Maskinell selvutjevnende anhydrittavretting

Anhydrittavretting kalles også kalsiumsulfatavretting eller gipsbasert avretting. Den bruker kalsiumsulfat i stedet for sement som bindemiddel. Etter NS-EN 13813 kjenner du den igjen på forkortelsen CA, etterfulgt av trykkfasthet og bøyestrekkfasthet, for eksempel CA-C20-F4 eller CA-C25-F5. Det er vanligvis disse klassene som brukes i boliger.

Den store fordelen er at massen er så flytende. Den legger seg tett rundt gulvvarmerørene uten luftlommer, og derfor går varmen raskt og jevnt opp i rommet. Massen krymper lite når den herder, så den tåler større flater uten dilatasjonsfuger enn en sementbasert avretting. Overflaten blir svært plan, noe gulvleggeren setter pris på, særlig ved vinyl og storformatflis.

Svakheten er at den ikke tåler vedvarende fukt. Den passer ikke ute, i garasje der snø og smeltevann havner på gulvet, i en uventilert kjeller med fukt nedenfra eller i rom der gulvet spyles jevnlig. I et vanlig bad kan den brukes, så lenge den senere får primer og et vanntett sjikt etter produsentens anvisning. Våtromsløsningen må uansett utføres av en flislegger som følger et godkjent membransystem.

Typiske oppbygginger og tykkelser

• Flytende avretting på isolasjon: massen ligger på varme- eller trinnlydsisolasjon, skilt med folie. Den lages som regel fra omtrent 35 mm tykkelse. Nøyaktig minstetykkelse bestemmer produsenten ut fra klassen og hvor mye isolasjonen kan trykkes sammen.
• Avretting med gulvvarme: over overkant av rørene kreves det vanligvis et lag på omtrent 30 til 35 mm, slik at total tykkelse ofte blir rundt 45 til 50 mm.
• Avretting på skillesjikt: ligger på en betongplate, kun skilt med folie. Her kan tykkelsen være lavere, fra omtrent 30 mm.

Lag tykkere enn rundt 60 til 80 mm i én omgang anbefaler produsentene sjelden, fordi de tørker ekstremt sakte. Er underlaget svært ujevnt, er det smartere å rette det opp først med isolasjon eller lett fyllmasse.

Selve utstøpingen tar noen timer, men det er forarbeidet som avgjør resultatet. Det skjer ofte at laget kommer og vinduene ikke er montert, eller gjennomføringer ikke er tettet. Da må man enten vente eller støpe i et rom som ikke er klart, og det får du betale for senere.

• Tett bygg: vinduer og ytterdører på plass, slik at det ikke trekker eller står direkte sol på den ferske massen.
• Våte arbeider på vegg ferdig: pussing og liknende gjøres helst før, slik at det ikke søles mørtel på ferdig gulv og fuktnivået i rommet ikke øker.
• Installasjoner i gulvet: el, vann, avløp og ventilasjon lagt, festet og dekket av isolasjon, slik at ingenting stikker opp over planlagt overkant av avrettingen. Elektriske varmekabler og trekkerør i gulvet skal legges av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet.
• Isolasjon: platene lagt tett i tett, uten glipper, stabile og uten vipping.
• Kantlist: en skumstripe med foliekrage langs hele omkretsen av rommene, rundt søyler, trapper og gjennomføringer. Tykkelsen er vanligvis rundt 8 til 10 mm.
• Folie: PE-folie med omlegg på omtrent 10 cm, skjøter tapet og kantene trukket opp på veggen. Flytende masse finner hvert eneste hull.
• Gulvvarme: rørene godt festet, trykkprøve utført og anlegget satt under trykk under støpingen, slik at en eventuell skade oppdages med en gang.
• Adkomst: plass til bil med blander eller silo og pumpe, vann og strøm etter lagets behov og en fri trasé for slangen.

Bor du i borettslag eller sameie, bør du avtale med styret i god tid. Slangen går gjennom trappeoppgangen eller et vindu, bilen står foran inngangen, og pumpen lager støy. Gi naboene beskjed om tidspunktet, og beskytt fellesarealene der slangen ligger.

Høydepunkter

Fagarbeideren måler opp høyden med laser og setter ut nivelleringsstativer, ofte kalt treføtter, over hele flaten. Spissen markerer overkant av avrettingen. Ved gulvvarme kontrolleres det samtidig at det er nok overdekning over rørene overalt.

Blanding og kontroll av konsistens

Massen kommer enten ferdigblandet fra betongstasjonen i bil, eller som tørrmørtel i silo som blandepumpen doserer med vann. Før støping tas en flyteprøve: massen helles i en ring, ringen løftes, og diameteren på kaken måles. Riktig verdi oppgir produsenten. Blir massen for tynn, skiller den seg, det dannes et svakt lag på toppen og avrettingen kan miste fasthet. Blir den for tykk, flyter den dårlig ut.

Utlegging og avlufting

Slangen føres fra rommet lengst inne og bakover mot utgangen. Massen legges ut i baner opp til toppen av stativene. Rett etterpå går fagarbeideren over flaten med en vibrerings- eller dempestang i to retninger på kryss. Det fjerner luft, jevner overflaten og binder banene sammen. Blir dette slurvet med, får du bølger på overflaten og luftbobler under.

Fuger og avslutning

Ved gulvvarme lages det dilatasjonsfuger mellom separate varmekretser og som regel også i døråpninger, for eksempel med en fugeprofil. Hvor store felt du kan ha uten fuge, står i produsentens anvisning og i planen for gulvvarmen. Når støpingen er ferdig, lukkes rommene, og ingen skal gå inn på noen timer.

Mange lurer på hvorfor de skal velge anhydritt når sementbasert avretting tåler alt. Svaret avhenger av rommet og av hva som skal ligge oppå.

• Planhet: anhydritt blir langt planere enn en manuelt avrettet, jordfuktig sementavretting. Under vinyl kan du ofte droppe eller redusere helsparkling av hele gulvet.
• Gulvvarme: anhydritt omslutter rørene helt og kan være tynnere, så varmen reagerer raskere. Oppvarmingen kan som regel starte tidligere enn med sement.
• Krymp og riss: anhydritt krymper mindre, og feltene mellom fugene kan være større.
• Fukt: sementbasert avretting tåler vann bedre. Ute, i garasje, i teknisk rom med fare for vannlekkasje eller i fuktig kjeller hører sement hjemme.
• Videre behandling: anhydritt må nesten alltid slipes og ha en egnet primer. Sementbasert flislim og sparkel skal ikke ligge direkte på anhydritt uten primer, fordi sulfatet og sementen kan reagere og ødelegge heften.
• Tørking: et tynt lag anhydritt tørker ganske raskt, men et tykt lag tørker sakte og tåler dårlig ventilasjon.

Det finnes også sementbaserte flytavrettinger som kombinerer flyteevne med bedre fuktbestandighet. Er du i tvil, be leverandøren vurdere begge alternativene for akkurat din oppbygging.

Maskinell utstøping er effektiv på større flater. Disse forholdene påvirker mest hvor krevende jobben blir per kvadratmeter:

• Arealets størrelse: bil, pumpe og lag må rigges like mye for en liten som for en stor jobb, så små flater blir relativt mer krevende. For ett enkelt bad lønner maskinell støping seg sjelden.
• Tykkelse og høydeforskjeller: jo tykkere lag og jo mer ujevnt underlag, desto mer masse og lengre tørketid.
• Adkomst: avstand fra bilen, etasje, slangelengde og trang trapp. En høy etasje i en bygård uten parkering ved inngangen gjør jobben tyngre.
• Planløsning: mange små rom, nisjer, trapper og søyler betyr mer kantlist og mer håndarbeid.
• Gulvvarme: overdekningen over rørene må følges nøye, og det må lages fuger mellom kretsene.
• Forarbeidet: må laget tape folie, rette opp isolasjon eller vente på andre fag, tar jobben lengre tid.
• Vær og temperatur: under omtrent +5 °C støpes det ikke. Om vinteren, som i store deler av Norge varer lenge, må bygget varmes opp, gjerne med byggtørker. Om sommeren må massen skjermes mot trekk og sol.

Når du kan gå på den, og når den tåler last

Du kan som regel gå forsiktig på avrettingen etter omtrent 24 til 48 timer. Lett belastning tåler den etter noen dager, full belastning vanligvis etter to til fire uker ifølge produsenten. Tunge stillaser, paller med flis eller materiallager har ingenting å gjøre på et ferskt gulv.

Lufting

De første én til to dagene holder du vinduene lukket. Massen trenger fukt for å herde, og trekk kan gi riss. Deretter må du derimot lufte godt, helst med kraftig gjennomlufting flere ganger om dagen. Anhydritt tørker ikke av seg selv i et lukket, fuktig rom. En avfukter hjelper også, dersom produsenten tillater det.

Sliping

Når massen har herdet, dannes det et tynt, mykere lag på overflaten. Etter omtrent noen dager til en uke slipes det bort med slipemaskin, og støvet støvsuges. Slipingen åpner porene, slik at gulvet tørker raskere og gulvbelegget fester bedre. Uten sliping risikerer du at limet river med seg overflatelaget.

Hvor lang tid tørkingen tar

En vanlig tommelfingerregel er omtrent én uke per centimeter tykkelse opp til rundt 4 cm. Ved tykkere lag går tørkingen merkbart langsommere. Mye avhenger av temperatur, luftfuktighet og lufting. Kalenderen erstatter derfor aldri en måling.

Oppstart av gulvvarmen

Med anhydritt kan oppvarmingen vanligvis starte etter omtrent sju dager. Man begynner med lav turtemperatur, rundt 20 til 25 °C, øker gradvis til maksimum etter produsentens anvisning, holder den en stund og senker den så gradvis igjen. Før en protokoll over oppvarmingen, gulvleggeren vil be om å se den. Slå aldri på full varme rett etter støping. Gjelder det elektrisk gulvvarme, skal tilkobling og innstilling gjøres av en autorisert elektriker.

Fuktmåling før gulvlegging

Før gulvbelegget legges, måles restfukten. Den mest pålitelige metoden for anhydritt er karbidmetoden (CM). Vanlige grenseverdier er omtrent 0,5 % CM uten gulvvarme og omtrent 0,3 % CM med gulvvarme. Ved parkett og andre fuktfølsomme belegg følger du kravene fra produsenten av belegget. Målepunktene merkes på forhånd, slik at ingen borer i et rør.

Hva som kommer etterpå

Når gulvet er tørt, kommer primer som er egnet for anhydritt, eventuelt sparkel, i badet et vanntett sjikt fra flisleggeren og så flis eller annet gulvbelegg. Kantlisten skjæres først av når gulvbelegget er ferdig lagt, ikke før.

• Utett folie: massen renner under isolasjonen, platene løfter seg og avrettingen blir tynnere enkelte steder. Senere viser det seg som sprekker eller hul lyd.
• Manglende kantlist: avrettingen ligger an mot veggen, det oppstår sprekker og trinnlyd forplanter seg i konstruksjonen. I leilighetsbygg er det naboene som merker det først.
• Gulvvarmerør som ikke er festet: de flyter opp i den flytende massen, og over noen partier blir laget så tynt at det sprekker.
• Trekk eller sol rett etter støping: overflaten tørker for fort og får et nett av fine riss.
• For lite lufting de neste ukene: gulvet forblir vått, gulvleggingen må utsettes, og det kan komme mugg under belegget.
• Belegg lagt på fuktig avretting: parketten reiser seg, vinylen slipper og flislimet fester dårligere.
• Sliping og primer droppet: limet river med seg overflatelaget, og ved sementbasert lim kan det oppstå kjemisk skade i overgangen.
• Fuger i døråpninger ikke videreført: går flisen sammenhengende over en dilatasjonsfuge, sprekker den over fugen.

Selve pumpingen overlater du til laget med utstyret, den lar seg ikke gjøre uten maskiner og erfaring. Men forarbeidet og oppfølgingen etterpå kan du gjøre mye av selv, og det betyr mye for kvaliteten. Be leverandøren om kravene deres til underlag, kantlist og folie før du starter. Installasjoner med strøm, som varmekabler, skal du ikke legge selv.

1. Rengjøre underlaget for mørtelrester, stein og støv.
2. Kontrollere at alle installasjoner er festet og dekket av isolasjon.
3. Legge isolasjonsplatene tett i tett og rette opp ujevnheter.
4. Feste kantlist langs hele omkretsen, rundt karmer, søyler og gjennomføringer.
5. Rulle ut PE-folien med omlegg og tape skjøtene grundig.
6. Trekke folien opp på veggen over fremtidig overkant av avrettingen og tape den til krage på kantlisten.
7. Tette rørgjennomføringer og hjørner med tape, slik at massen ikke kan renne under.
8. Holde vinduene lukket og la være å gå inn i rommene de første én til to dagene etter støping.
9. Deretter lufte kraftig flere ganger om dagen og holde en jevn, passende temperatur om vinteren.
10. Få avrettingen slipt og støvsugd etter leverandørens anvisning.
11. Ved vannbåren gulvvarme starte oppvarmingen etter protokollen og notere temperaturene.
12. Bestille måling av restfukt før gulvbelegget legges.

Gå over hele flaten når du overtar jobben, helst med en rettholt og gjerne med laser. Små ujevnheter kan sparkles senere, men feil i tykkelse eller sprekker må tas opp med leverandøren med en gang.

• Planhet kontrollert med to meters rettholt etter kravene til det gulvbelegget som skal legges
• Høyden stemmer med avtalt overkant og tilpasning mot terskler og trapp
• Overdekning over gulvvarmerørene kontrollert og notert
• Overflaten fri for sprekker, hule partier og tydelige bølger
• Kantlisten intakt langs hele omkretsen
• Dilatasjonsfuger mellom varmekretser og i døråpninger på avtalte steder
• Trykket i gulvvarmeanlegget holdt uten fall etter støping
• Følgeseddel med klassen på avrettingen og skriftlige råd om lufting og oppstart av gulvvarme mottatt
• Avtalt tidspunkt for sliping og merkede punkter for fuktmåling