Montering av keramisk etasjeskiller

Dette er et såkalt halvprefabrikkert dekke. En del av konstruksjonen kommer ferdig fra fabrikk, resten støpes på stedet. Resultatet er en sammenhengende armert betongplate med tegl på undersiden.

Hoveddelene i systemet

• Teglbetongbjelker har en tegldel i bunnen. I den er det støpt inn en romlig stålarmering, en slags gitterbjelke, som stikker opp over bjelken og binder den sammen med platen etter støp. Bjelkene leveres i lengder tilpasset spennet i rommet.
• Dekkeblokker er hule teglblokker som legges mellom bjelkene. De finnes i flere høyder. Hvilken høyde du trenger, bestemmer den rådgivende ingeniøren i bygg (RIB) ut fra spenn og last.
• Påstøp er betonglaget over blokkene, vanligvis omtrent 4 til 6 cm tykt. I dette laget legges et sveiset armeringsnett. Betongen fyller også rommet mellom blokkene over bjelkene og danner ribber.
• Randbjelken er en armert betongstripe langs ytterkanten av dekket, oppå de bærende veggene. Den låser dekket til murverket og stiver av hele bygget.
• Stempler er midlertidige støtter med åk eller planker som bærer dekket til betongen har fått nok styrke.

Hvorfor tegl

Undersiden er av samme materiale som teglveggene. Puss på taket fester seg derfor omtrent som på veggene. Dekket er lettere enn en massiv betongplate med samme tykkelse, og det gjør det enklere å dimensjonere vegger og fundament. De hule blokkene demper også litt av luftlyden mellom etasjene. Trinnlyd, altså lyden av skritt, må du likevel løse med et flytende gulv.

Systemet fungerer godt i enkle eneboliger med vanlige spenn. Bjelkene er så lette at to personer kan bære og legge dem for hånd. På byggeplassen trenger du i praksis bare blander, eller en betongbil med pumpe når det skal støpes.

Sammenlignet med andre etasjeskillere

• Plasstøpt betongdekke takler kompliserte former, større spenn, utkragede deler og balkonger. Det krever forskaling over hele flaten, mer armering og mer betong. Dekket blir tyngre og mer arbeidskrevende.
• Hulldekker av forspent betong legges raskt, ofte på én dag, og du kan gå på dem med en gang. Til gjengjeld trenger du kran, god adkomst til tomten og nøyaktig murte vegger. På uregelmessige planløsninger passer de dårligere.
• Plattendekker er tynne prefabrikkerte betongplater med armering, der resten av tykkelsen støpes på stedet. De gir en glatt betongunderside og monteres også med kran.
• Trebjelkelag er lett, raskt og det mest brukte i norske småhus. En tømrer kan bygge det med vanlig verktøy. Det demper lyd dårligere og er ikke like stivt som en betongplate, men passer godt i trehus og over siste etasje under taket.

Begrensningene

Til store åpne rom uten mellomstøtte vil RIB ofte fraråde systemet, eller foreslå høyere blokker og tettere bjelker. Utkragede balkonger kan ikke løses direkte med et keramisk dekke. I praksis støpes de som en plasstøpt del som kobles til resten. Skal du bytte et gammelt trebjelkelag mot et keramisk dekke i et eldre murhus, må noen undersøke om de gamle veggene tåler den nye og tyngre konstruksjonen. Ikke sett i gang uten en vurdering fra RIB.

Etasjeskilleren er en bærende konstruksjon. Den legges etter tegning, ikke etter øyemål. De fleste problemer oppstår før første bjelke er på plass.

Leggeplan

Til dekket hører en leggeplan. Den viser type og lengde på bjelkene, plasseringen deres, blokkhøyde, hvor det skal være doble bjelker og vekslinger, armering i randbjelken og betongens fasthetsklasse. Leggeplanen lages av RIB eller av produsentens tekniske avdeling ut fra tegningene til huset. Uten den vet produsenten som regel ikke hvilke bjelker som skal leveres. I borettslag og sameie er etasjeskilleren en del av bygget som eies i fellesskap, så ta kontakt med styret før du planlegger noe som helst.

Byggeplassen

• De bærende veggene må være ferdig murt til prosjektert høyde og være i vater. Varierer høyden, ligger bjelkene skjevt og dekket blir skjevt.
• Underlaget under dekket, enten det er gulv på grunn eller et lavere dekke, må tåle stemplene. På løs fylling uten underlag synker stemplene ned.
• Materialene skal være levert og lagret slik at de ikke skades. Bjelkene lagres vannrett på strøer, ikke lent mot en vegg.
• Du trenger nok stempler og åk. Antallet følger av spennene og produsentens anvisning.
• Elektriker og rørlegger bør vite på forhånd hvor lamper, avløp, ventilasjon og pipe skal gjennom dekket.

Sikkerhet

Monteringen skjer i høyden og over åpne rom. Kantene på dekket må sikres mot fall, og åpningen for trappen skal dekkes over eller sperres av. Elektriske anlegg på byggeplassen, særlig byggestrømmen, skal kun utføres av en registrert elektrovirksomhet. Dette er ikke en jobb for amatører. Fordi det er snakk om en bærende konstruksjon, finnes det bevisst ingen gjør det selv-guide her. Bygger du selv, kan du godt være med som hjelpemann, men det er erfarne folk som skal styre arbeidet og kontrollere det.

Avretting av opplegget

Der bjelkene skal ligge, legges et mørtelsjikt på toppen av veggen for å ta opp små ujevnheter. Bjelken skal ligge an med hele flaten, ikke bare på kanten av en stein. Opplagerlengden bestemmes av produsenten og RIB, og er vanligvis omtrent 12 til 15 cm i hver ende.

Oppsett av stempler

Før eller rett etter at bjelkene er lagt, settes stemplene opp. Åk eller planker legges på tvers av bjelkene og hviler på stemplene. Avstanden mellom stempelradene oppgis av produsenten, og ligger ofte på rundt 1,5 til 1,8 m. Ved lengre spenn løftes stemplene litt på midten, slik at dekket retter seg ut når det får last. Denne overhøyden står i prosjektet. Den skal ikke anslås av arbeidslaget.

Legging av bjelker

Bjelkene legges med senteravstand etter bredden på blokkene. De to første legges ut, og så settes én blokk i hver ende mellom dem som mal. Etter den justeres resten. Under lettvegger som står på tvers av bjelkene, trengs det vanligvis ingen endringer. Under vegger som går parallelt med bjelkene, krever prosjektet ofte doble bjelker. Ved åpning for trapp, pipe eller sjakt lages en veksling: bjelkene brytes, og lasten føres over til forsterkede nabobjelker eller en plasstøpt bjelke.

Legging av blokker

Blokkene legges tørt mellom bjelkene, uten mørtel, tett i tett. Endeblokkene mot randbjelken lukkes, slik at betongen ikke renner inn i hulrommene. Blokker med sprukket bunn hører ikke hjemme i dekket, fordi de senere kan falle ned sammen med pussen. Ingen skal gå direkte på blokkene. Arbeiderne legger ut planker som fordeler vekten til bjelkene.

Forskaling og armering av randbjelken

Ytterkanten av randbjelken forskales, eller man bruker spesielle teglskall med isolasjon på innsiden. Isolasjonen hindrer kuldebro ved randbjelken, noe som betyr mye i et norsk klima. Armeringen legges etter prosjektet, ofte fire langsgående jern holdt sammen av bøyler. Armeringsnettet legges på blokkene med avstandsholdere, slik at det havner inne i betongen og ikke i bunnen av den.

Føringer og gjennomføringer

Nå er siste sjanse for lampebokser som settes i blokkene, trekkerør i påstøpen og utsparinger eller rør for gjennomføringer. Det som glemmes, må bores i det ferdige dekket etterpå. Å bore i ribber med armering er alltid en risiko.

Kontroll før støp

Før støp bør RIB eller en erfaren fagperson kontrollere armering og opplegg. Ta bilder og noter kontrollen, så har du dokumentasjon senere. Etter støp kan ingenting rettes.

Støping

Rett før støp vannes blokkene grundig. Tørr tegl suger vann ut av betongen, og da herder ikke betongen i ribbene som den skal. Betong i klassen fra prosjektet fordeles jevnt, ikke i én haug. Den komprimeres med stavvibrator, særlig i ribbene og i randbjelken, der luftlommer lett blir igjen. Overflaten trekkes av med rettholt.

Etterbehandling av betongen

De første dagene avgjør kvaliteten. Overflaten holdes fuktig med vanning eller dekkes med plast, vanligvis minst en uke, og lenger ved varme og vind. Ved temperaturer under omtrent 5 °C støper man ikke uten vintertiltak, som tildekking, isolasjonsmatter eller oppvarming. I store deler av Norge gjelder dette en god del av året.

Hvor krevende monteringen blir, kan variere mye fra bygg til bygg, selv om arealet er det samme.

Gjør det enklere

• Enkel rektangulær planløsning med like spenn og én bjelketype
• Nøyaktig murte vegger i vater som ikke må rettes opp
• God adkomst for betongbil og pumpe
• Materialer som kommer i tide og lagres nær bygget
• Ferdig leggeplan og avklarte føringer

Gjør det vanskeligere

• Oppdelt planløsning, skrå vegger og mange ulike bjelkelengder
• Mange gjennomføringer, vekslinger og doble bjelker
• Stor etasjehøyde som krever lengre stempler og stillas
• Kombinasjon med plasstøpte deler, for eksempel balkong eller drager
• Trang eller bratt tomt der betongen er vanskelig å få fram
• Rehabilitering der dekket settes inn i gammelt murverk, ofte med ujevn murkrone og riving
• Kulde, nedbør eller sterk varme som krever ekstra etterbehandling

Når du sammenligner tilbud, sjekk hva prisen per m² faktisk omfatter. Noen tar bare med legging av bjelker og blokker, andre også stempling, randbjelke, armering og støp. Forskjellen i arbeidsomfang er ofte større enn den ser ut ved første øyekast.

Etasjeskilleren er stedet der mange fag møtes. Jo bedre de avtaler på forhånd, desto mindre må noen hugge i den ferdige konstruksjonen etterpå.

• Mureren må mure veggene nøyaktig til høyden i prosjektet. Dekkehøyden påvirker trappen, takhøyden i rommene og vindushøyden i etasjen over.
• RIB lager leggeplanen og kontrollerer armeringen før støp.
• Den autoriserte elektrikeren setter lampebokser og trekkerør før støp.
• Rørleggeren merker gjennomføringer for avløp, vann og varme, slik at det ikke må bores senere.
• Pipeleverandøren oppgir mål på åpningen og avstander til brennbart materiale. Feieren kan svare på spørsmål om plassering og atkomst.
• Betongleverandøren leverer riktig fasthetsklasse og konsistens til avtalt tid. Laget som skal støpe, må være klart før betongbilen kommer.
• Etter dekket følger muring av neste etasje eller takstol, deretter gulv og puss av taket. Pussen legges direkte på teglen, så et plant dekke sparer pusseren og maleren for mye sparkel og arbeid.

I praksis går de samme feilene igjen. De fleste skyldes hastverk eller forsøk på å spare inn på stemplingen.

• For få stempler eller for stor avstand. Bjelkene bøyer seg under vekten av fersk betong, og dekket blir varig nedbøyd. Det gir ujevnt tak og riss i pussen.
• Kort eller ujevnt opplegg. Bjelken kan vri seg eller knekke av kanten på murverket. Senere kommer riss i hjørnet mellom vegg og tak.
• Tørre blokker ved støp. Betongen i ribbene mister vann, herder dårlig og får lavere styrke. På overflaten oppstår hårfine riss.
• Armeringsnett i bunnen av påstøpen. Uten avstandsholdere synker nettet ned på blokkene og gjør ingen nytte. Overflaten kan da sprekke opp.
• Dårlig komprimert betong. I ribber og randbjelke blir det igjen steinreir og hulrom. Konstruksjonen blir svakere, og armeringen kan ruste.
• Åpne endeblokker. Betongen renner inn i hulrommene, dekket blir unødvendig tungt, og betongen mangler der den skal være.
• Stempler fjernet for tidlig, eller last for tidlig. Paller med murstein på et ungt dekke, eller stempler som tas ned etter noen dager, gir nedbøyning og riss.
• Glemte gjennomføringer. Boring i ettertid kan kutte armeringen i en ribbe. Ved større hull trengs en vurdering fra RIB.
• Vegg parallelt med bjelkene uten forsterkning. Bjelken under gir gradvis etter for vekten, og veggen sprekker.

Selve leggingen av bjelker og blokker går raskt. I en vanlig enebolig klarer et erfarent lag normalt å legge én etasje på én til to dager. Forskaling og armering av randbjelken, armeringsnett og føringer tar en dag eller to til. Støpen av én etasje gjøres som regel på én dag.

Det som tar tid, er ventingen. Betongen når prosjektert fasthet etter omtrent 28 dager. Da fjernes stemplene vanligvis, med mindre RIB eller produsenten sier noe annet. Noen løsninger åpner for at stemplene løsnes gradvis tidligere, men bare etter anvisning i prosjektet. I kaldt vær herder betongen langsommere, og tiden blir lengre. Du kan gå forsiktig på dekket etter noen dager, men legg ikke tungt materiale på det før kravene i beregningene er oppfylt.

Vil du fortsette med muring av neste etasje, spør RIB når det kan starte og om stemplene må stå. Å mure på et stemplet dekke er vanlig, men det må være avtalt.

Ved overtakelse bør du konsentrere deg om det som er vanskelig å rette senere. Noe kontrolleres før støp, resten etter at stemplene er fjernet. Det lønner seg å ha med RIB eller en uavhengig, erfaren fagperson.

• Type, lengde og plassering av bjelkene stemmer med leggeplanen
• Opplagerlengden er som foreskrevet, og bjelkene ligger i mørtelseng
• Doble bjelker og vekslinger er der prosjektet krever det
• Blokkene er hele og tett lagt, og endeblokkene er lukket
• Armering i randbjelken og armeringsnettet ligger etter prosjektet og på avstandsholdere
• Kontrollen av armeringen før støp er dokumentert med notater og bilder
• Lampebokser og gjennomføringer sitter på avtalte steder
• Følgeseddelen for betongen bekrefter riktig fasthetsklasse
• Påstøpen er plan, uten større riss og steinreir
• Undersiden er plan og uten synlig nedbøyning etter at stemplene er fjernet
• Det er ingen riss i overgangen mellom dekke og vegger
• Stemplene ble fjernet først på tidspunktet RIB eller prosjektet anga