Utlegging og avretting av underlagsbetong

Underlagsbetong er ikke et bærende dekke slik et etasjeskille er. Oppgaven er å gi en fast, plan og sammenhengende flate på grunnen. Hvis du la fuktsperre eller membran rett på pukken, ville steinene stikke hull på den, og gulvet ville gi seg når du går på det.

Hvorfor er det så viktig at den er plan når det likevel kommer flere lag oppå? Membraner og sperresjikt trenger et glatt underlag uten skarpe kanter og groper. Isolasjonsplater av EPS vipper og sprekker på en humpete betong. Hver ujevnhet ender til slutt opp i tykkelsen på påstøpen: noen steder blir den for tynn og sprekker, andre steder unødvendig tykk og bruker lang tid på å tørke. En godt avrettet underlagsbetong sparer altså arbeid og materialer i alle lagene over.

I Norge er det vanlig å legge isolasjonen under betongplaten i nye hus, med radonsperre og plastfolie mellom isolasjonen og betongen. I andre konstruksjoner, særlig i eldre hus som rehabiliteres og i kjellere, ligger isolasjonen over en underlagsbetong med påstøp på toppen. Prinsippet for utlegging og avretting er det samme. Det som skiller, er hva betongen ligger på og hva som kommer etterpå. Begrepet brukes også om et tynt lag betong under såler og fundamenter, ofte kalt avrettingsbetong eller renseslag. Det har som regel lavere fasthetsklasse og mindre tykkelse, og skal først og fremst hindre at armeringen ligger i gjørme.

Støping går raskt og kan ikke avbrytes. Når betongbilen ruller inn, må alt annet være ferdig. I praksis skjer det ofte at mannskapet står og venter fordi en gjennomføring for avløp mangler eller høydene ikke er merket opp.

Grunn og komprimering

• Masser gravd ut til riktig dybde, uten matjord, røtter og byggavfall
• Kapillærbrytende lag av pukk eller knust stein lagt ut i lag, og hvert lag komprimert med vibroplate, som regel i lag på omtrent 15 cm
• Overflaten på pukklaget jevnet ut, uten groper, slik at betongen ikke blir dobbelt så tykk enkelte steder
• Ved leirholdig eller vannmettet grunn bør du rådføre deg med den prosjekterende eller en geoteknisk rådgiver om fiberduk eller tykkere pukklag

Rør og trekkerør under gulvet

Alt som skal ligge under gulvet, må være lagt, kontrollert og tildekket før støp. Det gjelder først og fremst avløpsrør, vannrør, trekkerør for elektriske kabler og ofte rør til radonbrønn eller radonsug. Gjennomføringer som skal stikke opp av betongen, bør være plugget og festet godt, så de ikke flytter seg når betongen vibreres. Å meisle i en fersk plate etterpå er bortkastet arbeid og en kilde til sprekker.

Høyder, kanter og adkomst

• Et høydemerke på veggene, som regel en meterstrek, som overkant betong måles ut fra
• Kantbånd eller kantisolasjon festet langs veggene, slik at platen blir skilt fra murverket
• Adkomst for betongbil eller betongpumpe, eventuelt et sted der betongen kan tippes og kjøres inn med trillebår
• Vann og strøm til vibrator og til vask av verktøy
• Egnet vær: verken frost eller sterk sol med vind

Bor du i borettslag eller sameie og skal støpe i en kjeller eller en bod i fellesbygget, lønner det seg å snakke med styret i god tid. Det gjelder tidspunkt, adkomst for betongbil og pumpe, og hvor slangen kan legges uten å sperre for naboene.

Høydestyring

Først bestemmes hvor overkant betong skal ligge. På pukklaget settes det ut styringer, for eksempel stålprofiler, lekter eller striper av betong som støpes dagen før. I mindre rom holder det ofte med høydebrikker eller plugger stilt inn med laser. Avstanden mellom styringene velges etter lengden på rettholten, som regel opptil omtrent 2 til 3 meter.

Plastfolie og armering

Plastfolie legges ut med omlegg, enten direkte på pukken eller på isolasjonen og radonsperren, avhengig av oppbyggingen. Folien hindrer at et tørt underlag suger vann ut av betongen. Den reduserer også friksjonen, slik at platen sprekker mindre når den krymper. Skal platen armeres, legges armeringsnett ut med omlegg og løftes opp på avstandsholdere. Nett som ligger rett på folien, gjør nesten ingen nytte, fordi det havner i underkant av platen.

Utlegging av betongen

Betongen legges ut fra hjørnet lengst unna og mot utgangen, slik at ingen må vasse gjennom ferdig flate. Den fordeles med spade eller betongrive, litt over høyden på styringene. Betongen skal ikke slippes fra stor høyde eller dras langt bortover flaten. Da separerer den, og steinen skilles fra sementlimet.

Komprimering og avretting

Ved vanlige tykkelser brukes oftest en vibrobjelke. Den komprimerer betongen og trekker den samtidig av til høyden på styringene. Ved tykkere plater eller tett armering brukes i tillegg stavvibrator. På små flater kan betongen komprimeres for hånd ved å stampe den, og trekkes av med en aluminiumsrettholt som føres sagende fra side til side mens den trekkes fremover. Der det blir en grop etter rettholten, fylles det på og trekkes av på nytt.

Glatting av overflaten

Etter avrettingen glattes overflaten med et glattebrett på langt skaft, så sporene etter rettholten og små groper forsvinner. Under membraner og sperresjikt skal overflaten som regel være lett ru, ikke speilblank. Tas styringene ut, fylles sporene med betong med en gang og jevnes ut.

Herding

Så snart betongen tåler det, dekkes den med plast eller vannes. De første dagene avgjør om overflaten blir støvete og full av sprekker. Mer om tider finner du lenger ned.

Fasthetsklasse og konsistens

Til underlagsbetong i gulv brukes som regel betong i fasthetsklasse B20 eller B25, i garasje og under tyngre last gjerne B30 eller høyere. Fasthetsklassene følger NS-EN 206. Avrettingsbetong under såler har ofte lavere klasse. Det er likevel prosjektet som bestemmer, og du må oppgi klassen tydelig når du bestiller fra betongstasjonen. Konsistensen velges slik at betongen er lett å fordele og trekke av. Det er en feil å tynne den ut med ekstra vann på byggeplassen. Den blir lettere å legge ut, men mister fasthet og sprekker mer.

Tykkelse

En vanlig underlagsbetong i et bolighus er omtrent 10 til 15 cm tykk. I garasje, verksted eller under tyngre last lages den tykkere og armert. Nøyaktig tykkelse står i prosjektet. Ved rehabilitering av eldre hus er tykkelsen ofte begrenset av høyden på dører og terskler. Tenk derfor gjennom hele gulvoppbyggingen før du begynner å rive.

Armeringsnett, fiber eller uten armering

• Uten armering: Brukes på mindre flater med godt komprimert underlag, der platen bare bærer lette lag. Den er mer utsatt for sprekker og trenger derfor fuger.
• Armeringsnett: Den vanligste løsningen. Nettet holder platen sammen og begrenser at sprekker brer seg. Det må ligge på avstandsholdere.
• Fiberarmering: Fiber av polypropylen eller stål blandes inn i betongen på betongstasjonen. Det sparer tid til nettlegging, men bør stå i prosjektet eller være avklart med den prosjekterende.

Hvordan betongen kommer på plass

Betongen kan gå rett fra renna på betongbilen, via pumpe eller med trillebår. Pumpe lønner seg der bilen ikke kommer helt frem, eller der det støpes inne i huset gjennom vindu eller dør. På små flater blandes betongen også i betongblander på stedet. Da er det vanskeligere å holde lik kvalitet fra blanding til blanding, og støpen tar lengre tid, så de første delene begynner å stivne før de siste er ferdige.

Samme antall kvadratmeter kan bety en halv dag med grei jobbing eller en lang og krevende støpedag. Forskjellen ligger først og fremst i dette:

• Adkomst: En stor, åpen flate der betongbilen kan rygge helt inntil, er enklest. Støp i kjeller, inne i et gammelt hus eller bak en smal port krever pumpe eller mye bæring og trilling.
• Planløsning: Mange små rom, fremspring, søyler og gjennomføringer gir mer håndarbeid rundt hindringer.
• Kvaliteten på pukklaget: Et plant og godt komprimert lag sparer betong og tid. Groper og ujevnheter gir høyere forbruk og gjør det vanskelig å holde jevn tykkelse.
• Krav til planhet: Skal gulvbelegg eller gulvvarme legges rett på uten avretting, kreves mer nøyaktig høydestyring og grundigere glatting.
• Armering: Å legge ut og løfte nettet er en egen jobb. Under støpen er det også tyngre å bevege seg over nettet.
• Vær: I varme stivner betongen raskt, og det blir mindre tid til avretting. I kulde må platen beskyttes, og ventetiden blir lengre.
• Mengde på én gang: Jevn levering fra betongstasjonen uten lange pauser mellom bilene gjør jobben mye enklere. Kommer neste bil sent, oppstår det en støpeskjøt der leveransene møtes.

Hvor lang tid det tar

Selve utleggingen og avrettingen av et vanlig gulv i en enebolig klarer et erfarent mannskap som regel på én dag, ofte på noen timer. Forarbeidet med komprimering, styringer og nettlegging tar vanligvis mer tid enn selve støpen.

Herding og etterbehandling

Etter støp kan du som regel gå forsiktig på flaten dagen etter, avhengig av temperaturen. Betongen bør holdes fuktig i minst omtrent en uke med vanning eller plast, særlig i varmt og vindfullt vær. Under omtrent 5 °C skal betong ikke legges ut uten tiltak, for frost de første dagene skader både overflate og fasthet. Full prosjektert fasthet har betongen som regel etter 28 døgn. Tørking er noe annet enn herding: en betongplate gir fra seg fukt i lang tid, gjerne flere måneder, avhengig av tykkelse, temperatur og ventilasjon.

Hva som kommer etterpå, og hva du må samordne

Hva som følger, avhenger av gulvoppbyggingen. Ligger isolasjonen over underlagsbetongen, kommer fuktsperre eller membran, så isolasjon, eventuelle rør til gulvvarme og påstøp. Ligger isolasjonen under, kan gulvbelegg legges direkte når betongen er tørr nok. Når det er tørt nok, bestemmer produsenten av membranen eller gulvbelegget. Ved parkett, vinyl og liming av belegg er det vanlig å måle restfukt i betongen før arbeidet starter. Mange steder i Norge er radon et tema. Avklar derfor tidlig med den prosjekterende hvor radonsperren skal ligge, hvordan skjøter og gjennomføringer tettes, og om det skal forberedes radonbrønn eller radonsug.

Snakk med de andre fagene før støp. Rørleggeren bør bekrefte plasseringen av sluk og avløp, den elektriske installatøren trekkerørene og den som legger gulvvarmen, høyden på gulvoppbyggingen. Elektriske installasjoner skal kun utføres av en registrert elektrovirksomhet. Skal tømreren eller murere sette opp skillevegger senere, må dere avklare om de skal stå på underlagsbetongen eller på eget fundament.

• Dårlig komprimert pukklag: Platen setter seg med tiden, særlig langs veggene og over gjenfylte grøfter for avløp. Det viser seg som sprekker i flisene og hul lyd.
• Manglende kantbånd mot vegger: Betongen presser mot murverket når den krymper og ved temperaturendringer. Det gir sprekker i hjørner og ved døråpninger.
• Ekstra vann på byggeplassen: Betongen blir lettere å fordele, men overflaten blir støvete, myk og sprekker mer. Membraner fester dårligere på en slik overflate.
• Armering i bunnen: Nett som er tråkket ned i folien, holder ingenting. Sprekkene brer seg fritt.
• Feil høyde: For høy betong stjeler plass fra isolasjon eller påstøp. For lav betong gir tykkere påstøp og lengre tørketid. Feilen oppdages ofte først av den som legger gulvet.
• For lite etterbehandling: Overflaten tørker for raskt, og det kommer hårfine sprekker og støv. Om sommeren kan det skje allerede første dag.
• Glemte gjennomføringer: Meisling i etterkant skader platen, folien og sperresjiktet, som da må repareres på en tungvint måte.
• Støp i frost: Overflaten flasser av, og betongen når ikke fastheten den skulle hatt.

En mindre flate, for eksempel gulvet i en hagebod, en liten kjeller eller et verksted, kan du klare selv. Du trenger minst én hjelper, betongblander eller bestilt ferdigbetong og en aluminiumsrettholt. Ved større flater, i oppholdsrom med komplisert gulvoppbygging og overalt der platen er en del av den bærende konstruksjonen, bør du overlate jobben til fagfolk. Skal det ligge elektriske kabler under gulvet, skal legging og tilkobling gjøres av en registrert elektrovirksomhet.

1. Grave ut til riktig dybde og fjerne matjord, røtter og avfall.
2. Legge ut pukk i lag og komprimere hvert lag med vibroplate, som kan leies.
3. Merke høyden på overkant betong på veggene og feste kantbånd langs alle vegger.
4. Legge ut plastfolie med omlegg og ved behov armeringsnett på avstandsholdere.
5. Sette ut styringer på betongbrikker eller plugger og kontrollere høyden med vater eller laser.
6. Gjøre klar betong i riktig fasthetsklasse, blande etter oppskriften eller anvisningen fra produsenten av tørrbetongen og ikke tilsette ekstra vann.
7. Legge ut betongen fra hjørnet lengst unna, fordele den litt over styringene og stampe den godt.
8. Trekke av betongen langs styringene med sagende bevegelse fra side til side og fremover, fylle på i groper og trekke av på nytt.
9. Ta ut styringene, fylle sporene med betong og glatte overflaten med glattebrett.
10. Dekke flaten med plast og holde den fuktig i omtrent en uke.

Kontroller underlagsbetongen før den dekkes av neste lag. Senere er feil vanskelige å rette. Du får god hjelp av en to meter lang rettholt, vater eller laser og meterstreken på veggen. Under membraner og sperresjikt kreves det som regel at det ikke er større åpning enn omtrent 5 mm under rettholten, men den konkrete toleransen står i prosjektet eller i anvisningen for laget som kommer etterpå.

• Overkant betong stemmer med prosjektet målt flere steder på flaten
• Planheten under to meter rettholt er innenfor avtalt toleranse
• Overflaten er sammenhengende, uten groper, steinreir og stein som stikker opp
• Kantbånd ligger langs alle vegger, og platen berører ikke murverket
• Gjennomføringer og trekkerør står på riktig sted og har ikke flyttet seg
• Armering stikker ikke opp av overflaten noe sted
• Det er ingen sprekker bredere enn hårfine riss
• Overflaten støver ikke og smuldrer ikke når du risser i den med en nøkkel
• Betongen er etterbehandlet, og du vet når og hvor lenge
• Du har følgeseddelen fra betongstasjonen med fasthetsklasse