produsentens tabell, bøyer forskalingen seg mellom stenderne og undersiden blir bølgete. Ved tykke dekker er det fare for overbelastning.
• Stendere som ikke står i lodd. En skrå stender tåler mindre. Manglende tripoder i kantene gir ustabilitet.
• Utette fuger. Sementvelling renner ut, og undersiden får steinreir og skarpe grater. Det blir mer jobb med sparkel og mer slitsomt for maleren.
• Feil høyde. Dekket ligger lavere eller høyere enn tegningen, og senere stemmer ikke dørkarmer, trapp eller gulvhøyder.
• For lite eller for mye formolje. Uten olje setter betongen seg fast og river med seg biter av overflaten ved avforskaling. For mye olje gir flekker og kan svekke heften for sparkel og puss.
• Glemte gjennomføringer og bokser. Boring i ferdig dekke tar tid og kan skade armeringen.
• For tidlig avforskaling og fjerning av stendere. Ung betong har ikke full fasthet. Dekket kan få nedbøyning eller riss, selv om det ser fint ut ved første øyekast.
• Belastning av et ungt dekke. Paller med blokker settes på ferskt dekke, eller neste etasje forskales for tidlig uten at dekket under er understøttet.

I bygg med flere etasjer glemmer man ofte at et ferskt dekke ikke bare bærer seg selv, men via stenderne også dekket over. Derfor blir stenderne stående lenger under de nederste dekkene, etter RIBs anvisning.

Montering

For en vanlig enebolig eller et tilbygg med regelmessig planløsning klarer et erfarent lag som regel å forskale dekket på fra én til noen få dager. Panelsystem på rette flater går ofte fortere, mens oppdelt planløsning med nedforede bjelker og utkragede partier tar lengre tid. I tillegg kommer armering, kontroll og støp.

Herding og avforskaling

Tiden frem til avforskaling avhenger av betongkvalitet, dekketykkelse, spenn og fremfor alt temperatur. Som grov rettesnor gjelder:

• Kantforskaling kan i mildt vær som regel fjernes etter én til tre dager
• I systemer med tidlig avforskaling tas plater og bjelker ned tidligere, mens stenderne blir stående under dekket
• Med vanlig bjelkesystem fjernes forskalingen vanligvis etter noen dager til rundt to uker, og dekket understøttes videre
• Støttestenderne blir ofte stående i flere uker, nøyaktig etter RIBs anvisning
• Ved temperaturer under rundt 5 °C går herdingen merkbart saktere, og alle frister blir lengre

Betongen når prosjektert fasthet vanligvis etter omtrent 28 dager. Det betyr ikke at alt må stå understøttet så lenge, men tidligere avforskaling bør alltid være avklart med byggeleder eller RIB. Om sommeren må et ferskt dekke beskyttes mot rask uttørking med vanning eller tildekking. Om vinteren, som i store deler av Norge varer lenge, trengs frostsikring med isolerende duk og ofte oppvarming.

Tilbakestøtting

Tas forskalingen ned tidlig, blir stenderne stående, eller det settes opp nye, såkalt tilbakestøtting. Det viktige er å ikke løsne hele flaten på én gang, men gå felt for felt, slik at dekket ikke får en brå belastning.

Før armering og betong legges på forskalingen, lønner det seg å gå grundig over den. Du trenger ikke være fagperson: mye ser du ved å se nedenfra og ovenfra. Spør byggeleder hvis noe er uklart.

• Stenderne står i lodd, på fast underlag og med underlagsplank der det trengs
• Kanter og hjørner er sikret med tripoder eller annen avstiving
• Rutenettet av stendere og bjelker passer til dekketykkelsen etter produsentens tabeller
• Høyden på underkant dekke stemmer med tegningen, kontrollert med laser eller nivelleringsinstrument
• Forskalingsflaten er plan, uten synlige sprang mellom platene
• Fugene er tette, også mot vegger og rundt åpninger
• Kantforskalingen rundt omkretsen har riktig høyde og er godt festet
• Åpninger for trapp, pipe og sjakter har riktig plassering og størrelse
• Bokser for lys og gjennomføringer er satt etter elektro- og rørtegningene
• Flaten er ren, uten sagflis, spiker og kapprester
• Formoljen er påført jevnt og tynt
• Frie kanter har rekkverk
• Det er avtalt når og hvordan forskalingen rives, og hvor lenge stenderne blir stående
• Kontrollen er dokumentert med bilder eller sjekkliste

Etter avforskaling ser du på undersiden. Små merker etter fugene er normalt og forsvinner under sparkel eller puss. Større steinreir, nedbøyning eller riss skal vises til byggeleder før maler eller pusser begynner.