Støping av betongtrapp inkludert forskaling

Plasstøpt trapp mellom etasjer

Dette er en armert betongplate med trinn, støpt direkte på stedet i en forskaling. Platen ligger an mot dekker, reposer eller bærende vegger. Fordi det er en bærende konstruksjon, er det den rådgivende ingeniøren (RIB) som bestemmer platetykkelse, armering og opplegg. Tykkelsen på selve løpet ligger ofte på omtrent 12 til 18 cm, avhengig av spennvidde og last. Armeringen er ikke noe man anslår på øyemål eller legger «slik man pleier».

Utvendig trapp på bakken

Inngangstrapper og trinn i hagen ligger på komprimert grunn eller på såler. De henger ikke fritt, så de er enklere å beregne. Ute må betongen derimot tåle frost, vann, snømåking og salt. I norsk klima er telen en egen utfordring: grunn som fryser og hever seg, kan løfte og sprekke en trapp i løpet av få vintre. Riktig betong, riktig fundamentering, fall på trinnene og at trappen ikke er låst fast til husveggen, er derfor det som avgjør hvor lenge den holder.

Trapp på vanger eller på skrå plate

Ved høyere utvendige trapper mures det ofte sidevanger, eller så støpes en skrå plate som trinnene deretter støpes på. Da blir det et hulrom under trappen. Det sparer betong, og trappen belaster ikke grunnen med hele vekten sin. Varianten er også vanlig der trappen skal gå over en kjellerlem eller en lyssjakt.

De fleste problemene med trapper oppstår ikke under støpingen, men i forberedelsene. Før firmaet starter, bør du ha avklart dette:

• Tegninger og beregninger: for innvendig trapp en tegning med antall trinn, opptrinn og inntrinn, plassering av repos og armering etter RIB.
• Høyden på ferdige gulv: den vanligste feilkilden. Trappen måles fra ferdig gulv nede til ferdig gulv oppe. Du må kjenne oppbyggingen på begge ender (avretting, isolasjon, fliser eller parkett) og tykkelsen på det som skal ligge på trinnene.
• Endelig overflate: skal trinnene ha naturstein, fliser, tre eller skal betongen stå synlig? Det bestemmer hvor mye lavere trappen må støpes.
• Feste for rekkverk og føringer: skal rekkverket festes fra siden eller ovenfra, og skal det være belysning i trinnene eller varmekabler i en utvendig trapp? Varerør for kabler må legges inn før støpen.
• Adkomst for betong: kommer betongbilen helt frem, trengs det pumpe, eller må betongen bæres inn i bøtter og trilles på trillebår?
• Vann og strøm på stedet til blandemaskin, vibrator og vanning under herdingen.

Utregning og oppmerking av trinn

Først deles den totale høyden mellom ferdige gulv slik at alle trinnene blir like høye. I boliger ligger opptrinnet som regel på rundt 15 til 18 cm. Inntrinnet regnes ut med den kjente trappeformelen: to ganger opptrinnet pluss inntrinnet bør bli omtrent 60 til 65 cm, som tilsvarer lengden på et vanlig skritt. Hvorfor akkurat dette? Fordi kroppen er vant til en bestemt skrittlengde, og en trapp utenfor dette området føles enten bratt eller trippende. Profilen tegnes deretter rett på veggen eller på sidebordet i forskalingen. En erfaren fagmann måler hvert trinn en gang til fra de ferdige høydene, ikke bare fra råbygget.

Forskaling

Ved trapp mellom etasjer bygges først den skrå bunnforskalingen, altså undersiden av løpet. Den stives av med stempler og bjelker som må tåle vekten av fersk betong uten å bøye seg. Deretter settes sidebord med tagget profil og forbord for hvert trinn. Forbordene skråskjæres gjerne litt i underkanten, slik at betongen under dem kan glattes og luften kan slippe ut. Forskalingen må være tett. Ellers renner sementvellingen ut gjennom fugene, og det blir steinreir i overflaten. Før støpen smøres forskalingen med formolje. Denne delen gjøres ofte av en tømrer eller av betongarbeidere med god forskalingserfaring.

Armering

Armeringen legges etter tegningene fra RIB: hovedjern langs løpet, fordelingsjern på tvers og ved større trapper egen armering i trinnene. Jernet må ligge på avstandsholdere, slik at betongen omslutter det på alle sider. Overdekningen er gjerne omtrent 2 til 3 cm innendørs og mer utendørs. Forbindelsen til dekke eller repos løses med innstøpte jern som stikker ut. Hopper man over denne forbindelsen, ligger løpet ikke riktig opp.

Støping

Det støpes nedenfra og opp, trinn for trinn. Betongen komprimeres med stavvibrator, eller ved små trapper ved å banke på forskalingen og stikke i massen. For tynn betong flyter lett, men renner ut under forbordene og mister fasthet. For stiv betong fyller ikke hjørnene. De vannrette flatene trekkes av med rettholt og glattes med brett. Ute får trinnene et lite fall forover, slik at vannet ikke blir stående.

Herding og riving av forskaling

Fersk betong må beskyttes mot sol, vind og frost og holdes fuktig. Som regel vannes den eller dekkes med plast i omtrent 5 til 7 dager. Forbord og sidebord kan ofte tas av etter en til tre dager. Bunnforskaling og stempler under et selvbærende løp står lenger, vanligvis to til fire uker, avhengig av temperatur og hva RIB sier. Full fasthet regnes normalt å være oppnådd etter omtrent 28 dager.

Hvor lang tid det tar

Forskaling og armering av et rett løp i en bolig tar vanligvis en til tre dager. Svingte trapper eller trapper med repos tar lengre tid. Selve støpingen er unnagjort på noen timer. Det som tar tid, er ventingen: forsiktig gange i trappen går som regel etter noen dager, mens tung last og riving av stempler kommer senere. Fliser eller stein legges først når betongen er tørr nok etter kravene fra produsenten av flislimet.

Typer forskaling

• Bordforskaling av skurlast: rimelig materiale som kan tilpasses enhver form, men betongen blir ru og får spor etter bordene. Passer når trappen skal kles.
• Filmbelagt kryssfiner: glatt overflate og skarpe kanter. Velges når betongen skal stå synlig, eller når du vil spare sparkelarbeid.
• Systemforskaling og stempler: raskere og stivere avstiving, særlig ved store høyder og lange løp.
• Tapt forskaling: ved utvendige trapper mures sidene noen ganger opp av forskalingsblokker eller kantstein, som blir en del av trappen.

Betong

For en bærende trapp følger betongkvaliteten prosjektet. I småhus møter du ofte fasthetsklasse B30 eller tilsvarende. Utvendige trapper trenger betong som tåler frost og tinesalt. Dette angis ved bestilling med eksponeringsklasse etter NS-EN 206, og i Norge brukes ofte betegnelsen frostbestandig betong, for eksempel MF40. Du trenger ikke kunne klassene selv: si til betongleverandøren at det gjelder en utvendig trapp som utsettes for frost og salt, så foreslår de riktig betong. Betong fra bil har jevn kvalitet. Blanding på stedet lønner seg ved små utvendige trinn, men da må blandingsforholdet holdes, og vann skal ikke tilsettes på øyemål.

Armering

En bærende trapp armeres med kamstål etter armeringstegning. For trapper på bakken holder det ofte med armeringsnett eller noen jern mot riss, men det som avgjør er hva den konkrete situasjonen krever. Uarmert støpes bare svært små trinn på fast grunn.

Fundamentering ute

Telen er den store forskjellen mellom norske og mer sørlige forhold. Frostfri dybde varierer mye mellom kyst og innland, og i kalde strøk ligger den dypt. I stedet for å grave helt ned løses dette ofte med drenerende pukk og markisolasjon under og rundt trappen, slik at frosten ikke når telefarlig grunn. Hva som er nok, avhenger av stedet og grunnforholdene.

Hvor krevende en trappestøp er, og dermed hva den koster, kan variere mye. Dette gjør jobben enklere:

• Rett løp uten repos og med enkelt opplegg
• God adkomst for betongbil eller pumpe
• Nøyaktige gulvhøyder og ferdig tegning
• Trapp som skal kles senere, så overflaten ikke trenger å være perfekt

Dette gjør jobben vanskeligere:

• Svingt, buet eller vinklet trapp med kiletrinn, der hvert trinn er forskjellig
• Stor høyde på avstivingen og trange forhold i råbygget
• Betong som må bæres inn gjennom huset eller opp stillaset
• Synlig betong, der forskalingen må være helt ren og tett og kantene nøyaktige
• Støp i kulde eller varme, som krever beskyttelse av betongen
• Ny trapp til et eksisterende hus, der det må bores ankere i gammel konstruksjon og løses tilkobling
• Utvendig trapp på telefarlig grunn som krever mye graving og frostsikring

En trapp er et knutepunkt mellom flere fag. Blir ikke dette avklart i tide, ender det ofte med at ferdige trinn må hugges opp.

• Betongarbeidere og dekker: forbindelsen mellom løp, dekke og repos må forberedes allerede når dekket støpes, for eksempel med utstikkende armering.
• Lyd: skal trappen være stille, skilles den fra vegg og dekker med elastisk underlag eller brudd i konstruksjonen. Det må bestemmes før støpen, senere er det for sent. Trinnlyd fra en betongtrapp som er støpt fast i veggen, kan høres godt i rommene ved siden av.
• Autorisert elektriker: varerør for trinnbelysning, brytere eller varmekabler legges i forskalingen. Selve det elektriske anlegget og tilkoblingen skal bare utføres av en registrert elektrovirksomhet.
• Smed eller tømrer: ankere eller hylser til rekkverk støpes inn, eller det avtales hvor det ikke skal bores på grunn av armeringen.
• Flislegger, steinlegger, gulvlegger: trenger nøyaktig trinnhøyde og planhet. Ved tretrinn måler tømreren som regel først når betongen er ferdig.
• Grunnmur og fasade: en utvendig trapp inntil huset skilles fra isolasjonen og fuktsikringen på grunnmuren, slik at vannet ikke renner inn mot muren.

• Ulike trinnhøyder: oftest første eller siste trinn, fordi gulvoppbyggingen ble glemt i utregningen. Folk snubler i slike trinn, og å rette det i etterkant er tungvint.
• Forskaling som bøyer seg: svake stempler gir etter for betongen, undersiden av løpet blir bølgete og trinnene skjeve.
• Armering uten overdekning: jern som ligger rett på forskalingen ruster med tiden, betongen skaller av og det kommer rustvæske på undersiden.
• Dårlig komprimering: steinreir på kanter og forsider som må repareres.
• Stempler fjernet for tidlig: riss eller nedbøyning i løpet. En slik feil bør vurderes av RIB.
• Ingen fall ute: vann blir stående på trinnene, om vinteren blir det is, og frosten bryter ned betongen.
• Utvendig trapp låst fast til huset: når grunnen setter seg eller telen løfter, rives trappen løs fra veggen, og vannet renner inn mot grunnmuren.
• Manglende frostsikring: trappen løfter seg om vinteren, får skjeve trinn og sprekker etter noen sesonger.
• Dårlig herding: betong i sol tørker fort, overflaten støver og det kommer fine riss.

En bærende trapp mellom etasjer er ikke en jobb for amatører. Den er en bærende konstruksjon og hører hjemme hos et firma som jobber etter tegninger. To til fire trinn i hagen eller ned til terrassen, på fast grunn og uten å bære noe annet, kan du derimot klare selv. Fremgangsmåten er omtrent slik:

1. Måle den totale høydeforskjellen og dele den i like trinn, regne ut inntrinnet med trappeformelen.
2. Grave bort matjord og telefarlige masser, legge drenerende pukk og komprimere den lagvis, eventuelt legge markisolasjon.
3. Sette opp sidebord av plank eller kryssfiner med tegnet trinnprofil og stive dem godt av med plugger.
4. Montere forbordene, kontrollere høydene og gi trinnene et lite fall forover.
5. Smøre forskalingen med formolje og legge armeringsnett på avstandsholdere.
6. Skille trappen fra husveggen med en fugeremse.
7. Blande eller bestille frostbestandig betong, holde blandingsforholdet og ikke tilsette mer vann enn nødvendig.
8. Støpe fra nederste trinn, stikke i betongen og banke på forskalingen så luften kommer ut.
9. Trekke av trinnene med rettholt, glatte med brett og runde kantene med kantjern.
10. Dekke betongen med plast og vanne i flere dager, beskytte den mot frost og direkte sol.
11. Ta av sidebord og forbord som regel etter to til tre dager, og vente noen uker før trinnene belastes tungt.

Bruk hansker og vernebriller når du støper. Sementvelling er etsende og irriterer huden.

Ta med tommestokk, vater og for innvendig trapp også tegningen. Gå gjennom hvert trinn, ikke bare helhetsinntrykket. Sjekk dette:

• Lik høyde på alle trinn når fremtidig gulv og kledning er regnet med
• Likt inntrinn og vannrette trinn, ute et lite fall forover
• Rett underside av løpet uten nedbøyning og uten synlig armering
• Hele kanter og forsider uten steinreir og større hull
• Ingen riss, særlig ved forbindelsen til dekke og repos
• Varerør, rekkverksfester og fuger plassert som avtalt
• Utvendig trapp skilt fra fasade og grunnmur, og frostsikret som avtalt
• Beskjed fra firmaet om når stemplene kan fjernes og når trinnene kan kles