Prisberegn arbeidet fra prislisten
Enter quantities and the price recalculates instantly. You can adjust these rates in your price list.
Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.
| Post | Enhet | Pris / enhet | Mengde | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Gjerder | ||||
| Gjerde med DT 20/25 blokker | m² | - | ||
| Muring av gjerdeblokker i betong | stk | 92 kr | - | |
| Muring av gjerdestolper | lm | 504 kr | - | |
| Montere betonggjerde opp til 1,8 m | lm | 458 kr | - | |
| Montere betonggjerde opp til 2,1 m | lm | 527 kr | - | |
| Montere betonggjerde opp til 2,4 m | lm | 550 kr | - | |
| Gjerde med DT 12/15 blokker | m² | - | ||
| Fjerne gammelt gjerde | lm | 23 kr | - | |
| Montere gjerdestolpe opptil 2,4 m | stk | 32 kr | - | |
| Montere gjerdestolpe opptil 2,7 m | stk | 39 kr | - | |
| Montere gjerdestolpe opptil 3,8 m | stk | 69 kr | - | |
| Montere gjerdestag opp til 2,7 m | stk | 39 kr | - | |
| Montere piggtrådarm (topparm) | stk | 32 kr | - | |
| Stramme strekkvaier | lm | 3 kr | - | |
| Stramme piggtråd | lm | 3 kr | - | |
| Montere gjerderamme | stk | - | ||
| Montere spesialtilpasset gjerderamme | stk | - | ||
| Montere gjerdepaneler | stk | - | ||
| Montere nettinggjerde opp til 1,4 m | lm | 39 kr | - | |
| Montere nettinggjerde opp til 1,8 m | lm | 44 kr | - | |
| Montere nettinggjerde over 3,0 m | lm | 85 kr | - | |
| Feste hjørneforsterkning | stk | 23 kr | - | |
Slik bygges en mur av forskalingsblokker
Fremgangsmåten er den samme uansett blokkbredde. Forskjellen ligger mest i hvor bredt fundamentet må være og hvor mye armering som trengs.
- Utstikking. Murens linje merkes med plugger og snor. Samtidig bestemmes ferdig høyde og hvor stolper og porter skal stå.
- Graving. Grøften graves til frostfri dybde. I Norge varierer den mye etter landsdel og jordart, ofte rundt en meter eller mer, og i innlandet og nordpå gjerne betydelig dypere. Telefarlig leire krever ekstra forsiktighet. Et alternativ er et grunnere fundament med markisolasjon som hindrer at frosten når under muren. Bunnen rettes av og komprimeres.
- Fundament. Armering legges i grøften, og fundamentet støpes. Til utendørs bruk velges frostbestandig betong etter NS-EN 206, ofte B30 eller det prosjekteringen tilsier. Fra fundamentet skal det stikke opp loddrette jern som armeringen i blokkene senere skjøtes til. Fundamentet er vanligvis bredere enn selve blokken.
- Blokklegging. Første skift legges i mørtel og rettes nøye inn, fordi det bestemmer linjen og høyden på hele muren. Neste skift legges i forband, altså med forskjøvne fuger.
- Armering. Loddrette jern går i hulrommene og vannrette jern i sporene i blokkene. Hjørner, stolper og steder der en port skal henge trenger mer armering.
- Utstøping. Betongen fylles gradvis, noen skift om gangen, og komprimeres med stav eller stavvibrator slik at det ikke blir hulrom i veggen.
- Avslutning. Øverst legges dekkheller eller en beslagkappe som leder vannet bort. Overflaten kan pusses, males, kles eller stå som den er.
Betong trenger tid. Den når full styrke etter omtrent fire uker. Om sommeren vannes den de første dagene så den ikke tørker for fort, og i frost støpes det ikke uten tiltak som varme og tildekking.
12, 15, 20 eller 25 cm: hvilken bredde passer
Tallet viser omtrent blokkens bredde i centimeter. En bredere blokk tar mer betong og armering, og veggen blir stivere. Til gjengjeld er blokkene tyngre og fundamentet må bli bredere.
- 12 cm: Lave murer, bedkanter og små skillevegger i hagen. Passer ikke til et høyere tett gjerde.
- 15 cm: Lave gjerder og sokler under lett utfylling, der veggen selv ikke bærer mye.
- 20 cm: Vanlig gjerdemur rundt en enebolig, både som sokkel og som tett mur i middels høyde på flat tomt.
- 25 cm: Høyere tette murer, værutsatte steder, skrånende tomter og murer med tung port.
Hvorfor betyr høyden så mye? En tett mur fungerer som et seil. Jo høyere og lengre den er, desto mer tar vinden tak, og desto større krefter virker nederst ved fundamentet. Derfor velges bredere blokk og mer armering til høye murer. Skal muren også holde igjen jord, er det en støttemur, og den bør beregnes av en rådgivende ingeniør uansett blokkbredde.
Utseendet kan løses på to måter. Vanlige glatte blokker pusses eller kles som regel. Noen produsenter har også blokker med synlig overflate, for eksempel kløyvd stein, som ikke trenger puss. Da må muren legges svært pent, for hver feil blir synlig.
Hva gjør jobben enklere eller vanskeligere
Like mange meter mur kan være en grei jobb den ene gangen og ganske krevende den neste. Det er særlig dette som spiller inn:
- Terreng: På flat mark er fundamentet enkelt, i skrånende terreng må det trappes, og ofte trengs drenering
- Adkomst: Kan betongbilen rygge helt frem til grøften, går støpingen raskt, med håndblanding og trillebår tar det mye lengre tid
- Høyde og blokkbredde: Høyere mur betyr flere skift, mer armering og støping i flere omganger
- Utforming: Hjørner, stolper, porter og nisjer til postkasse gir mer kapping og armering, og lys i muren må kobles av en registrert elektroinstallatør
- Gammelt gjerde og ledninger i bakken: Riving og bortkjøring av gammelt gjerde, og kabler eller rør som må påvises før graving
- Overflate: Puss, steinkledning eller utfylling i stål er egne arbeidstrinn i tillegg
Gjør det selv: lav hagemur av forskalingsblokker
En lav mur opp til omtrent knehøyde på flat tomt, for eksempel av 15 eller 20 cm blokk, kan du klare selv. Høyere tette murer, murer i skråning og vegger som holder igjen jord bør du overlate til fagfolk.
- Sjekke hvor tomtegrensen går og få påvist kabler og rør i bakken, deretter stikke ut linjen med snor.
- Grave grøft til frostfri dybde eller planlegge markisolasjon, rette av og komprimere bunnen.
- Legge armering med loddrette oppstikk og støpe fundamentet.
- La fundamentet herde noen dager og vanne det i varmt vær.
- Legge første skift i mørtel og kontrollere med vater både på langs og på tvers.
- Legge neste skift i forband og løpende kontrollere at muren står i lodd.
- Sette inn loddrett og vannrett armering og binde den sammen i hjørnene.
- Støpe noen skift om gangen og stikke hvert lag godt med en stav.
- Legge dekkheller med fall eller utstikk slik at vannet drypper av.
- Pusse eller behandle overflaten først når betongen har herdet.
Vanlige feil
I praksis viser det seg ofte at problemet ikke ligger i blokkene, men i det som er under og inni dem.
- For grunt fundament: Telen løfter det, og muren heller eller sprekker etter noen vintre
- Armering ikke skjøtt til fundamentet: Veggen står da løst på fundamentet og kan knekke nederst i sterk vind
- Utstøping i for stor høyde på en gang: Fersk betong presser på blokkene og kan skyve dem ut eller sprenge dem
- For tynn betong: Ekstra vann gjør støpingen lettere, men betongen mister styrke
- Dårlig komprimering: Det blir luftlommer i hulrommene, og veggen er svakere enn den ser ut
- Manglende dekkheller: Vann trenger inn ovenfra, fryser, og pussen faller av
- Lang mur uten dilatasjonsfuger: Betongen krymper, og det dukker opp loddrette sprekker
- Jord lagt rett inntil muren: Uten fuktsikring og drenering blir veggen stående våt og tar skade i frost
Kontroll av ferdig mur
- Muren følger avtalt linje og avtalt høyde
- Veggen står i lodd og skiftene er rette, uten synlig bue på langs
- Det er ingen sprekker, utbuktede blokker eller spor av betong som har rent ut
- Stolper ved porter sitter fast, og innfestinger er satt på riktig sted
- Dekkhellene ligger stødig, og vannet drypper av utenfor veggen
- Lange murer har dilatasjonsfuger
- Terrenget rundt muren har fall bort fra veggen
- Du har fått opplyst hvilken betong som er brukt, og når muren kan belastes med utfylling eller port
Ofte stilte spørsmål
Nei, betongveggen klarer seg uten puss. Puss eller maling gir likevel et penere uttrykk og beskytter overflaten mot fukt. Blokker med synlig overflate trenger ikke puss.
Ja, men da er det en støttemur. Den må beregnes av en ingeniør og trenger bredere blokker, mer armering, fuktsikring og drenering på jordsiden. En vanlig gjerdemur er ikke laget for det jordtrykket.
Lett utfylling kan vanligvis monteres etter noen dager. En tung port bør henges opp først når betongen har herdet godt, helst etter omtrent fire uker. Nøyaktig tid avhenger av vær og betongtype.
I frost bør det ikke støpes uten tiltak, fordi vannet i fersk betong fryser og ødelegger den. Det finnes tilsetningsstoffer, varme og tildekking for vinterstøp, men det tryggeste er å vente til det blir mildere.
Ikke alltid. På en lav mur på flat tomt gir bredere blokk bare mer betong og arbeid uten reell gevinst. 25 cm gir mening ved høyere murer, på værutsatte steder og i skrånende terreng.
Relaterte arbeider
Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb
I prislisten for byggearbeider velger du poster fra alle fag, og NUMIQ lager et pristilbud klart for kunden.