Forskaling for fundament og vegger

I prislisten måles forskaling vanligvis i kvadratmeter flate som er i direkte kontakt med betongen. På en vegg teller derfor som regel begge sider. En vegg som er ti meter lang og en meter høy, gir omtrent tjue kvadratmeter forskaling, ikke ti. På et stripefundament teller sidene hvis de forskales, og på en plate på mark bare kanten rundt.

Før du signerer en avtale, bør du sjekke hva posten faktisk inneholder. Vanligvis gjelder det disse delene:

• montering av forskalingen, inkludert avstiving, avstandsholdere og forskalingsstag,
• riving, altså demontering når betongen har herdet,
• rengjøring og bortkjøring av forskalingsmaterialet,
• materiell: egne bord og plater, leie av systemforskaling, eller materiell du skaffer selv.

I praksis skjer det ofte at én entreprenør priser rivingen separat, mens en annen har den med. Tilbudene ser da ulike ut, selv om de gjelder samme jobb. Tenk også på utsparinger, hjørner og sprang i veggen. Tilbudet bør si tydelig om de er tatt med.

Tradisjonell trevirkeforskaling

Her brukes forskalingsbord, ofte rundt 22 til 25 mm tykke, eller vannfast kryssfinér, festet til lekter, stendere og plugger. Forskalingen bygges på stedet etter husets form. Fordelen er fleksibiliteten: den takler buer, skrå vegger, uregelmessige planløsninger og små mengder der det ikke lønner seg å frakte inn et system. Ulempen er at den tar tid, bruker mer materiale og gir en grovere overflate med avtrykk og fuger mellom bordene. På fundamenter som havner under jord, spiller det liten rolle.

Systemforskaling med rammer

Dette er stål- eller aluminiumsrammer med innfelt forskalingsplate, som låses sammen med klemmer og strammes med forskalingsstag. På byggeplasser ser du ofte systemer fra produsenter som Peri eller Doka, men det finnes mange andre. Monteringen går raskt, veggene blir rette og overflaten ren. Forskalingen tåler også høyere betongtrykk. Den lønner seg på rette kjellervegger, lengre støttemurer og overalt der veggen ikke skal pusses. Systemforskaling leies som regel, så god planlegging er viktig. Hver ekstra dag på byggeplassen koster.

Bjelkeforskaling med storflateplater

Dette er en mellomting: trebjelker, ofte av typen H20, og treskiktsplater eller filmbelagt kryssfinér. Den brukes på høyere vegger og der rammene ikke passer med målene. På eneboliger er den mindre vanlig.

Forskalingsblokker som blir stående

I Norge er forskalingsblokker svært vanlige, særlig til ringmur og kjellervegger. Det finnes blokker av EPS som stables, armeres og fylles med betong, og som samtidig gir isolasjon. Det finnes også blokker av lettklinker eller betong. Ingenting skal rives, og jobben kan gjøres av et mindre lag. En slik vegg føres derimot vanligvis som en egen post i prislisten, ikke som forskaling per m². På fast grunn støpes fundamentsåler også ofte rett i grøften uten forskaling. Det forutsetter jord som står og rette grøftevegger.

Hvordan du bestemmer deg

Til fundamentsåler i fast jord trengs det ofte ingen forskaling. Det som stikker opp over terreng, og jord som raser, må forskales. Til kjellervegger som skal være vanntette, foretrekkes gjerne en støpt vegg i systemforskaling, eventuelt med fugebånd i støpeskjøtene. Til gjerdemur og lave murer holder det med trevirke eller blokker. Det endelige valget hører likevel hjemme i prosjekteringen, som en rådgivende ingeniør (RIB) står for.

Et lag som kommer til en uforberedt byggeplass, mister tid, og ventetiden havner som regel på fakturaen. Dette bør være klart før oppstart:

• tegninger med konstruksjonsberegning, altså mål på fundamenter og vegger, armering, betongklasse og plassering av gjennomføringer,
• utstikking fra landmåler, særlig nær tomtegrensen og ved første fundament, der en feil forskyver hele huset,
• ferdig utgravd grøft med riktig dybde og bunn uten oppbløtt masse og vann,
• avrettet underlag, for eksempel komprimert pukk eller en avretting i betong der prosjektet krever det, slik at forskalingen får en jevn fot,
• adkomst for bil med materiell og senere for betongbil og betongpumpe,
• trekkerør og gjennomføringer fra rørlegger og elektriker for avløp, vann, strøminntak og jording.

Jordingslederen i fundamentet hører til elektroarbeidet. Den skal legges av eller etter anvisning fra et registrert elektroforetak.

Forskaling av fundamenter

Først strekkes snorer mellom profiler etter utstikkingen, og fundamentkanten overføres med lodd. Ved trevirkeforskaling slås plugger ned i bakken, og bordene spikres fast til dem. På innsiden settes avstandsstykker med nøyaktig lengde, som bestemmer bredden på sålen. Øverst kobles begge sider sammen med tverrlekter, slik at betongen ikke presser dem fra hverandre. Overkanten på forskalingen justeres med nivellerkikkert eller laser, fordi det er den betongen avrettes etter. På en plate på mark blir det en kantforskaling rundt, som støttes med skråstivere på utsiden.

Forskaling av vegger

Fremgangsmåten er lik, men alt er høyere og kreftene større. Først reises den ene siden, rettes opp og avstives med skråstivere mot underlaget. Så kommer armeringen, enten fra samme lag eller fra egne armerere. På armeringen festes avstandsholdere som sikrer riktig overdekning. Først da lukkes den andre siden. Begge sider strammes sammen med forskalingsstag og muttere. Stagene går gjennom plastrør, slik at de kan trekkes ut etter støpen. Hullene tettes senere med plugger eller mørtel.

Kontroll før støp

Før betongen kommer, sjekkes loddrett med lodd eller vater, retthet med snor langs hele lengden, mål, høyde på overkanten, styrken i forbindelsene og at fugene er tette. Flater som får kontakt med betongen, smøres med formolje så betongen ikke setter seg fast. Forskalingen rengjøres innvendig for sagflis, jord og trådbiter. Er det varmt og forskalingen av tre, fuktes den gjerne litt så den ikke suger vann ut av betongen.

Støp og riving

Betongen legges ut lagvis og komprimeres med stavvibrator. Den som har bygget forskalingen, bør stå ved veggen under støpen og følge med på om en forbindelse gir etter eller om sementvelling lekker ut. Sideforskaling på fundamenter og vegger rives som regel etter omtrent én til tre dager, avhengig av temperaturen. I kulde må du vente lenger. Etter riving må betongen ettervannes eller dekkes med plast, slik at den ikke tørker for fort.

Arbeidsmengden, og dermed sluttsummen, kan variere mye for samme areal. Dette gjør jobben enklere:

• enkel, rettvinklet planløsning med lange rette strekk,
• gjentatte mål, slik at forskalingen kan brukes flere ganger etter hverandre,
• jevnt underlag som det er lett å bygge fra,
• god adkomst og plass til å lagre materiell rett ved veggen.

Dette gjør jobben vanskeligere:

• buer, skrå vegger, mange hjørner, sprang og nisjer,
• mange gjennomføringer og åpninger som må forskales for seg,
• høye vegger der det trengs stillas eller arbeidsplattformer med rekkverk,
• trang grøft der det knapt er plass til å snu seg, og skrånende tomt,
• synlig betong som ikke skal pusses, og som krever nøyaktige fuger og gode plater,
• vinterstøp og arbeid i gjørme, der forskalingen må beskyttes og betongen dekkes til og holdes varm lenger.

Dypere grøfter må sikres mot ras, enten med avstiving eller med trygg skråning på grøfteveggene. Dette handler om sikkerhet, ikke bare komfort, og hører med i planleggingen av byggeplassen.

Forskalingen ligger midt i en kjede, og nesten alt henger sammen med den. Før den kommer landmåler, gravearbeid og underlag. Mens forskalingen står, avløser armererne og rørlegger og elektriker hverandre med armering, trekkerør og jordingsleder. Etter forskalingen kommer støp, riving og deretter fuktsikring, isolasjon av kjellervegg, drenering og tilbakefylling.

Hvorfor betyr det noe? Et glemt rør for avløp må bores i ettertid med kjernebor. På en vanntett vegg er hvert ekstra hull i tillegg en lekkasjerisiko. Derfor lønner det seg at rørlegger og elektriker selv sjekker veggen før den andre siden lukkes.

Fundamentforskaling til en vanlig enebolig tar for et erfarent lag som regel fra én til noen dager, avhengig av omfang og hvor oppdelt grunnplanet er. Kjellervegger i systemforskaling støpes gjerne i etapper. Én del forskales, støpes og flyttes videre når betongen har herdet. Betongen tåler riving etter få dager, men når sin prosjekterte fasthet som regel først etter omtrent 28 dager. Frem til da bør du ikke belaste den med tilbakefylling eller andre konstruksjoner mer enn den rådgivende ingeniøren tillater.

• For svak stagning eller avstiving. Betongen presser hardere på forskalingen enn man tror, særlig ved rask støp og flytende betong. Resultatet blir en bulende vegg, eller i verste fall en sprukket forskaling og betong i grøften.
• Utette fuger. Sementvelling renner ut gjennom sprekkene, og det blir steinreir i veggen, altså porøse partier med blottlagt tilslag. De er svakere og slipper gjennom vann.
• Manglende avstandsholdere. Armeringen ligger rett mot forskalingen og synes i overflaten etter riving. Med tiden ruster den, og betongen rundt skaller av.
• Forskaling ute av lodd eller akse. Et lite avvik i fundamentet forplanter seg til vegger og tak. Murer eller tømrer må da rette opp med mørtel og kiler det som kunne vært rett.
• Glemte gjennomføringer. Boring i ettertid skader armeringen og kan ødelegge vanntettheten i en kjeller.
• Feil overkant. Ligger ikke forskalingen i vater, gjør heller ikke betongen det. Første skift med blokker eller svillen må da rettes opp med tykk mørtel eller utfôring.
• For tidlig riving. Kanter brekker, overflaten rives løs sammen med platen, og i frost kan betongen bli varig svakere.
• Ingen formolje. Betongen fester seg til bordene, overflaten rives opp ved riving og forskalingen blir ødelagt.

Forskaling av bærende fundamenter og husvegger bør du overlate til fagfolk som jobber etter prosjekteringen. En lav grunnmur under et gjerde, en hagemur eller en mur opp til omtrent en halv meter kan du derimot klare selv med vanlig verktøy og en hjelper. Ikke jobb i dype grøfter som ikke er sikret mot ras.

1. Stikke ut aksen for muren med snor og plugger og kontrollere at hjørnene er rette, for eksempel ved å måle diagonalene.
2. Grave grøften til frostfri dybde eller frostsikre med markisolasjon etter anbefaling fra produsent eller prosjekt, og jevne ut bunnen. Frostdybden varierer mye mellom kyst og innland.
3. Gjøre klar bord eller vannfast kryssfinér og smøre siden mot betongen med formolje.
4. Slå ned plugger på utsiden av forskalingen, som regel med omtrent 60 til 80 cm mellomrom, og spikre bordene fast.
5. Sette inn avstandsstykker med nøyaktig lengde etter murens bredde og koble begge sider sammen med tverrlekter øverst.
6. Kontrollere loddrett, retthet og at overkanten er i vater med vater og strukket snor.
7. Tette større fuger og fylle jord mot foten av forskalingen, slik at betongen ikke renner ut under bordene.
8. Legge inn armering etter anvisning fra gjerdeprodusenten eller prosjektet og løfte den opp med avstandsholdere.
9. Sette inn forankring for stolper eller trekkerør for kabel til porten, hvis du trenger det.
10. Støpe lagvis, stikke hvert lag med en stang eller komprimere med vibrator, og banke lett på bordene med en hammer.
11. Avrette overflaten med en rettholt langs overkanten av forskalingen og holde betongen fuktig eller tildekket med plast i noen dager.
12. Rive forskalingen forsiktig etter noen dager, avhengig av temperaturen, og rengjøre og lagre bordene til senere bruk.

Gå over forskalingen to ganger: før støp, når alt fortsatt kan rettes, og etter riving, når du ser resultatet. Den første kontrollen bør du gjøre sammen med byggeleder, og på større prosjekter også med den rådgivende ingeniøren, som sjekker armeringen.

• Mål og plassering stemmer med tegninger og utstikking
• Forskalingssidene er loddrette og rette i hele lengden
• Overkanten er i vater og i riktig høyde
• Stag, avstandsstykker og skråstivere sitter tett nok
• Fugene er tette og forskalingen er lukket nede mot underlaget
• Armeringen har avstandsholdere og berører ikke forskalingen noe sted
• Alle trekkerør, gjennomføringer og jording er på plass etter tegningene
• Forskalingen er ren innvendig og flatene er smurt med formolje
• Etter riving finnes ingen steinreir, synlig armering eller buler i overflaten
• Kanter og hjørner er hele og ikke avskallet
• Staghullene er tettet og området er ryddet for forskalingsrester