Stramming av piggtråd

Før du begynner, bør du være sikker på hvor tomtegrensen faktisk går. Er du i tvil, er det lurt å snakke med naboen og bli enige før gjerdet kommer opp. Det sparer dere for krangel senere. Skal piggtråden gå langs en sti, et fortau eller et sted der folk ferdes, må du også tenke på at noen kan skade seg på den.

Selve strammingen gjøres når stolpene står støtt. I Norge er det særlig viktig at stolpene er satt dypt nok eller festet i fjell, ellers kan tele løfte dem ut av stilling. Arbeidet går vanligvis slik:

1. Feste starten av tråden godt til en hjørne- eller endestolpe, gjerne med flere omdreininger og en klemme.
2. Rulle ut tråden langs gjerdelinjen og henge den løst på kroker eller holdere på mellomstolpene underveis.
3. Sette en trådstrammer i den andre enden og trekke tråden til gradvis, uten rykk.
4. Kontrollere at tråden går rett og ikke henger seg opp noe sted, og deretter feste den til hver stolpe.
5. Stramme hver rad for seg når det er flere rader, og holde samme avstand mellom radene i høyden.

Hvorfor er hjørne- og endestolpene så viktige? Hele trekkraften fra tråden tas opp av nettopp dem. Derfor får de som regel et skråstag som hindrer at stolpen vipper innover mot strekket når tråden strammes.

Piggtråd varierer i tykkelse på kjernetråden, hvor tett piggene sitter og hvordan overflaten er behandlet. Til et permanent gjerde velger de fleste galvanisert tråd. Billig tråd med tynt sinklag ruster raskere og ryker lettere når den strammes. Plastbelagt tråd velges helst der utseendet betyr noe.

• Trådstrammere gjør at du kan trekke tråden til kontrollert og enkelt etterstramme den når den slakker seg.
• Stålstolper er et vanlig valg for et solid og rimelig gjerde.
• Betongstolper er kraftigere og passer for lange strekk og større belastning.
• Trestolper brukes mest på beite og til midlertidige gjerder.
• Piggtrådarm, en skrå arm øverst på stolpen, holder tråden på skrå og gjør det vanskeligere å klatre over. Den velges der sikring av et bygg eller område er viktigst.

Klemmer, najetråd og holdere blir ofte undervurdert. I praksis er det likevel nettopp disse småtingene som avgjør om tråden blir sittende der den skal.

Til hest frarådes piggtråd generelt, fordi hester lett skader seg i den. Her velger mange heller glatt tråd, bånd eller strømgjerde.

Det enkleste er flatt terreng, jevnt fordelte stolper og god adkomst langs hele linjen. Avstanden mellom stolpene er vanligvis rundt to til tre meter. Når stolpene står jevnt, er tråden lett å stramme jevnt.

Jobben tar lengre tid og blir dyrere særlig ved:

• bratt eller kupert terreng, der tråden må føres i etapper med flere forankringspunkter,
• mange knekk og hjørner, fordi hvert hjørne er et eget strammepunkt med stag,
• mange rader eller montering på piggtrådarm i høyden,
• gjengrodd gjerdelinje, kratt og dårlig adkomst,
• fjerning av gammel, rusten tråd før det nye kommer opp.

Noen feil går igjen:

• For slakk tråd. Tråden bølger seg, gnisser mot stolpene i vinden og er lett å komme forbi.
• For hardt strammet tråd. Tråden har ingen reserve når den trekker seg sammen i kulde, og kan ryke eller dra med seg endestolpen.
• Hjørnestolper uten stag eller satt for grunt. De begynner å helle etter en stund, og hele strekket slakker seg.
• Hele lengden strammet på én gang i stedet for gradvis. Da fordeler strekket seg ujevnt.
• Arbeid uten hansker og vernebriller. Hvis en stram tråd slipper, kan den gi alvorlige skader på hender og øyne.

Tenk også på temperaturen. Tråd som strammes en varm sommerdag, trekker seg sammen om vinteren og blir enda strammere. Snø som legger seg på tråden, gir i tillegg ekstra belastning. Derfor skal tråden ikke strammes helt til bunns.

Har du et lavt gjerde med stolper som står støtt, kan du klare strammingen selv. Du trenger kraftige arbeidshansker, vernebriller, en trådstrammer eller strammetang og en avbitertang. Montering på piggtrådarm eller høye gjerder bør du overlate til en fagperson.

1. Ta på solide klær med lange ermer, hansker og vernebriller.
2. Kontrollere at hjørne- og endestolpene står fast og har stag.
3. Vikle enden av tråden rundt endestolpen og sikre den med en klemme eller najetråd.
4. Rulle ut tråden sakte, helst med rullen tredd på en stang, slik at tråden ikke vrir seg eller floker seg.
5. Henge tråden løst i holderne på mellomstolpene, i samme høyde hele veien.
6. Koble trådstrammeren til i den andre enden og trekke til gradvis, med flere korte tak.
7. Prøve strammingen ved å trykke på tråden med hanskehånden: den skal fjære litt, men ikke henge synlig.
8. Feste tråden godt til hver stolpe og klippe av overflødige ender slik at de ikke stikker ut.
9. Sjekke strammingen igjen etter noen uker og etterstramme ved behov.

Gå langs hele gjerdelinjen og se etter dette:

• tråden går rett i hele lengden, uten bølger og heng,
• tråden fjærer litt når du trykker på den, men er ikke strammet til bristepunktet,
• hjørne- og endestolper står loddrett og har stag,
• tråden er festet til hver stolpe og glir ikke noe sted,
• radene ligger i samme høyde og med lik avstand,
• trådstrammerne er lette å komme til for senere etterstramming,
• trådendene er bøyd inn og stikker ikke ut,
• galvaniseringen har ingen merker etter verktøy.