Saging av fuger i betong

Fersk betong inneholder mer vann enn sementen trenger for å herde. Overskuddsvannet forsvinner gradvis, og platen krymper. Samtidig holdes den fast av underlaget og langs kantene av vegger og søyler. Det oppstår strekkspenninger, og betong tåler lite strekk, så den revner et sted. Et snitt i den øverste delen av platen svekker den akkurat der, og sprekken dannes rett under snittet, pent og skjult.

En saget fuge er ikke det samme som en dilatasjonsfuge

I dagligtale kalles gjerne alle fuger i betong for dilatasjonsfuger. Fagfolk skiller mellom tre typer, og det er nyttig å kjenne dem når du snakker med entreprenøren:

• Svinnfuger (kontraksjonsfuger) sages i fersk betong gjennom en del av platetykkelsen, og det er disse artikkelen handler om
• Dilatasjonsfuger (bevegelsesfuger) skiller platen i hele tykkelsen fra vegger, søyler, trapper eller andre bygningsdeler; de lages ved å legge inn en stripe skumplast eller en fugeprofil før støpen, ikke ved saging
• Arbeidsfuger oppstår der støpen stopper og fortsetter neste dag

Denne posten i prislisten gjelder saging i nylig herdet betong og regnes i løpemeter snitt. Kantisolering mot vegger, innstøpte profiler og senere fylling av fugene med fugemasse er egne arbeider.

Fugeplanen bør komme fra prosjekteringen, og ved industrigulv og bærende plater alltid fra en rådgivende ingeniør. For garasjegulv, terrasser og gårdsplasser følger erfarne betongarbeidere noen velprøvde tommelfingerregler.

Størrelse og form på feltene

• Feltet mellom fugene bør være så nær kvadratisk som mulig; forholdet mellom sidene bør som regel ikke overstige omtrent 1 : 1,5, fordi lange smale striper sprekker på tvers
• Jo tynnere plate, desto mindre felt; som pekepinn brukes en sidelengde på omtrent 25 til 30 ganger platetykkelsen, slik at en plate på 15 cm gir felt på rundt 4 m
• Utendørs flater med sol, frost og tining deles i mindre felt enn innendørs gulv
• Fiberarmert betong med stål- eller kunststoffiber og tett armerte plater tåler større felt, men alltid etter prosjektering eller råd fra betongleverandøren

Steder der fugen ikke må mangle

Hvorfor sprekker gulvet nesten alltid ut fra hjørnet av en søyle eller et vegghjørne? I hvert innvendig hjørne samler spenningene seg. Fugen skal derfor gå ut fra søylehjørner, fra knekkpunkter i L- og T-formede planløsninger, fra hjørnene av kummer, sluk og renner og fra kantene av døråpninger. Rundt søyler legges feltene ofte som en rombe, slik at fugene treffer hjørnene.

Fugene skal henge sammen. Et snitt som stopper midt i et felt, forlenger sprekken selv. Skal gulvet ha flis, lønner det seg å tilpasse fugeplanen til flisformatet, slik at fugen i underlaget senere kan føres opp i en flisfuge.

Ved fugesaging er det timen som avgjør, ikke datoen. Sager du for tidlig, river bladet løs steinkorn og kantene smuldrer. Sager du for sent, har betongen allerede sprukket på sin egen måte, og snittet er bortkastet. I praksis skjer det ofte at en plate støpt en varm sommerdag har de første hårsprekkene før morgenen.

Hva tidspunktet avhenger av

• Temperaturen i luft og underlag: om sommeren åpner vinduet seg mye tidligere, i kaldt vær skyves det mange timer ut
• Sementtype og betongresept, og tilsetningsstoffer som akselererer eller forsinker herdingen
• Vind og sol som tørker ut overflaten
• Platetykkelse og hvordan betongen etterbehandles etter støpen

Med vanlig gulvsag sages det som regel omtrent 6 til 24 timer etter støp, i varmt vær nærmere den nedre grensen. Det finnes også lette sager for såkalt tidligsaging, som kan gå på betongen etter få timer, men de lager et grunnere snitt, og ikke alle firmaer har dem. I norske høst- og vårforhold med lave temperaturer kan vinduet komme overraskende sent, særlig hvis platen står uten tildekking.

Slik kjennes vinduet igjen på stedet

En erfaren fugesager stoler ikke på klokka. Først riper han i overflaten med en spiker eller nøkkel: blir ripa grunn og ingen korn rives løs, er betongen klar. Deretter tas et kort prøvesnitt i kanten av flaten. Er kantene rene og bladet ikke drar med seg stein, kan arbeidet fortsette. Derfor er det viktig at firmaet vet nøyaktig når støpen skjer, og kan komme om kvelden, natten eller i helgen.

Hva som må være klart før fugesageren kommer

• En fugeplan, helst tegnet inn på plantegningen med mål
• Ved gulvvarme: tegning av rørsløyfene, eller i det minste bilder av rørene med mål tatt før støp
• Opplysning om platetykkelse og hvor armeringen ligger
• Fri adkomst for sagen og ryddige kanter langs veggene
• Vann til kjøling av bladet og et sted slammet kan renne
• Ved elektrisk sag innendørs: strømuttak med tilstrekkelig sikring
• Belysning hvis det skal sages etter mørkets frembrudd

Fremgangsmåte steg for steg

1. Fugesageren sjekker betongen med ripeprøve og prøvesnitt.
2. Fugelinjene slås opp på overflaten med kritsnor, og ved gulvvarme merkes også rørtraseene.
3. Kuttedybden stilles inn på sagen etter platetykkelsen.
4. Hver linje sages jevnt i hele lengden uten stopp midtveis, slik at snittet ikke får trinn og kantene ikke smuldrer.
5. Langs vegger der den store sagen ikke når fram, fullføres snittet med håndsag eller vinkelsliper med diamantblad.
6. Slammet fra våtsagingen spyles eller suges opp med en gang. Tørker det inn på overflaten, gir det flekker og tetter fugen.
7. Etter sagingen fortsetter etterbehandlingen med vanning eller tildekking med plast; snittet endrer ikke at betongen trenger fuktighet.

Våt eller tørr saging

De fleste gulvsager går med vannkjøling. Vannet beskytter bladet og binder framfor alt støvet. Tørrsaging med industristøvsuger velges innendørs der vann og slam blir et problem, for eksempel når et eksisterende gulv i et bebodd hus skal sages. Betongstøv inneholder fint kvarts som skader lungene, så det sages aldri uten vann eller avsug. Bensindrevne sager hører ikke hjemme i lukkede rom, fordi avgassene er farlige.

Hvor dypt det skal sages

Snittet må svekke platen nok til at den sprekker akkurat der. I betongplater sages det som regel til omtrent en tredjedel av tykkelsen. Ved tidligsaging med lett sag kan snittet være grunnere hvis sagprodusenten og prosjekteringen tillater det. I sementbasert og anhydrittbasert avretting regnes det også med omtrent en tredjedel av tykkelsen. Et for grunt snitt er den vanligste grunnen til at sprekken dukker opp noen centimeter ved siden av fugen.

I armerte plater må du vite hvor armeringsnettet ligger. Nettet skal ligge i nedre eller midtre del av platen, og snittet berører det som regel ikke. Ligger nettet for høyt, treffer bladet det, og det er et tegn på at armeringen ikke er lagt riktig. Om armeringen skal brytes i fugene, avgjør den rådgivende ingeniøren, ikke fugesageren.

Bredden på snittet

Et vanlig snitt med sagblad er som regel omtrent 3 til 5 mm bredt. Skal fugen senere fylles med varig elastisk fugemasse, utvides den ofte etter noen uker med et nytt snitt, slik at massen får nok plass til å arbeide. Forholdet mellom bredde og dybde på fyllingen bestemmes av produsenten av fugemassen.

Hva fugene fylles med

• Polyuretan- eller hybridfugemasse er det vanlige valget i garasjer, på terrasser og gårdsplasser; den følger bevegelsene elastisk og holder vann, smuss og veisalt ute av fugen
• Halvstiv epoksy- eller polyureafylling brukes i haller og lager der trucker med harde hjul kjører; myk fugemasse støtter ikke kantene, og de slås i stykker
• Ingen fylling brukes under avretting og underlag som dekkes videre, men da må fugen føres opp i det ferdige gulvet

Før fuging legges en bunnfyllingslist av skum i dype fuger, slik at massen ikke fester seg i bunnen og kan strekke seg fritt. Kantene primes etter produsentens anvisning. Fugene fylles først når betongen har gjennomgått det meste av svinnet, som regel tidligst etter noen uker. En fuge som fylles for tidlig, fortsetter å åpne seg, og massen slipper fra den ene kanten.

Faktorer som avgjør hvor krevende jobben blir

• Samlet lengde på snittene og platetykkelsen; dypere snitt betyr tregere framdrift og mer slitasje på bladet
• Hvor hardt tilslaget er; betong med hard elvesingel eller stålfiber sages saktere enn betong med mykere kalksteinstilslag
• Tidspunkt; saging om natten, i helgen eller på kort varsel er mer krevende for firmaet
• Hvor oppdelt flaten er; mange korte snitt, hjørner og etterkutt langs vegger tar lengre tid enn noen få lange, rette linjer
• Adkomst og omgivelser; innendørs uten avløp for vann, krav om tørrsaging med avsug, sagen må bæres i trapper
• Saging i gammel, eksisterende betong, som går saktere og ofte gjøres først etter at sprekkene har kommet
• Gulvvarme i platen, som krever nøyaktig utmåling og forsiktighet

Samordning med betongarbeiderne

Fugesageren må vite når støpen starter og slutter, og når glattingen er ferdig. Det enkleste er å avtale sagingen samtidig med betongfirmaet, eller sjekke om betongarbeiderne sager selv. Støpes det i flere etapper, har hver etappe sitt eget sagevindu.

Gulvvarme

I avretting med vannbåren gulvvarme planlegges fugene sammen med varmesløyfene. Grenser mellom sløyfer, døråpninger og store flater skilles med fugeprofil allerede ved støp. Saging brukes bare til ekstra svinnfuger, og bare der det ikke går rør. Et overkuttet varmerør betyr meisling i avrettingen og en komplisert reparasjon, så uten pålitelig utmåling av traseene sages det ikke over gulvvarme. Rørleggeren bør gjerne være med når sløyfene dokumenteres før støp.

Gulvlegger og flislegger

Fugen i underlaget må komme igjen i det ferdige gulvet. Ved limt flis lar flisleggeren en elastisk fuge med silikon eller en bevegelsesprofil ligge over snittet. Legges flisen sammenhengende over fugen, vandrer sprekken fra underlaget før eller siden opp i flisene. Ved flytende gulv håndteres fugene i underlaget etter gulvprodusentens anvisning. Ved limt tregulv stabiliseres de av og til med harpiks før liming, men først når det er klart at de ikke beveger seg lenger.

Leiligheter i borettslag og sameie

Saging i eksisterende betong i en leilighet eller i fellesarealer er bråkete og støvete. Avtal tidspunkt med styret og varsle naboene i god tid. Vanlig fugesaging i et nytt gulv er ikke et inngrep i bærende konstruksjon. Skal det derimot sages i et dekke eller en annen bærende plate, er det den rådgivende ingeniøren som avgjør om og hvordan det kan gjøres.

• Sen saging: tilfeldige sprekker kom før sagen; platen får både snitt og sprekker ved siden av
• For tidlig saging: smuldrede kanter med utrevet tilslag som brekker videre under belastning
• For grunt snitt: sprekken går utenom fugen og dukker opp noen centimeter ved siden av
• For store eller avlange felt: tverrgående sprekker midt i feltet, typisk i lange oppkjørsler
• Manglende fuge fra innvendig hjørne: skrå sprekk fra hjørnet av søyle, kum eller vegg
• Snitt som stopper midt på flaten: sprekken fortsetter i samme retning ut til kanten
• Slam som ikke er spylt bort: grå flekker på overflaten og fuger tettet med inntørket velling
• Avsluttet etterbehandling etter sagingen: overflaten tørker ut, får et nett av hårsprekker og blir støvete
• For tidlig fuging: massen slipper fra den ene kanten etter en tid, og vann trenger ned i fugen
• Flis lagt over fugen: sprukne fliser på rad rett over snittet, ofte først etter første fyringssesong

De fleste av disse feilene kan ikke rettes helt opp. Sprekker kan injiseres med harpiks eller sages opp og fylles med fugemasse, men platen ser aldri like ren ut som med godt timede snitt.

Støper du en mindre terrasse, en gangvei eller gulvet i en bod, kan du sage fugene selv med en leid gulvsag med vannkjøling. Regn med at det er betongen som bestemmer tidspunktet, ikke kalenderen, og at sagen må være bestilt på forhånd. Bærende plater, gulv med gulvvarme og store flater bør du overlate til et firma. Bruk hørselvern, vernebriller, hansker, solide sko og åndedrettsvern.

1. Tegne fugeplanen før støp, med felt så nær kvadratiske som mulig og fuge fra hvert innvendig hjørne.
2. Reservere sag med diamantblad for fersk betong til støpedagen og dagen etter.
3. Merke av hver fuge på kanten av forskalingen, slik at linjene raskt kan slås opp etter støp.
4. Følge med på overflaten etter støp og glatting, og ta ripeprøver noen timer etter at den har satt seg.
5. Slå opp linjene med kritsnor mellom merkene på forskalingen.
6. Stille inn kuttedybden til omtrent en tredjedel av platetykkelsen.
7. Ta et kort prøvesnitt i kanten og sjekke at kantene ikke smuldrer.
8. Åpne for vannet til bladet og sage hver linje jevnt fra kant til kant uten å stoppe midtveis.
9. Føre sagen sakte og rett uten å presse den framover med makt.
10. Etterkutte langs kantene der sagen ikke når, med vinkelsliper med diamantblad og en rettholt som anlegg.
11. Spyle bort slammet fra overflaten og fugene med en gang.
12. Dekke platen med plast igjen eller vanne den i noen dager, avhengig av været.
13. Rense fugene etter noen uker, legge inn bunnfyllingslist og fylle med elastisk fugemasse etter produsentens anvisning.

Snittet kan kontrolleres rett etter sagingen, men det egentlige resultatet viser seg de neste dagene. Kommer det en tynn hårsprekk i bunnen av snittet, fungerer fugen akkurat som den skal. Problemet er sprekker utenfor fugene. Ved overtakelse lønner det seg å gå over hele flaten og sjekke dette:

• Fugene ligger slik det er avtalt i fugeplanen eller prosjektet
• Fugene er rette, sammenhengende og går fra kant til kant eller inn i en annen fuge
• Det går en fuge ut fra hvert innvendig hjørne, hver søyle, kum og døråpning
• Kuttedybden målt flere steder stemmer med avtalen
• Kantene er rene, uten utrevet tilslag og avbrukne biter
• Ved gulvvarme er rørene uskadde, bekreftet med trykkprøve eller kontroll av sløyfene
• Overflate og fuger er rengjort for slam og inntørket velling
• Det finnes ingen tilfeldige sprekker utenfor fugene
• Platen etterbehandles fortsatt etter sagingen
• Det er avtalt hvem som fyller fugene, når og med hvilket materiale
• Ved gulv som skal ha flis, har du en tegning med fugenes plassering til flisleggeren