Maskinlagt sementbasert påstøp

Jobben ser rask ut. Et erfarent arbeidslag rekker ofte hele første etasje i en vanlig enebolig på én dag. Resultatet avhenger likevel av detaljer som gjøres før første lass med masse kommer inn.

1. Kontroll av underlag og høyder. Arbeidslaget sjekker isolasjon, plastfolie og kantstrimler. Høyden på ferdig påstøp overføres til alle rom fra en referansehøyde på veggene, ofte kalt meterriss, eller med laser.
2. Høydepunkter settes ut. På gulvet lages små punkter eller striper av masse som overflaten senere trekkes av etter. På større flater lages styrestriper i nøyaktig høyde.
3. Blanding. Sand, sement, vann og, etter resepten, plastiserende tilsetning og polypropylenfiber doseres i maskinen. Massen er jordfuktig, mer tykk enn flytende. Klemmer du den i hånden, holder den formen og renner ikke.
4. Transport og utlegging. Massen går gjennom slangen gjerne flere titalls meter, og også opp i etasjene. Der spres den med spade og rake og grovjusteres.
5. Komprimering og avtrekking. Massen trampes eller stampes, og en aluminiumsrettholt trekker den av etter høydepunktene. Komprimering er særlig viktig langs kantene og over rørene til gulvvarmen.
6. Maskinglatting. Når massen har satt seg litt, kjøres overflaten med glattemaskin med roterende skive eller blader. Da får du en tett, plan og nokså glatt overflate. Hjørner og områder rundt rør glattes for hånd.
7. Bevegelsesfuger. Etter en plan avtalt på forhånd skjæres eller legges fuger inn, særlig i døråpninger og på store flater.

Påstøpen kommer ganske sent i rekkefølgen. Alt som skal bygges inn under den, og alt av våtarbeid som skal skje over den, bør være ferdig på forhånd. Ellers må gulvet hugges opp eller blir skadet senere.

• Vinduer og ytterdører er montert. Påstøpen trenger et skjermet rom uten trekk og frost.
• Innvendig puss og mur er ferdig. Våtarbeid på veggene etter påstøpen gir søl, fukt og fare for skader på den ferske overflaten.
• Rør for vann og avløp samt elektriske føringer i gulvet er lagt, festet og kontrollert. Avløpsgrener og sluk står i riktig høyde og er tettet.
• Vannbåren gulvvarme er lagt og trykktestet. Under utleggingen bør anlegget stå under trykk, slik at en eventuell skade på et rør oppdages med en gang. Varmekabler skal være lagt og målt av elektriker før og etter støp.
• Isolasjon og trinnlydplater ligger over hele flaten, uten glipper, og platene sitter støtt. Rør og kabler i isolasjonssjiktet er jevnet ut med et eget lag, slik at isolasjonen ikke ligger på «bruer» under påstøpen.
• Folie og kantstrimler er lagt. Folien har omlegg på omtrent 10 cm, er teipet og trukket opp på veggene. En kantstrimmel av skumplast går rundt alle vegger, søyler, karmer og gjennomføringer.

Tenk også på logistikken. Sand tippes og sement settes av ved huset, så du trenger et fast underlag nær inngangen som lastebilen kommer til. Arbeidslaget trenger vann og som regel strøm. Noen maskiner går på diesel, andre kobles til en trefaset kontakt. Mangler byggestrømmen, skal den settes opp av en registrert elektrovirksomhet. Bor du i borettslag eller sameie, bør du avtale med styret når arbeidet skjer, hvordan trapp og heis skal beskyttes og hvor slangen skal gå.

Flytende påstøp

Den vanligste løsningen i boliger. Påstøpen ligger på isolasjon, skilt fra den med folie, og berører ikke vegger eller andre bygningsdeler. Derfor demper den trinnlyd og kan bevege seg fritt når temperaturen endrer seg. Tykkelsen er som regel rundt 45 til 60 mm. Over rørene til gulvvarmen kreves vanligvis minst omtrent 45 mm overdekning, men de nøyaktige verdiene bestemmer leverandøren av systemet og den som prosjekterer.

Påstøp på glidesjikt

Den ligger rett på betongdekket, bare skilt med en folie. Den brukes for eksempel i kjeller, garasje eller verksted der det ikke trengs isolasjon. Tykkelsen er som regel fra omtrent 35 mm og oppover.

Heftende påstøp

Den er limt fast til underlaget med en heftbro. Den kan være tynnere, vanligvis rundt 25 til 40 mm, men underlaget må være fast, rent og støvfritt. Ved rehabilitering brukes den av og til til å rette opp gammel betong. Det holder med ett fett eller støvete parti, så slipper påstøpen der.

Sementbasert eller anhydrittbasert påstøp

Mange står mellom sementbasert og anhydrittbasert (gipsbasert, flytende) påstøp. Sementpåstøp tåler fukt, passer i bad, tekniske rom og garasje, og den tåler også dårligere forhold i byggetiden. Den er som regel rimeligere. Den tørker derimot langsommere og krymper mer, og trenger derfor bevegelsesfuger og grundig etterbehandling.

Anhydritt er flytende, sprer seg selv og blir som regel planere. Over gulvvarme kan den være tynnere og leder varme godt. Men den tåler ikke langvarig fukt, må som regel slipes før belegget legges, og egner seg ikke ute eller i våtrom med mye fukt. Er du i tvil, velg ut fra hvor gulvet ligger og hvilket belegg du planlegger.

Fasthet, fiber og armering

Påstøp klassifiseres etter NS-EN 13813, for eksempel CT-C20-F4: CT står for sementbasert påstøp, C for trykkfasthet og F for bøyestrekkfasthet. I vanlige oppholdsrom brukes lavere klasser, i garasje eller verksted høyere. Polypropylenfiber i massen begrenser små krympesprekker. Armeringsnett brukes heller ved høyere belastning, ved gulvvarme etter leverandørens krav, eller når prosjektet angir det. Nettet må ligge inne i påstøpen, ikke på bunnen under den, ellers har det ingen funksjon.

Påstøp prises per kvadratmeter. Prisen forutsetter alltid en grunntykkelse, og hver centimeter ekstra betyr mer materiale og mer arbeid. Når du sammenligner tilbud, sjekk derfor hvilken tykkelse de gjelder for.

Dette gjør jobben enklere:

• Store sammenhengende flater uten mange små rom
• Plan og godt forberedt isolasjon med nøyaktige høyder
• Kort vei for slangen og god adkomst for sandbilen
• Vann og strøm på byggeplassen
• Temperatur i rommet over omtrent +5 °C og lukkede åpninger

Dette gjør jobben tyngre:

• Lite areal, der rigging av maskin og arbeidslag fordeles på få kvadratmeter
• Mange små rom, bad, ganger og nisjer
• Gulvvarme, der det må komprimeres forsiktig og overdekningen over rør passes på
• Ujevnt underlag som gir varierende tykkelse
• Høye etasjer, lang slangetrasé eller leilighet i blokk
• Fall mot sluk og trinnfrie dusjsoner
• Arbeid om vinteren, når rommet må varmes opp

De fleste problemene med påstøp oppstår ikke under utleggingen, men i ukene etterpå. Fersk sementpåstøp trenger fukt de første dagene for at sementen skal herde riktig. Trekk, direkte sol eller oppvarming rett etter utlegging gjør at overflaten tørker før undersiden. Resultatet er sprekker og kanter som bøyer seg opp, kalt kantreising eller skåldannelse.

• Hold rommene lukket og uten trekk de første omtrent 2 til 3 dagene.
• I varmt vær kan du fukte overflaten lett eller dekke den med plast, hvis leverandøren anbefaler det.
• Du kan som regel gå forsiktig på den etter 24 til 48 timer, full belastning tåler den etter omtrent 28 dager.
• Etter første uke kan du begynne å lufte gradvis, helst kort og flere ganger om dagen.

Hvor lenge tørker påstøpen? En grov tommelfingerregel er omtrent én uke per centimeter for de første fire centimeterne, deretter går tørkingen mye saktere. Med 5 til 6 cm må du altså regne med flere uker, i kalde og fuktige perioder gjerne to måneder eller mer. Norske vintre med lite ventilasjon og kalde rom forlenger tørketiden merkbart. Følelsen er ikke til å stole på. Før belegget legges, måles fuktigheten, enten med karbidmetoden (CM) eller ved måling av relativ fuktighet i borehull, som er vanlig i Norge. Grenseverdiene settes av leverandøren av belegget. For tre- og vinylgulv ligger grensen strengere enn for fliser, og ved gulvvarme gjerne enda lavere.

Ved gulvvarme gjøres en oppstart etter en protokoll. For sementpåstøp starter man som regel tidligst etter omtrent 21 dager, for blandinger med akselerator kan det være tidligere etter produsentens anvisning. Temperaturen økes gradvis med noen grader per dag, holdes en tid på maksimum og senkes så gradvis igjen. Be rørleggeren om protokollen. Parkettleggeren eller flisleggeren spør ofte etter den.

Påstøpen binder sammen råbygget og innredningsarbeidene, så det lønner seg å avstemme tidspunktene på forhånd.

• Rørlegger og elektriker gjør ferdig føringene i gulvet og leverer dem kontrollert. Senere hugging i påstøpen svekker den og skader folie og isolasjon.
• Rørleggeren trykktester vannbåren gulvvarme, lar anlegget stå under trykk og kjører oppstart etter at påstøpen har tørket. Varmekabler kobles og måles kun av registrert elektrovirksomhet.
• Tømrer eller byggelaget legger isolasjon og folie. Skal påstøplaget gjøre dette, må det stå i tilbudet.
• Flislegger og gulvlegger må kjenne ferdig høyde på påstøpen, slik at overganger mellom rom, terskler og dørhøyder stemmer. Før de begynner, slipes overflaten som regel for å fjerne sementslam, et tynt svakt lag på toppen som gir dårligere heft for lim og fliselim.
• Tømreren monterer dørkarmer og innerdører etter påstøp og gulvbelegg. Stålkarmer settes inn tidligere, og der er kantstrimmelen ekstra viktig.

Bevegelsesfuger i påstøpen må videreføres i belegget. Legger flisleggeren fliser over fugen, er det flisene som sprekker senere. Be om en tegning av fugeplanen og gi den videre til de neste fagene.

Manglende eller avskåret kantstrimmel

Påstøpen får kontakt med vegg eller karm, og det oppstår en lydbro. Naboene hører trinnene dine, og ved temperaturendringer kommer det sprekker langs veggene. En vanlig feil er at strimmelen skjæres av rett etter støpen og at fotlisten senere limes med lim som lager broen likevel. Strimmelen skal skjæres først etter at belegget er lagt.

Utett folie

Sementslam renner ned mellom isolasjonsplatene og herder. Da mister trinnlydisolasjonen effekten, og påstøpen blir enkelte steder fast forbundet med dekket.

For våt masse

Den er lettere å jobbe med, men krymper mer, tørker lenger og gir en svak, støvende overflate. Skraper du med en nøkkel, flasser og smuldrer den.

For liten tykkelse

Over gulvvarmerør, over føringer eller ved ujevn isolasjon blir påstøpen ofte tynnere enkelte steder. Akkurat der oppstår sprekker, og under belastning kan den knekke.

Manglende fuger

På store flater, i L-formede rom eller i døråpninger lager påstøpen sin egen sprekk, og den havner der du ikke vil ha den. Som veiledning nevnes felt på omtrent 30 til 40 m² med sideforhold opp mot ca. 1:2, ved gulvvarme ofte mindre etter leverandørens anvisning.

Belegg på fuktig påstøp

Parketten bølger seg, vinylen slipper, og det kan dannes mugg under belegget. Dette skjer typisk når innflyttingsdatoen presser og fuktigheten ikke blir målt.

For tidlig varme eller tørking

Full varme, varmluftsvifter eller byggtørker slått på rett etter utlegging gir sprekker og kantreising. Byggtørker er greit, men først etter de første dagene og med måte.

Selve maskinutleggingen er en jobb for et arbeidslag med maskin og erfaring. Forberedelsene og etterbehandlingen kan du derimot godt gjøre selv, og du sparer deg for mange problemer. Tilkobling av maskinen til strøm overlater du til en registrert elektrovirksomhet.

1. Feie og støvsuge underlaget, fjerne rester av puss og byggavfall.
2. Kontrollere at isolasjonsplatene ligger an over hele flaten og ikke vipper, og fylle glipper.
3. Sjekke kantstrimmelen langs alle vegger, søyler, karmer og rørgjennomføringer, og supplere der den mangler.
4. Kontrollere omleggene på folien og teipe skjøtene.
5. Fotografere føringene i gulvet med tommestokk i bildet, slik at du senere vet hvor de går.
6. Dekke til og beskytte vinduer, vinduskarmer, dører og trapp mot søl.
7. Sørge for fri tilgang til vann og en plass til sand og sement.
8. Lukke vinduer og dører etter utlegging og hindre trekk de første dagene.
9. Fukte overflaten eller dekke den med plast i varmt vær, etter leverandørens anvisning.
10. Begynne å luftе gradvis etter omtrent en uke, og ikke gå på påstøpen med tungt utstyr.
11. Få målt fuktigheten før belegget legges, og notere resultatet.

Kontroller påstøpen helst samme dag som den er ferdig, og igjen etter noen dager når du kan gå på den. Ha en to meter lang rettholt klar for å sjekke planheten. Tillatt avvik avhenger av avtalt toleranseklasse og av belegget. Storformatfliser og vinyl stiller strengere krav, så avtal dette på forhånd.

• Overflaten er plan, og under rettholten er det ikke større glipper enn avtalt toleranse
• Høyden på påstøpen stemmer med meterrisset og med planlagt høyde på belegg og terskler
• Overflaten er tett, smuldrer ikke og flasser ikke når du skraper med en nøkkel
• Det er ingen synlige sprekker, særlig langs vegger, i døråpninger og i hjørner
• Kantstrimlene er hele, og påstøpen berører ikke vegg eller karm noe sted
• Bevegelsesfugene ligger etter planen, i døråpninger og på store flater
• Sluk og gjennomføringer står i riktig høyde, og fallet går mot sluket
• Heftende påstøp låter ikke hult når du banker på den
• Vannbåren gulvvarme har stått under trykk, og trykket har ikke falt
• Du har fått opplyst tykkelse, fasthetsklasse og fugeplan fra leverandøren
• Etterbehandling og tidspunkt for fuktmåling er avtalt