Maskinglatting av betonggulv

Når betongen er avrettet med rettholt, er den plan, men overflaten er porøs og inneholder mye vann. Glattemaskinen presser fram en fin sementpasta, lukker porene og komprimerer de øverste millimeterne. Overflaten tåler da mer slitasje, er lettere å holde ren og støver mindre enn betong som bare er avrettet eller glattet for hånd.

Hvorfor holder det ikke å glatte for hånd? På noen få kvadratmeter går det fint. På en større flate rekker du det ikke med et håndbrett. Betongen stivner over hele flaten samtidig, og tidsvinduet for glatting er begrenset. En maskin dekker flere titalls, ofte hundrevis av kvadratmeter på et skift, og gir en jevnere overflate.

Typisk bruk

• Garasjer og carporter der betongen blir ferdig gulv
• Verksteder, lager, landbruksbygg og uthus
• Kjellere og tekniske rom
• Plate på mark i bolighus, der neste sjikt trenger et nøyaktig plan
• Betongflater som senere skal males med epoksy eller impregneres

I oppholdsrom i en bolig brukes glattet betong sjeldnere som ferdig gulv. Der er det som regel snakk om slipt designbetong, som er en annen teknikk med andre krav.

Glatting er ikke en jobb som kan legges til en vilkårlig dag. Den følger rett etter støpingen, og laget må være på plass samme dag, ofte til sent på kvelden eller ut i natten.

Trinn for trinn

1. Betongen legges ut, komprimeres med stavvibrator eller vibrasjonsrettholt og trekkes av til riktig høyde etter nivåmerkene.
2. Første glatting med et bredt brett på langt skaft, en såkalt bull float, for å fjerne spor etter rettholten.
3. Venting til betongen har satt seg. Fagfolkene tester med foten: når skoen bare lager et avtrykk på omtrent 2 til 3 mm og det ikke samler seg vann i det, kan maskinen gå ut på flaten.
4. Første runde med glattemaskinen med skive, som åpner overflaten, jevner små ujevnheter og trekker fram sementpastaen.
5. Ved strø: strøet fordeles på den fuktige flaten, vanligvis i to omganger, og arbeides inn med skiven.
6. Runder med blader, der vinkelen økes gradvis. For hver runde blir overflaten tettere og begynner å få glans.
7. Kanter, hjørner og områder rundt gjennomføringer glattes med en mindre maskin eller for hånd.
8. Overflaten herdes med membranherder eller dekkes med plast rett etter glattingen.
9. Saging av svinnfuger, vanligvis innen ett døgn, avhengig av temperatur og hvor fort betongen stivner.

Hvorfor tidspunktet er så viktig

Går maskinen ut for tidlig, synker den ned, presser opp for mye vann og lager bølger. Kommer den for sent, er overflaten allerede for hard, og bladene polerer bare uten å komprimere. Når det rette øyeblikket kommer, avhenger av temperatur, vind, sol, sementtype og tilsetningsstoffer. På en varm sommerdag kan det være omtrent 2 til 4 timer etter utlegging. I kaldt vær, som store deler av året i Norge, kan det ta 8 timer og mer. Derfor er det vanlig at støpingen starter om morgenen og glattingen avsluttes etter mørkets frembrudd.

Glattingen blir aldri bedre enn det som ligger under. Mange problemer som legges på glatterne, oppstår egentlig når underlaget forberedes.

Dette må være klart før laget kommer

• Bærende og komprimert underlag, for eksempel pukk komprimert med vibroplate, uten myke partier
• Plastfolie, fuktsperre eller isolasjon med folie etter beskrivelsen, i Norge ofte EPS under plate på mark
• Armering lagt på avstandsholdere, ikke rett på bakken, og godt bundet
• Sluk, renner, rørgjennomføringer og trekkrør montert i riktig høyde
• Kantlist eller randisolasjon langs veggene, slik at platen ikke låser seg mot veggene
• Gulvhøyde og eventuelt fall merket, for eksempel mot sluk i garasjen
• Adkomst for betongbil og pumpe, og plass til å stille dem
• Strøm eller drivstoff til maskinene og lys til arbeid etter mørkets frembrudd
• I bygg med tak: åpninger tettet mot trekk, om sommeren skygge, om vinteren beskyttelse mot frost

Bor du i borettslag eller sameie og arbeidet gjelder fellesarealer som kjeller eller garasjeanlegg, bør du snakke med styret i god tid. Betongbil og pumpe trenger plass, og arbeidet kan vare til sent på kvelden.

Riktig betong

Til glattede gulv brukes ofte betong i fasthetsklasse B30 eller høyere, med jevn konsistens og uten tilsetninger som gjør glattingen vanskelig. Skal det brukes strø, bør betongen ikke være luftinnført, fordi strø på luftinnført betong gir risiko for at overflaten flasser senere. Det er nyttig å vite her til lands: til garasjer og flater som utsettes for frost og veisalt, foreslår betongleverandøren gjerne frostbestandig, luftinnført betong. Avklar derfor betongtypen med både betongstasjonen og glatterne før bestilling.

Rørlegger, elektriker og neste fag

Det som først er støpt inn, er vanskelig å flytte. Derfor lønner det seg å koordinere alt på forhånd.

• Rørleggeren må ha rør, sluk og trekkrør ferdig før støping
• Vannbåren gulvvarme må være trykksatt og kontrollert, og traseene tegnet inn, slik at fugesagingen ikke treffer rørene
• Varmekabler og annet elektrisk i platen skal legges av et registrert elektroforetak, og plasseringen må dokumenteres før støping
• Gulvhøyden må stemme med terskler, garasjeport og terreng utenfor
• Den som sager fuger, må komme i tide, ikke etter flere dager
• Flisleggeren eller den som legger epoksy, bør si på forhånd hvilken overflate de trenger

Én ting glemmes ofte ved flis og limte gulv: en svært glatt, tett overflate gir dårlig heft for lim. Underlaget må da slipes eller behandles med primer etter limprodusentens anvisning. Vet du allerede at det skal flis på betongen, si fra til glatterne. Da trenger de ikke glatte overflaten til glans.

Ved epoksy og polyuretan er det fuktigheten i betongen som avgjør. En ny plate tørker i uker til måneder, avhengig av tykkelse og forhold, og maling på for fuktig underlag kan senere flasse eller få blærer. Når det kan males, bestemmer leverandøren av belegget etter fuktmåling.

Glatting uten strø

Maskinen arbeider bare med sementpastaen som kommer opp fra betongen. Overflaten blir glatt og fastere enn betong som bare er avrettet. Denne varianten holder for kjellere, lager med lett trafikk, plate på mark og gulv som senere skal dekkes.

Glatting med strø

Strø, ofte kalt hardstoff eller tørrstrø, er en tørr blanding av sement og hardt tilslag, for eksempel kvartssand eller korund. Den strøs på fersk betong og arbeides inn i overflaten. Resultatet er et hardere og mer slitesterkt toppsjikt som tåler bilhjul, traller og tunge gjenstander bedre. Strøet kan også være farget, oftest grått, antrasitt eller rødlig. Med farget strø må du regne med at fargetonen ikke blir helt jevn. En lett marmorering hører med til denne typen gulv.

Hva du bør velge

• Garasje, verksted, lager med truck eller tralle: vanligvis med strø
• Kjeller, teknisk rom: ofte holder det uten strø
• Underlag for flis, limt gulv eller sparkel: uten strø, og det er ofte uheldig å lukke overflaten for mye
• Underlag for epoksy: uten strø eller etter kravene fra leverandøren av belegget, som uansett vil slipe eller blåse overflaten

Håndført og kjørbar glattemaskin

Til mindre flater og i bolighus brukes håndførte maskiner med én rotor, med diameter omtrent 60 til 120 cm. I store haller brukes kjørbare maskiner med to rotorer, der føreren sitter. I garasjen eller verkstedet ved en enebolig brukes kjørbar maskin sjelden, fordi den ikke kommer inn og ikke kan manøvrere rundt vegger og søyler.

Fiberarmert betong

Brukes betong med stål- eller plastfiber i stedet for armeringsnett, må glatterne vite det på forhånd. Fiber kan stikke opp av overflaten, og det krever en annen arbeidsmåte. Ved fiberbetong brukes ofte strø nettopp for å presse fiberen ned under overflaten.

Hvor mye arbeid hver kvadratmeter krever, avhenger mest av hvor raskt og jevnt maskinen kan jobbe. En enkel flate uten hindringer er langt lettere for laget enn et oppdelt rom.

Dette gjør jobben lettere

• Stor, rektangulær flate uten søyler og gjennomføringer
• Vannrett gulv uten fall
• God adkomst for betongbil og pumpe
• Rom med tak, beskyttet mot sol, vind og regn
• Mildt vær, når betongen stivner forutsigbart
• Betong fra en erfaren betongstasjon med jevn konsistens i hver bil

Dette gjør jobben vanskeligere

• Små rom og mange hjørner der det må glattes for hånd
• Søyler, sluk, renner og rørgjennomføringer i flaten
• Fall mot sluk, som er tyngre å maskinglatte enn et plant gulv
• Arbeid ute uten tak, med fare for regn eller sterk sol
• Vinter og kulde, når betongen stivner sakte og glattingen drar ut i natten
• Varme og vind, når overflaten tørker fort og ujevnt
• Tynn plate på isolasjon, som er mykere og mer følsom for maskinens bevegelser
• Gulvvarme i platen, der fugesagingen må gjøres med stor forsiktighet

Vann tilsatt i betongen

Det hender fortsatt at noen heller vann i betongbilen for at betongen skal bli lettere å trekke ut. Overflaten blir da svak og støvete og krymper mer. Et slikt gulv støver etter en tid og får småsprekker.

Glatting for tidlig eller for sent

Tidlig glatting gir bølger og groper der vann blir stående. Sen glatting gir en overflate som bare er polert, ikke komprimert. Den kan smuldre og flasse.

Strø som flasser

Strøs det på en overflate som allerede er for tørr, eller lukkes overflaten før vann og luft har kommet ut, oppstår et svakt sjikt rett under toppen. Etter noen måneder løsner tynne flak, oftest der bilene kjører.

Brent overflate

For mye glatting med bratt bladvinkel på betong som allerede er hard, gir mørke, blanke flekker. Det er ikke bare et skjønnhetsproblem. Overflaten blir sprø og får av og til fine, nettformede sprekker.

Manglende herding

Dette er den vanligste feilen. En fersk, glattet overflate som står i sol eller trekk, tørker for raskt. Det gir hårfine sprekker, støv og lavere fasthet. Betongen bør vanligvis holdes fuktig i minst noen dager, dekkes med plast eller behandles med membranherder etter produsentens anvisning.

Fuger saget for sent eller for grunt

Betong krymper når den herder, og et sted sprekker den. Den sagde fugen viser den hvor. Sages fugene for sent eller for grunt, kommer sprekken et annet sted, ofte skjevt over hele flaten. Dybden er vanligvis omtrent en tredjedel av platetykkelsen, og feltstørrelsen bestemmes ut fra platetykkelse og romform.

Skadde kanter og avtrykk

Langs vegger, terskler og gjennomføringer glattes det for hånd, og når laget er slitent eller det er mørkt, blir arbeidet lett dårligere. Det ses typisk som en ujevn kant ved garasjeporten eller knemerker i et hjørne.

Selve glattingen av en vanlig garasje eller et verksted tar én dag inkludert støping, ofte med arbeid til langt på kveld. Større flater støpes i etapper, og hver etappe glattes samme dag som den støpes.

• Fugesaging vanligvis innen ett døgn, i varmt vær noen ganger allerede noen timer etter glattingen
• Forsiktig gange på gulvet vanligvis etter 1 til 2 døgn
• Herding og beskyttelse mot uttørking omtrent den første uken
• Vanlig belastning, for eksempel å kjøre inn med personbil, vanligvis etter 1 til 4 uker etter betongtype og leverandørens råd
• Full fasthet regnes vanligvis etter 28 døgn
• Maling eller liming først når betongen har tørket til verdien produsenten oppgir

Om vinteren må betongen beskyttes mot frost til den har fått tilstrekkelig fasthet. Støping i frost uten tiltak frarådes. Vanlige tiltak er lukket og oppvarmet rom, isolasjonsmatter og betong tilpasset kulde. Om sommeren må overflaten skjermes mot direkte sol og holdes fuktig lenger.

Noen huseiere maskinglatter selv i garasje eller verksted opp til noen titalls kvadratmeter. Glattemaskin kan leies hos utleiefirma. Vær forberedt på at riktig tidspunkt krever erfaring, og betongen venter ikke på deg. Ikke gå i gang uten hjelper, og vurder om det er klokere å bestille et lag i det minste til selve glattingen. Bruk solide vernesko, og pass på at ingen kommer nær de roterende bladene.

1. Forberede og komprimere underlaget, legge folie, armering på avstandsholdere og kantlist.
2. Merke gulvhøyden på veggene og gjøre klar rettholt og styrelekter.
3. Leie glattemaskin med både skive og blader, prøve betjeningen på tørt underlag og avtale levering tilbake først dagen etter.
4. Bestille betong egnet for glatting og ikke tilsette vann.
5. Legge ut betongen, komprimere, trekke av med rettholt og jevne med bull float.
6. Vente til skoavtrykket bare er omtrent 2 til 3 mm dypt og det ikke samler seg vann i det.
7. Kjøre over flaten med skive i jevne baner med overlapp.
8. Montere bladene og øke vinkelen gradvis over flere runder.
9. Glatte kanter og hjørner med stålbrett for hånd.
10. Behandle overflaten straks med membranherder eller dekke med plast og holde den fuktig i noen dager.
11. Innen neste dag sage fuger med fugesag og diamantblad til avtalt dybde.

Har du gulvvarme, varmekabler eller rør i platen, bør fugesagingen overlates til noen som vet nøyaktig hvor de ligger.

Ta imot gulvet i dagslys, helst med skrått lys fra et vindu eller en lommelykt holdt lavt. Da ser du bølger og flekker som ikke vises i rett lys. Kontroller planheten med en to meter lang rettholt lagt i flere retninger, og mål åpningen under den. Hvilket avvik som kan godtas, avhenger av avtalen og av hva som skal på gulvet, så avtal det på forhånd.

• Planhet eller fall stemmer med avtalen, og vann renner mot sluket
• Gulvhøyden passer med terskler og garasjeport
• Overflaten er jevn, uten bølger, groper og maskinspor
• Overflaten støver ikke og smuldrer ikke når du stryker med hånden
• Banking med hammer avslører ingen hule partier eller strø som løsner
• Ingen sprekker utenfor de sagde fugene
• Fugene er rette, i avtalt rutenett og med passende dybde
• Kanter ved vegger, terskler og gjennomføringer er glattet og uten skader
• Fargeforskjeller ved farget strø er innenfor det som ble avtalt
• Du har fått beskjed om herding, når gulvet tåler belastning og hvor lang tørketid som trengs