Støping av betongplate på mark, 150 mm

Tykkelsen på platen er ikke et spørsmål om smak. Den avhenger av belastningen, hvor mye grunnen tåler, og for boliger av hva den rådgivende ingeniøren for konstruksjoner (RIB) har beregnet. Prislisten har tre vanlige tykkelser. Forskjellen ligger først og fremst i hva platen tåler og hvor mye betong som går med.

Plate på 100 mm

Denne passer til lette bygg og flater uten store punktlaster: gulv i bod eller hagestue, vedskjul, søppelskur eller en uteplass der folk bare går. Den brukes også ofte som avrettingsbetong under andre lag. Per kvadratmeter går det med omtrent 0,1 m³ betong.

Plate på 150 mm

Dette er den vanligste tykkelsen. Den velges under garasje for personbil, verksted, større hagebygg, mindre trehus og gulv der tyngre ting skal stå. Med godt armeringsnett og et godt komprimert underlag tåler den vanlig belastning uten problemer. Forbruket er omtrent 0,15 m³ betong per m².

Plate på 200 mm

Brukes for eneboliger med plate på mark, under bærende murvegger, på svakere grunn og under tunge maskiner. Den har ofte to lag armering og forsterkede kanter eller såler under bærevegger. Forbruket er omtrent 0,2 m³ per m². For bolighus er det alltid RIB som bestemmer tykkelse, betongkvalitet og armering.

I Norge kommer i tillegg frosten inn i bildet. En plate som skal stå på frostfarlig grunn, må enten fundamenteres frostfritt eller isoleres slik at telen ikke kommer under den. Telehiv kan løfte og knekke en plate som ellers er godt støpt. For hus og oppvarmede garasjer er dette en del av prosjekteringen, for en enkel bod bør du i det minste vite om grunnen er telefarlig leire eller drenerende masser.

Et støpelag som kommer til en uferdig tomt, må enten vente eller støpe på et dårlig underlag. Ingen av delene er bra. Disse tingene bør være på plass før støpedagen.

Underlag og komprimering

Matjord, røtter og bløte masser graves bort ned til fast, uforstyrret grunn. Deretter kjøres det inn pukk eller annen knust stein, gjerne 0/32 eller tilsvarende, i et lag på omtrent 150 til 300 mm avhengig av grunnen. Massene komprimeres med vibroplate lag for lag, ikke hele tykkelsen på én gang. På leire eller fyllmasser er det lurt å legge fiberduk under pukken, slik at steinen ikke trykkes ned i jorda.

Hvorfor maser alle om komprimering? Betong er sterk, men bare når den ligger på et underlag som ikke beveger seg. Setter pukken seg etter hvert, mister platen støtten og sprekker. Slike sprekker viser seg ofte først etter flere måneder, når gulv eller vegger allerede står på platen.

Forskaling og høyde

Kantene på platen lages med forskaling av bord, lekter eller systemforskaling. Ved isolerte plater på mark brukes ofte ferdige kantelementer av EPS eller XPS som blir stående som en del av konstruksjonen. Forskalingen må stives godt av, fordi fersk betong presser kraftig utover. Overkanten settes på riktig høyde med nivelleringskikkert eller laser. På en plate på 150 mm merkes det som regel også noen høydepunkter midt på flaten.

Armering

Det vanligste er sveiste armeringsnett, ofte kalt K-nett. Det viktigste er at nettet ikke ligger nede i pukken. Det legges på distanseklosser eller armeringsstoler av plast eller betong, slik at betongen omslutter stålet på alle sider. Overdekningen er som regel 30 til 50 mm, etter det prosjektet angir. Nettene skjøtes med omlegg på minst én maske, for boliger etter armeringstegningen. På en plate på 200 mm med to lag holdes det øvre nettet oppe med stålstoler.

Gjennomføringer, jording og isolasjon

Alt som skal gjennom platen, må være på plass før støping: avløpsrør, vanninntak, trekkerør for strøm og fiber og eventuelt rør til varmepumpe. Rørleggeren må få gjort sin del i god tid. Fundamentjording, som regel en jordleder eller et jordingsbånd lagt i eller under platen, er en del av husets jordingsanlegg. Den skal legges av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker.

For boliger må det være avklart hvor isolasjon og fuktsperre skal ligge. I Norge er isolert plate på mark med EPS under betongen vanlig. Skal du ha vannbåren gulvvarme i platen, må rørene festes til armeringen og trykktestes før støping. Norge har mange områder med radon, og en radonsperre under platen er derfor vanlig i oppholdsbygg. Den må skjøtes og tettes rundt alle gjennomføringer. Under enklere plater legges i det minste en plastfolie som hindrer at sementvannet renner ned i pukken.

Atkomst for betongbil og pumpe

En betongbil er tung og trenger en fast vei inn. Kommer den ikke helt inn til forskalingen, må det bestilles betongpumpe. Avtal på forhånd hvor pumpen skal stå, om det er strømledninger eller trær i veien, og om naboene bør varsles fordi gata blir sperret en stund.

Når alt er klart, går arbeidet raskt og i fast rekkefølge. En plate på 150 mm på noen titalls kvadratmeter blir som regel støpt i løpet av en formiddag.

1. Sjekk før start: støpelaget kontrollerer høyder på forskalingen, at armeringen ligger på distanseklosser og at gjennomføringene står riktig. På boliger går gjerne byggherren eller den som har ansvaret for prosjektet over dette en gang til.
2. Fukting: i varmt vær fuktes underlag og forskaling lett, så de ikke suger vann ut av den ferske betongen.
3. Utlegging: betongen legges jevnt ut fra ett hjørne, ikke i én haug som må rakes ut over lange avstander.
4. Vibrering: med stavvibrator eller vibrolekte presses luften ut av betongen, slik at den fyller godt rundt armeringen og inntil forskalingen.
5. Avretting: en rettholt eller vibrolekte trekkes over forskalingen og høydepunktene til flaten er jevn.
6. Overflatebehandling: avhengig av hva platen skal brukes til, blir overflaten stående ru, glattes for hånd med brett eller maskinglattes med helikopter når betongen har satt seg.
7. Herding: så snart overflaten tåler det, dekkes platen med plast eller holdes fuktig med vann.

Ved maskinglatting venter støpelaget til betongen er så stiv at en skosåle bare synker noen få millimeter ned. Om sommeren skjer det gjerne etter noen timer, vår og høst mye senere. Derfor blir laget av og til stående til langt på kveld.

Betongkvalitet

Til mindre plater under hagebygg brukes ofte B20 eller B25. Til garasjer og boliger er B30 vanlig, som tilsvarer C25/30 etter NS-EN 206. Skal platen ligge ute og tåle frost og kanskje veisalt, for eksempel ved innkjøringen til garasjen, må betongen også ha riktig bestandighetsklasse etter NS-EN 206 og det norske tillegget. Prosjektet bestemmer kvaliteten. Har du ikke prosjektering, kan betongstasjonen gi råd når du forteller hva platen skal brukes til.

Konsistens

Til plater bestilles som regel betong med konsistens S3 eller S4, som er lett å legge ut og vibrere. Det skal ikke tilsettes vann på byggeplassen. Tynnere betong er lettere å jobbe med, men får lavere fasthet og krymper mer. Trengs en løsere betong, for eksempel for pumping, bestilles den med tilsetningsstoff direkte fra betongstasjonen.

Armering: ett nett, to nett eller fiber

Ett armeringsnett i nedre tredjedel til midten av tykkelsen holder for de fleste plater på 100 og 150 mm. To nett, oppe og nede, brukes i tykkere og mer belastede plater, typisk 200 mm under bolig. Fiberbetong med stål- eller plastfiber begrenser små krympesprekker og erstatter i noen industrigulv nettarmeringen. For platen under et bolighus er det likevel bare RIB som kan avgjøre om fiber er godt nok.

Overflate etter hva som skal ligge oppå

Skal det mures eller legges avretting på platen, holder det med en jevn, ru overflate. Skal platen være selve gulvet i garasje eller verksted, lønner det seg med maskinglatting, eventuelt med et slitesjikt som strøs på og gjør overflaten mer slitesterk. Skal flisleggeren legge fliser direkte, må flaten være plan nok til det, ellers trengs avretting. På uteplasser kostes overflaten gjerne lett, så den ikke blir glatt når den er våt.

Selv om prisen regnes per kvadratmeter, kan to plater med samme areal være svært ulike å støpe. Dette gjør jobben enklere:

• God atkomst, der betongbilen kan rygge helt inn til forskalingen
• Enkel rektangulær form uten utspring
• Ferdig og kontrollert forarbeid: underlag, forskaling, armering og gjennomføringer
• Mildt vær uten frost, sterk varme eller kraftig regn

Dette gjør jobben tyngre:

• Behov for betongpumpe, for eksempel når platen ligger bak huset eller i en skråning
• Uregelmessig form, forsterkede kanter og mange gjennomføringer det må vibreres forsiktig rundt for hånd
• Små mengder betong, der betongbilen ikke kjører full og betongstasjonen tar tillegg
• Krevende overflatebehandling, særlig maskinglatting der laget må vente
• Støping om vinteren eller i sterk varme, når det trengs betong med tilsetninger, tildekking og lengre herding

Større tykkelse gir mer betong og noe mer vibrering. På en plate på 200 mm med to nett tar også kontrollen og utleggingen lengre tid. I tilbud er pukk, forskaling og armering ofte egne poster. Når du sammenligner tilbud, bør du derfor sjekke hva hvert av dem faktisk inneholder.

Forarbeidet, altså graving, pukk, komprimering, forskaling og armering, tar for en garasjeplate eller et mindre hus som regel noen dager. Selve støpingen tar vanligvis en halv til en hel dag inkludert overflatebehandling.

Betongen herder gradvis. Etter et par døgn kan du som regel gå forsiktig på platen. Forskalingen tas vanligvis ned etter to til tre dager. Mur- og tømrerarbeid på platen starter ofte etter omtrent en uke, i kaldt vær senere. Betongen når normalt den fastheten den er beregnet for, etter omtrent 28 døgn. Full belastning, for eksempel bil i garasjen, bør derfor vente til da.

Herdingen blir ofte undervurdert, men den avgjør hvordan overflaten blir. Betong trenger vann for å herde. Fordamper vannet for fort i sol og vind, sprekker overflaten opp og begynner å støve senere. Hold derfor platen fuktig minst de første sju dagene: dekket med plast, med fiberduk som vannes, eller behandlet med en herdemembran etter produsentens anvisning. Om sommeren vanner du morgen og kveld, ikke med kaldt vann midt i stekende sol.

Ved temperaturer under omtrent +5 °C støpes det bare med tiltak: betong med akselerator eller oppvarmet betong, isolerende tildekking og aldri på frossen grunn. Betongen må ikke fryse før den har fått en viss fasthet, ellers ødelegges den. I Norge er vinterstøping vanlig og fullt mulig, men det krever planlegging og tildekkingsmatter. I sterk varme over omtrent +30 °C, som er sjeldnere her, er det lurt å starte tidlig om morgenen.

De fleste feil ser du ikke med en gang. Platen ser fin ut på støpedagen, og problemet kommer et år senere.

• Dårlig komprimert pukk: platen setter seg ujevnt, det kommer sprekker gjennom hele tykkelsen, og fliser og belegg oppå sprekker
• Armeringsnett nede i pukken: stålet ligger under betongen i stedet for i den, gjør ingen nytte og ruster etter hvert. Platen oppfører seg som om den var uarmert
• Vann tilsatt på byggeplassen: lavere fasthet, mer krymp, flere sprekker og en overflate som støver
• For lite vibrering: steinreir langs kantene og under armeringen, der fukt senere kan trekke inn
• Glemt gjennomføring: det må kjernebores eller meisles i ettertid, og da skades både armering, radonsperre og isolasjon
• Ujevn flate: første skift med blokker eller bunnsvillen må justeres, og gulvet trenger tykkere avretting
• Ingen herding: et nett av fine sprekker i overflaten, som viser seg allerede de første dagene
• Manglende fuger på store uteflater: på uteplasser og gårdsplasser sprekker betongen der den selv vil. Krympefuger sages derfor som regel inn innen ett til to døgn etter støping
• Ingen frostsikring: en uisolert plate på telefarlig grunn kan løftes av tele om vinteren og sprekke

Platen under et bolighus bør du overlate til fagfolk, den er en bærende konstruksjon etter beregninger. En liten plate på 100 til 150 mm under en bod, et vedskjul eller et søppelskur kan du derimot klare selv, hvis du har med deg en hjelper og bestiller ferdigbetong fra betongstasjon. Å blande større mengder for hånd er slitsomt, og betongen blir fort ujevn.

1. Stikke ut flaten med snor og plugger og kontrollere diagonalene med målebånd.
2. Grave bort matjorda, omtrent like dypt som platen pluss pukklaget.
3. Kjøre inn pukk og komprimere den lag for lag med en leid vibroplate.
4. Sette opp forskaling av bord, stive den av med plugger og rette den inn på riktig høyde med vater eller laser.
5. Legge plastfolie og plassere armeringsnettet på distanseklosser.
6. Regne ut volumet: areal ganger tykkelse, og legge til omtrent 5 til 10 % ekstra.
7. Bestille betong i passende kvalitet og avtale atkomst for betongbilen.
8. Fordele betongen, stikke eller vibrere den og trekke av med rettholt over forskalingen.
9. Glatte overflaten med brett eller koste den ru.
10. Dekke platen med plast og holde den fuktig i minst en uke.

Bruk hansker, gummistøvler og vernebriller når du jobber med fersk betong. Sementvannet er sterkt basisk og kan gi etseskader på huden ved lengre kontakt.

Se over platen et par dager etter støping og en gang til før tømrer, murer eller flislegger går i gang. Ta vare på papirene, de trengs hvis det senere blir en reklamasjon.

• Mål og diagonaler stemmer med tegningene
• Høyden på overkanten stemmer med høydepunktet
• Planheten er kontrollert med en to meter lang rettholt, uten større groper
• Alle gjennomføringer står der de skal, uten å være støpt igjen eller forskjøvet
• Fundamentjordingen er ført opp der elektrikeren trenger den
• Kantene er uten steinreir og avslåtte hjørner etter at forskalingen er tatt ned
• Overflaten har ingen sprekker du kan kjenne med neglen
• Følgesedler fra betongstasjonen med betongkvalitet og mengde er levert
• Bilder av armering, rør og radonsperre før støping finnes
• Herdingen er avtalt og gjennomført