Støping av stripefundament rett i grøft

Støp mot jord gir mening der grøfteveggene holder formen. Det gjelder typisk fast leire, siltig og leirholdig grus og morene, altså masser med litt finstoff som binder dem sammen. I slike masser graver gravemaskinen grøfta med en skuff som har samme bredde som sålen, og betongen fylles i uten forskaling.

Hvorfor forskaler man ikke alltid? Forskaling i grøft betyr at du må grave bredere, sette opp og rive bord, og deretter fylle igjen og komprimere rundt sålen. I fast jord gir det ingen bedre såle, bare mer arbeid. Betong som er støpt mot jord, ligger dessuten tett inntil terrenget rundt.

Forskaling trengs når grøfteveggene raser, for eksempel i tørr sand, eller når toppen av sålen skal ligge over terreng. Ofte blir det en kombinasjon: den nedre delen støpes mot jord, mens de øverste centimeterne forskales slik at overkanten blir rett og får riktig høyde.

I Norge bygges det også mye på fjell. Da støpes sålen gjerne mot renskåret eller sprengt fjell, og prinsippet er det samme: rent underlag, ingen løse masser og riktig høyde. Ved bløt leire eller mistanke om kvikkleire bør en geotekniker vurdere grunnen før noe støpes.

Bredde, dybde og eventuell armering bestemmes av den som prosjekterer konstruksjonen, ut fra lastene og hvor mye grunnen tåler. Fundamentet må også være frostsikret. Frostfri dybde varierer mye i Norge, fra rundt en meter i milde kyststrøk til godt over to meter i kalde innlandsstrøk. Derfor er det vanlig å kombinere en grunnere såle med markisolasjon som holder frosten unna. Hvilken løsning som gjelder for ditt bygg, står i prosjektet.

Selve støpingen tar som regel én dag for en enebolig. Om den lykkes, avgjøres likevel dagene før. Når betongbilen står på tomta, er det for sent å ordne noe.

Grøfta og bunnen av den

Grøftene må ha mål etter tegningene og bunn i høyden som er satt i prosjektet eller av landmåleren. Bunnen skal være jevn, uten løs jord, gjørme og stående vann. Viser det seg noe annet enn det prosjektet forutsatte, for eksempel fyllmasser, bløt leire eller vann som siger inn, bør den prosjekterende eller en geotekniker se på det. I praksis hender det ofte at man må grave dypere på deler av tomta før man når bæredyktig grunn.

Jording

I fundamentet eller grøfta legges en jordelektrode, ofte en blank kobberline eller et galvanisert stålbånd, med uttak opp over terreng. Senere kobles det elektriske anlegget og eventuelt lynvernet til denne. Plassering og tilkobling planlegges og utføres av et registrert elektroforetak, ikke av betongmannskapet på egen hånd. Ta bilder av jordelektroden før den forsvinner i betongen eller under massene.

Gjennomføringer for rør og kabler

Avløp, vanninntak, strømkabel og eventuelt rør til varmepumpe eller jordvarme må krysse fundamentet et sted. Der settes det inn trekkerør eller hylser før støping, altså rør med større diameter som rør eller kabel senere trekkes gjennom. Plasseringen avtales med rørleggeren og elektrikeren. Å bore eller meisle seg gjennom en ferdig såle i etterkant er tungvint og svekker konstruksjonen.

Armering, hvis prosjektet krever det

På enkle bygg med god grunn er sålen ofte uarmert. På dårligere grunn, ved større laster eller i skrånende terreng krever prosjektet armering, gjerne ferdige armeringskurver eller lengdejern med bøyler. Armeringen må ligge på avstandsholdere, ikke direkte på jorda, slik at betongen omslutter den på alle sider.

Atkomst og bestilling

En ferdigbetongbil er tung. Den trenger en fast kjørevei så nær grøfta som mulig og plass til å snu. Kommer den ikke nær nok, bestilles betongpumpe. Mengden regnes ut fra grøftemålene, og det legges til en reserve, fordi grøfta nesten alltid blir litt bredere enn på tegningen.

Fasthetsklasse og konsistens

Betongen bestilles etter NS-EN 206 med norske tillegg, og klassen står i prosjektet. For såler til småhus brukes ofte B20 eller B30, ved krevende forhold også høyere. I tillegg angis bestandighetsklasse og eksponeringsklasse, som sier noe om hva betongen må tåle av fukt, frost og eventuelt aggressivt grunnvann. Når du bestiller hos betongleverandøren, oppgir du fasthetsklasse, bestandighetsklasse, største steinstørrelse og ønsket konsistens.

Konsistensen beskriver hvor lett betongen flyter, og angis gjerne som synkmål. Til grøfter bestilles vanligvis en ganske myk betong, og ved pumping eller tett armering gjerne enda litt mykere. Det viktige er at betongen har riktig konsistens fra stasjonen. Å tilsette vann på byggeplassen for at betongen skal renne lettere, senker fastheten.

Uarmert eller armert såle

Uarmert betong tåler trykk godt, men strekk dårlig. Bærer grunnen ikke likt overalt, kan sålen bøye seg litt, og uarmert betong sprekker da. Armeringen tar opp disse strekkreftene. Avgjørelsen hører derfor hjemme hos den som prosjekterer, ikke hos entreprenøren eller naboen som «alltid har gjort det sånn».

Slik kommer betongen ned i grøfta

• Rett fra renna på betongbilen: enklest og raskest, når bilen når alle grøftene med renna.
• Med betongpumpe: når grøfta ligger langt fra kjøreveien, bak huset eller i bratt terreng. Bommen når langt, og betongen kan legges jevnt ut.
• Med trillebår eller minidumper: ved små mengder, for eksempel såler til en mur. Det går tregere og krever flere folk.

Rette og trappede såler

På flat tomt ligger sålebunnen i én høyde. I skrånende terreng trappes bunnen, altså bygges den i trinn. Høyde og lengde på trinnene står i prosjektet. Man støper fra det laveste punktet og oppover og passer på at betongen i trinnene ikke blandes med jord.

Arbeidsgangen er lik på de fleste byggeplasser. Et erfarent lag har den i fingrene, men hvert trinn har en grunn.

1. Kontrollere grøfta: mål, bunnhøyde, renhet, stående vann og jord som har rast ned.
2. Dokumentere bunnen med bilder og notater, gjerne i en enkel sjekkliste for prosjektet.
3. Kontrollere plasseringen av jordelektrode, trekkerør og armering og ta bilder av alt.
4. Markere overkant såle, for eksempel med nivellerte stikker eller lekter, slik at det er tydelig hvor høyt det skal støpes.
5. Ta imot følgeseddelen fra første bil og sjekke fasthetsklasse, konsistens og produksjonstidspunkt.
6. Legge ut betongen i lag, vanligvis med en høyde på inntil omtrent 0,3 til 0,5 meter, og ikke la den falle fra stor høyde på ett sted.
7. Vibrere hvert lag med stavvibrator til det slutter å komme luftbobler opp.
8. Støpe sammenhengende, slik at nytt lag binder seg til et lag som fortsatt er ferskt, og unngå en tilfeldig støpeskjøt.
9. Avrette overflaten til markert høyde, dra den av med rettholt og glatte med brett.
10. Sette eventuelle ankerjern eller kontaktjern i fersk betong der prosjektet krever det, for eksempel mot grunnmur av forskalingsblokker.
11. Dekke til og etterbehandle betongen etter været.

Det viktigste er flyten. Stopper støpingen i flere timer, begynner nederste lag å stivne, og det nye laget binder ikke like godt. Lar en pause seg ikke unngå, for eksempel på svært lange såler, legges støpeskjøten der den prosjekterende har tillatt det, ikke tilfeldig der betongen tok slutt.

Prisen per kubikkmeter varierer i praksis med forholdene på tomta. Når du vet hva som påvirker den, er det lettere å sammenligne tilbud og forberede byggeplassen.

Gjør jobben enklere

• God atkomst for betongbilen helt fram til grøfta, uten behov for pumpe.
• Faste masser som holder grøfteveggene rette.
• Tørr grøft uten grunnvann.
• Et større, sammenhengende volum som kan støpes i ett.
• Uarmerte såler eller enkel armering.
• Mildt vær, uten frost og uten sterk varme.

Gjør jobben vanskeligere

• Smal eller myk kjørevei som krever pumpe eller manuell transport.
• Løse masser, slik at toppen må forskales eller veggene stadig renskes.
• Vann i grøfta som må pumpes ut før og under støpingen.
• Skrånende tomt og trappet sålebunn.
• Tett armering som gjør utlegging og vibrering tregere.
• Små volumer spredt på flere steder, for eksempel såler til mur og tilbygg hver for seg.
• Vinterstøp, med akselerert eller oppvarmet betong, tildekking og lengre etterbehandling.

Husk også at det er betongen som faktisk går med, som teller. Graver maskinen bredere, eller raser veggene, øker forbruket i forhold til det som er regnet ut fra tegningen.

Sålen står midt i en kjede av arbeider som henger sammen. Den som koordinerer kjeden, sparer både utbedringer og ventetid.

• Landmåleren stikker ut bygget før graving og kan kontrollere bunnhøyde og overkant såle.
• Grunnentreprenøren bør bli ferdig med gravingen kort tid før støpingen. En grøft som står flere dager i regn eller frost, får dårligere bunn.
• Prosjekterende eller geotekniker vurderer grunnen hvis den avviker fra forutsetningene.
• Det registrerte elektroforetaket står for jordelektroden og uttakene.
• Rørleggeren bestemmer plassering og diameter på trekkerør for avløp og vann.
• Muring eller tømrer følger etter med grunnmur, ofte av forskalingsblokker eller lettklinkerblokker, og deretter markisolasjon, drenering og gulv.
• Radontiltak og fuktsikring kommer senere, men gjennomføringene i sålen må passe med radonsperre og eventuell radonbrønn.

Har prosjektet en byggeleder, hører kontroll av grøftebunn og armering hjemme i prosjektets dokumentasjon. Bygger du selv, lønner det seg i det minste å ha bilder der målene tydelig kommer fram.

Feil i fundamentet er vanskelige å rette opp. De fleste viser seg først etter flere år, når veggene er ferdige og gulvene lagt.

• Støp i vann og gjørme. Betongen blandes med jord, mister fasthet, og sålen får et svakt lag i bunnen. Det kan senere gi skjeve setninger og sprekker i muren.
• Løs jord i bunnen. Løse masser presses sammen under last, og huset setter seg mer på ett sted enn på et annet.
• Mangelfull frostsikring. En såle som ligger for grunt eller mangler markisolasjon, kan løftes av tele. Typisk tegn er skrå sprekker i hjørner og ved vinduer og dører.
• Armering lagt rett på jorda. Uten betongoverdekning ruster stålet, og armeringen mister virkningen.
• Vann tilsatt betongen. Betongen renner lettere, men blir svakere og krymper mer.
• Dårlig vibrert betong. Sålen får hulrom og steinreir, særlig rundt armeringen og langs grøfteveggene.
• Glemte gjennomføringer og jording. Kjerneboring i etterkant svekker fundamentet, og jordingen må løses på en annen måte.
• Ujevn overflate. Første skift med blokker må rettes opp med tykke mørtellag, og hele grunnmuren blir skjev.
• Manglende etterbehandling. I varme tørker overflaten for fort, sprekker og blir støvete og myk.

Selve støpingen av sålene til en vanlig enebolig tar som regel én arbeidsdag, på mindre bygg bare noen timer. Klargjøring av armering, gjennomføringer og jording tar vanligvis fra én til noen dager, avhengig av omfanget.

Betongen begynner å stivne noen timer etter blanding, avhengig av temperatur og sammensetning. Den bør legges ut så raskt som mulig etter levering. Tidspunktet på følgeseddelen og leverandørens anbefaling er det som gjelder.

Som regel kan du gå forsiktig på sålen dagen etter. Om sommeren begynner man vanligvis med første skift blokker etter noen dager, i kaldt vær senere. Betongen når den prosjekterte fastheten etter omtrent 28 døgn, men det er sjelden et hinder for videre arbeid, så lenge byggelederen eller den prosjekterende har gitt klarsignal.

Slik etterbehandles betongen

Hvorfor vanne betong som allerede er støpt? Sementen trenger vann for å herde. Tørker overflaten for fort, blir den svak og sprekker. Om sommeren dekkes den derfor med plast eller fiberduk og holdes fuktig i noen dager, ofte rundt en uke. Mot jord er det enklere, fordi sidene står i fuktig grunn.

Ved temperaturer rundt +5 °C og lavere må betongen beskyttes mot frost. Leverandøren kan levere varm betong eller betong med tilsetninger for kaldt vær, og den ferske overflaten dekkes med isolasjonsmatter eller plast og isolasjon. Det støpes ikke i frossen grøft eller på snødekt bunn.

Sikkerhet ved grøfta

Gå ikke ned i dype grøfter med ustabile vegger. Veggene kan rase selv om de ser faste ut, særlig etter regn eller ved siden av en tung bil. Ved bruk av pumpe må du se opp for strømledninger over tomta, og ingen skal stå under pumpebommen.

Kontrollen lønner seg allerede mens det støpes, ikke bare etterpå. De fleste feil ser du samme dag, mens de fortsatt kan rettes. Ved overtakelsen ber du om dokumentene og går hele sålen rundt.

• Følgesedler for hver betongbil med riktig fasthetsklasse, konsistens og mengde
• Samlet levert mengde sammenlignet med beregnet og fakturert volum
• Dokumentasjon av grøftebunn og armering i prosjektets sjekklister, hvis slike føres
• Bilder av grøft, armering, jordelektrode og trekkerør før støping
• Uttak fra jordelektroden der elektroforetaket har planlagt dem
• Trekkerør på riktig sted, åpne og uten betong inni
• Overkant såle i prosjektert høyde, jevn og uten større ujevnheter
• Bredde og forløp etter tegningen, uten innsnevringer i hjørner og kryss
• Overflate uten steinreir, hull og synlig armering
• Ingen sprekker og ingen løs, støvete overflate etter de første dagene
• Notat om etterbehandlingen, særlig ved varme eller kulde
• Beskjed om når grunnmuren kan begynne