Legging og binding av armeringsnett 150×150

Betong tåler trykk godt, men er svak i strekk. Når en plate tørker, krymper den. Når en bil, en tung reol eller tele i grunnen belaster den, oppstår det strekk i betongen. Uten armering viser det seg som sprekker som gradvis blir bredere. Armeringsnettet fordeler disse kreftene over et større område, slik at sprekkene blir små og platen holder sammen.

Nett med 150 mm ruter brukes typisk i:

• Plate på mark og gulv på grunn i bolighus
• Gulv i garasjer, verksteder og uthus
• Betongplater til terrasser, gangveier og oppstillingsplasser
• Såle, fundamentplater og dekker når rådgivende ingeniør har prosjektert det slik
• Påstøp med gulvvarme, der nettet også holder varmerørene på plass

Det er viktig å skille mellom to situasjoner. I et gulv på grunn eller en terrasse er nettets hovedoppgave å begrense oppsprekking. I et dekke, en bærende fundamentplate eller en bærende vegg er armeringen en del av konstruksjonen, og diameter, plassering, omlegg og overdekning står i tegningene fra rådgivende ingeniør bygg (RIB). Der skal ingen på byggeplassen endre armeringen på eget initiativ, heller ikke legge inn et annet nett «for sikkerhets skyld».

Armeringsnett 150×150

Trådene ligger med 150 mm avstand i begge retninger. Vanlige tråddiametre er omtrent 5 til 8 mm, og til gulv i hus og garasjer brukes ofte 6 mm. I Norge omtales nettene gjerne med betegnelser som K131 eller K189, der tallet viser stålarealet per meter. Dette er det allsidige valget for gulv, plater og uteområder med vanlig belastning. Det går raskt å legge, fordi det trengs færre plater per kvadratmeter og omleggene blir enkle å få til.

Armeringsnett 100×100

Tettere ruter velges i tynnere sjikt og der man vil holde små riss bedre under kontroll, for eksempel i tynne påstøper, ved gulvvarme med tett rørlegging eller på synlige betongflater. Tråden er gjerne tynnere. Leggingen tar litt lengre tid, nettet er tyngre å klippe til, og betong med grov stein renner dårligere gjennom de små rutene. Derfor må du passe på steinstørrelsen i betongen og at den vibreres godt.

Binding av løs armering

I ringmurer, såler, bjelker, søyler og dekker bindes ofte armering av enkeltstenger etter armeringstegning i stedet for nett. Stengene legges med foreskrevet avstand, og kryssene bindes med najetråd. Det er mer arbeid enn nett, fordi arbeidslaget må håndtere ulike diametre, bøyler, bøyde ender og forankringer. Til gjengjeld kan man armere nøyaktig der konstruksjonen tar mest last. På samme byggeplass kombineres teknikkene ofte: selve platen i nett, kanter og åpninger supplert med løse stenger.

Det hender at noen bytter ut et 150×150-nett med et 100×100-nett med tynnere tråd fordi de tror tettere er sterkere. Det trenger ikke stemme. Det som teller, er stålarealet per meter bredde, altså kombinasjonen av diameter og avstand. Er armeringen prosjektert av RIB, skal et bytte alltid avklares med ham eller henne.

Nettet legges først når underlaget er ferdig. Kommer armeringslaget til et uferdig underlag, går tiden med til venting, og resultatet blir ofte dårligere. Før leggingen bør dette være på plass:

• Komprimert pukk eller avrettet underlag i riktig høyde
• Isolasjon, radonsperre eller fuktsperre der det inngår, med tette og tapede skjøter
• Forskaling langs kantene og der det skal være arbeidsfuger eller dilatasjonsfuger
• Gjennomføringer for avløp, vann, el-rør og eventuell radonbrønn som skal gå gjennom platen
• Avmerket høyde for overkant betong, for eksempel på forskalingen eller med laser

Radonsperre er et særlig norsk poeng. Mange steder legges en tett membran under platen, og den er lett å skade under armeringsarbeid. Hull i sperren synes ikke etter støp, men kan gi radon og fukt inn i boligen.

Adkomst betyr mye. En nettplate med 6 mm tråd veier fort et par titalls kilo, kraftigere nett mer. Må nettene bæres gjennom hagen eller ned en trapp, tar jobben tydelig lengre tid. Nettene bør ligge på strøbord eller planker, ikke rett i gjørma, og holdes unna olje og smøremidler.

Ved bygging av hus må armeringstegningene være tilgjengelige, og det må være avklart hvem som kontrollerer armeringen før støp. For mindre jobber som terrasse eller garasjegulv er det lurt å avtale tykkelse, nettype og overdekning skriftlig med den som utfører jobben.

Utlegging og klipping

Arbeidslaget planlegger først hvordan nettene skal ligge, slik at det blir minst mulig kapp og omleggene havner fornuftig. Nettene legges i rader, vanligvis med forskjøvne skjøter, slik at ikke fire hjørner møtes på samme punkt. Der det trengs, klippes nettet med armeringssaks eller vinkelsliper. Med vinkelsliper må du passe på gnistene, for de brenner hull i plast og isolasjon under nettet.

Omlegg

Nabonettene skal overlappe. I gulv på grunn legges det vanligvis minst én rute omlegg, ofte to, altså omtrent 150 til 300 mm for et 150×150-nett. I bærende konstruksjoner står omlegget i tegningene, og det er gjerne større. Omlegget skal være slik at tverrtrådene overlapper hverandre, ikke bare trådendene. For kort omlegg er en av de vanligste årsakene til at det kommer en rett sprekk akkurat langs skjøten mellom to nett.

Avstandsholdere og overdekning

Nettet skal ikke ligge på bakken, på plasten eller på isolasjonen. Ligger det i bunnen, gjør det nesten ingen nytte, og det ruster lettere. Nettet løftes opp med avstandsholdere av plast, såkalte stoler eller hjul, eventuelt med små betongklosser. Høyden på avstandsholderen gir overdekningen, altså betonglaget mellom stål og overflate. I innendørs gulv er den vanligvis rundt 20 til 40 mm, ute og i mer krevende miljø mer. Avstandsholderne settes i et jevnt mønster, omtrent hver 60. til 100. cm, slik at nettet ikke henger ned mellom dem. Steiner, teglbiter og trebiter egner seg ikke. De flytter seg og gir svake punkter i betongen.

Binding

Omleggene bindes med glødet najetråd, for hånd med najetang eller najekrok, og på store flater også med najemaskin. Det bindes så tett at nettene holder seg på plass når folk går på dem og under støp, ved omlegg vanligvis med noen titalls centimeters mellomrom og alltid i endene. Trådendene bøyes innover og ned, ikke mot overflaten, slik at de ikke stikker opp av betongen og ruster. Sveising av armeringsnett på byggeplassen er normalt ikke tillatt, fordi varmen kan svekke stålet.

Dobbelt nett og tilleggsarmering

I tykkere plater ligger det ofte nett både i under- og overkant. Det øverste nettet støttes med avstandskurver eller stålstoler som må tåle at folk går på dem under støp. Rundt gjennomføringer, i hjørnene av åpninger og i innvendige hjørner av platen legges korte skrå stenger, fordi sprekker oftest starter der. Ved dilatasjonsfuger skal nettet brytes, ellers fungerer ikke fugen.

Hvor lang tid det tar

På et enkelt garasjegulv eller en terrasse klarer to personer legging og binding vanligvis på noen timer. Et helt førsteplan i et hus med gjennomføringer og tilleggsarmering tar ofte en dag, og med dobbelt nett eller dekke gjerne mer. Armering har ingen tørketid, men den bør ikke vente lenge på støp. Den blir skitten, tråkket ned, og avstandsholderne flytter seg. Best er det å armere dagen før støp eller samme morgen.

Prisen per kvadratmeter avhenger av hvor krevende flaten er. Enklere og raskere går det med:

• Rektangulær flate uten gjennomføringer, der nettet nesten ikke må klippes
• Ett lag nett på et jevnt og fast underlag
• Bil eller kranbil helt frem til flaten
• Ferdig underlag og forskaling når arbeidslaget kommer

Mer arbeid blir det med:

• Uregelmessig planløsning, buer, skrå vegger og mange hjørner
• Mange gjennomføringer, sluk og renner som nettet må klippes og suppleres rundt
• Dobbelt nett med stoler eller kombinasjon av nett og løse stenger
• Tettere 100×100-nett eller tykkere tråd som er tyngre å klippe og bøye
• Arbeid på dekke eller på steder der nettene må bæres for hånd
• Festing av gulvvarmerør til nettet, hvis det samme laget gjør det

Sjekk om tilbudet omfatter nett, avstandsholdere og najetråd, eller bare arbeidet. På NUMIQ vises arbeid og materiale hver for seg over denne teksten.

Armeringen ligger mellom to faser som er avhengige av hverandre. Før armeringen må rørleggeren og elektrikeren være ferdige med alt som skal ligge i eller under platen. El-rør og bokser i platen legges av en registrert elektrovirksomhet. Å bore eller meisle hull i en ferdig plate i etterkant betyr å kappe armering, og i en bærende konstruksjon skal det ikke skje uten at RIB har godkjent det.

Skal gulvet ha vannbåren varme, avtal på forhånd om rørene festes direkte til armeringsnettet eller om det brukes systemplater med knotter. Festes rørene til nettet, må nettet ligge jevnt og godt understøttet. Ellers havner rørene i ulik høyde, og påstøpen over dem blir for tynn enkelte steder.

Etter armeringen kommer kontroll og støp. Betonglaget bør vite hvor det er få avstandsholdere, og gå på gangbaner eller rett over stolene. Ta gjerne bilder av armeringen før støp, det er nyttig dokumentasjon hvis det senere oppstår sprekker. Bestill ikke betongen før armeringen er kontrollert. Når betongbilen står og venter, blir feil sjelden rettet.

• Nett som ligger i bunnen eller blir tråkket ned under støp: platen sprekker som om den var uarmert, og på fuktig grunn ruster stålet
• Nett for høyt oppe: tynn overdekning, rustflekker og avskalling, særlig ute der frost og veisalt virker
• For kort eller manglende omlegg: rette sprekker med jevn avstand, akkurat der nettene skjøtes
• Manglende tilleggsarmering ved gjennomføringer og hjørner: skrå sprekker ut fra hjørnene av åpninger
• Nett som går gjennom dilatasjonsfugen: platen sprekker ved siden av fugen, der ingen vil ha det
• Oljete, gjørmete eller kraftig rustent nett: betongen heftet dårlig, mens lett overflaterust ikke er noe problem
• Najetrådender som peker opp: små rustprikker i overflaten på ferdig gulv eller terrasse
• Skadet radonsperre eller fuktsperre fra vinkelsliper eller skarpe nettender: problemer med fukt eller radon viser seg først etter flere år

De fleste av disse feilene ser du ved en gjennomgang før støp. Etter støp avsløres de bare av sprekker, og da er utbedring komplisert.

Armeringsnett i et gulv på grunn, for eksempel under en bod, en terrasse eller et garasjegulv, kan en flink hobbysnekker klare selv. Armer ikke dekker, fundamentplater i bolighus, trapper eller andre bærende konstruksjoner selv. Der gjelder tegningene fra RIB og kontroll av en fagperson. Bruk hansker og vernebriller, trådendene er skarpe.

1. Kontrollere at underlaget er komprimert og jevnt, og at plast, sperre eller isolasjon er hel.
2. Planlegge plasseringen av nettene slik at omlegget blir minst én til to ruter og skjøtene i naboradene er forskjøvet.
3. Klippe nettene med armeringssaks, eller med vinkelsliper utenfor flaten så gnistene ikke skader plasten.
4. Sette ut avstandsholdere i et mønster på omtrent 60 til 100 cm, med høyde etter ønsket overdekning.
5. Legge nettene på avstandsholderne og holde minst overdekningsavstand inn fra forskalingen.
6. Binde omleggene med najetråd med jevne mellomrom og i endene, og bøye trådendene ned.
7. Legge inn korte skrå stenger ved hjørner og gjennomføringer.
8. Bryte nettet der det skal være dilatasjonsfuge.
9. Gå over hele flaten og kontrollere at nettet ikke ligger på underlaget noe sted og ikke vipper.
10. Gå forsiktig under støp og trekke nett som blir trykket ned, opp igjen med en najekrok.

Gå over hele flaten før betongbilen kommer. Ved bygging av hus bør armeringen kontrolleres av den som har prosjektert konstruksjonen eller en annen fagperson. Se særlig etter dette:

• Nettype, tråddiameter og rutestørrelse stemmer med tegningene eller avtalen
• Nettene ligger på avstandsholdere og berører ikke underlaget noe sted
• Overdekningen er ivaretatt også ved forskaling og langs kantene
• Omleggene har riktig lengde og er bundet
• Det er tilleggsarmering ved gjennomføringer og hjørner
• Nettet er brutt ved dilatasjonsfuger
• Øverste nett ved dobbel armering er godt understøttet og vipper ikke
• Armeringen er ren, uten gjørme, olje og flassende rust
• Trådender peker ikke mot overflaten, og sperre og isolasjon under nettet er uskadet
• Alle gjennomføringer og rør er på plass og sikret mot å flytte seg
• Armeringen er fotografert før støp