Montering av gjerdestolpe opptil 3,8 m

I prislister betyr «stolpehøyde» som regel stolpens totale lengde, ikke gjerdets høyde over terreng. En del av stolpen står i betongfundamentet, vanligvis rundt 80 til 100 cm. Over bakken blir det da igjen omtrent 2,8 til 3 meter med en stolpe på 3,8 m. Avklar med utførende hvordan de regner før du bestiller, for en meters forskjell endrer hele prosjektet.

Typiske situasjoner der denne varianten passer:

• Flettverk rundt ballbinge, tennisbane eller skolegård der ballen ikke skal fly over
• Ballfangernett bak et mål eller mot en vei, som beskytter omgivelsene
• Høyt gjerde mot trafikkert vei eller nabo, der du vil ha innsyn skjermet med duk på nettingen
• Gjerde med to rader netting over hverandre eller med piggtrådpåbygg ved lager og næringstomter
• Stolper som bærer port, grind eller portåpner, og derfor må være lengre og forankres dypere enn stolpene rundt

Er gjerdet under to meter over terreng, gir en høy stolpe bare unødvendig større fundament og mer materiale. Da bør du velge en lavere variant.

Alle tre jobbene ser like ut ved første øyekast: stolpen settes i et hull og støpes fast. Forskjellen ligger i kreftene stolpen må tåle, og de vokser raskere med høyden enn mange tror. Vinden virker på hele gjerdeflaten, og jo lengre stolpen er over bakken, desto lengre arm har den mot fundamentet.

• Stolpe opptil 2,4 m: vanlig hagegjerde med netting eller paneler opp til omtrent 1,5 til 2 m. Fundamentet er mindre, og en erfaren person med en hjelper klarer jobben fra bakken, uten stige.
• Stolpe opptil 2,7 m: gjerde rundt to meter med litt margin, for eksempel med påbygg eller i skrått terreng der høydene skal jevnes ut. Kravene til fundamentet øker, men fremgangsmåten er den samme.
• Stolpe opptil 3,8 m: gjerde på rundt tre meter. Fundamentet må være dypere og bredere, stolpen kraftigere, stagene flere og avstanden mellom stolpene kortere. Det trengs minst to personer, en stige for å kontrollere toppen og midlertidig avstiving til betongen har herdet.

I praksis er en stolpe på 3,8 m ikke bare «litt lengre». Den er tyngre og vanskeligere å håndtere, hvert avvik fra loddrett synes tydeligere på toppen, og en feil i fundamentet viser seg ved at hele gjerdefeltet lener seg. Regn derfor med mer tid per stolpe og mer betong med denne varianten.

Hvilken stolpe du bør velge

På et høyt gjerde er det stivheten i profilen som teller. En tynn rund stolpe som fungerer fint på et gjerde på to meter, begynner å bøye seg når den står tre meter opp med duk i vinden.

• Runde stålstolper, varmforsinket og ofte pulverlakkert eller med PVC-belegg, er det vanligste til flettverk. Til høye gjerder velges større diameter og tykkere gods, normalt etter anbefaling fra systemleverandøren.
• Rektangulære og kvadratiske hulprofiler er stivere i én retning. Med rektangulær profil vendes den lange siden på tvers av gjerdet, slik at den tar vinden bedre.
• Stolper for panelsystemer er mindre vanlig i denne høyden, fordi panelene som regel er lavere. Skal panelene stables over hverandre, må det følge leverandørens anvisning.
• Trestolper i denne lengden er tunge og råtner i bakken. Ønsker du tre, bør stolpen stå på en stålsko over terreng, ikke direkte i betong.
• Betongstolper er svært tunge og vanskelige å sette uten maskin når tre meter skal stå over bakken.

Fundament i bakken og tele

Det vanligste er et eget betongfundament for hver stolpe. For en høy stolpe graves hullet som regel minst 80 til 100 cm dypt og minst 30 cm bredt, mer ved hjørne- og portstolper. Telefri dybde varierer mye i Norge, fra rundt en meter langs deler av kysten til langt mer i innlandet og på fjellet. I telefarlig grunn, som silt og leire, er telehiv den store fienden: frosten griper tak i fundamentet og løfter stolpen litt hver vinter. Det motvirkes med drenerende pukk eller grus i bunnen og rundt fundamentet, et fundament som ikke er bredere oppe enn nede, og gjerne en glatt side mot jorda. Vanlig betong er for eksempel B20 eller B25, enten blandet på stedet eller levert med betongbil når det er mange stolper. Tørrbetong i sekk er praktisk, men dype fundamenter krever mange sekker, og blandingen må røres godt og komprimeres.

Stolpe i fjell

Mange norske tomter har fjell rett under torva. Da bores det hull i fjellet, og stolpen eller en stålsko limes eller støpes fast med egnet mørtel. Det gir svært god forankring, men borediameter, dybde og limtype bør følge systemleverandørens anvisning, særlig når gjerdet skal bære duk.

Stolpe i mur

Står gjerdet på en mur av forskalingsblokker, støpes stolpen i hulrommene eller i fundamentet under. En høy stolpe bør ikke bare stå i blokkene. Den bør gå ned i stripefundamentet, ellers presser vinden på øverste blokkrad og kan sprenge den.

Fotplate og jordskruer

En stolpe med påsveiset fotplate kan boltes til eksisterende betong, for eksempel en mur. Med en lengde på rundt 3,8 m blir kreftene på boltene store, og løsningen bør vurderes av en rådgivende ingeniør eller i det minste av systemleverandøren. Jordskruer går raskt og krever ingen betong, men på høye gjerder med duk avhenger bæreevnen av grunnen, og leverandøren må bekrefte at de holder.

De fleste problemene med høye stolper oppstår ikke under støpingen, men før. Sjekk dette før arbeidet starter:

• Tomtegrensen. Står gjerdet i grensen, lønner det seg å få grensemerkene påvist av en landmåler. Å flytte en innstøpt stolpe på tre meter er mye mer arbeid enn å flytte en lav.
• Kabler og rør i bakken. Bestill kabelpåvisning for strøm, vann, avløp, fiber og eventuell gass før du graver. Et hull på nesten en meter kan treffe en kabel eller et rør.
• Naboen. Et høyt gjerde gir skygge og endrer utsikten. En prat på forhånd sparer ofte mye uenighet senere.
• Adkomst. Stolpene er lange og må fraktes og legges langs gjerdelinjen. Skal det brukes motorjordbor eller minigraver, må maskinen komme til.
• Kabler og trekkerør. Planlegger du portåpner, belysning eller ringeklokke, må trekkerørene ligge i bakken før støping. Selve tilkoblingen skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet, altså en autorisert elektriker.
• Gammelt gjerde. Å rive ut gamle stolper med betongklumper er en egen jobb. Avtal hvem som gjør det, og hvor avfallet skal.

Arbeidet går vanligvis slik. Først strekkes en snor langs gjerdelinjen, og stolpeplassene merkes. På et høyt gjerde er avstanden kortere enn på et lavt, ofte rundt 2 til 2,5 meter, avhengig av system og om gjerdet skal ha duk. Hjørne-, ende- og portstolper settes først, fordi de andre rettes inn etter dem.

Hullene graves for hånd, med motorjordbor eller med maskin. I bunnen legges et lag pukk. Stolpen settes i hullet og klosses opp til riktig høyde. På en stolpe på tre meter kontrolleres høyden etter en snor strukket i toppen mellom hjørnestolpene eller med nivellerkikkert, ikke bare fra terrenget, for terrenget er sjelden helt jevnt.

Så kommer det viktigste øyeblikket: loddet. Stolpen kontrolleres med vater i to retninger, langs gjerdet og på tvers. Med denne lengden bør du bruke et langt vater eller et lodd, fordi et kort vater ikke fanger opp et avvik som på toppen utgjør flere centimeter. Stolpen avstives med to eller tre lekter mot bakken, slik at den ikke beveger seg under støping og herding.

Betongen fylles i lag og komprimeres med en stang eller stamper, slik at det ikke blir hulrom. Loddet sjekkes igjen underveis, for betongen kan lett skyve stolpen ut av stilling. Toppen av fundamentet formes som en svak kjegle ut fra stolpen, slik at vannet renner bort og ikke blir stående mot stålet.

Et høyt gjerde trenger også stag. De settes ved hjørner, ende- og portstolper, ved retningsendringer og på lange strekk også underveis, for eksempel omtrent hver 25. meter, avhengig av systemet. Staget får sitt eget lille fundament og festes til stolpen med klammer eller bolt. På et gjerde på tre meter er det ofte lurt med stag på begge sider av hjørnestolpen.

Den samme stolpen kan ta halvparten så lang tid på én tomt som på en annen. Flatt terreng, løs jord uten stein, god adkomst for jordbor og en tydelig påvist grense gjør jobben enklere. Det hjelper også når stolpene ligger klare på plass og betongen kan blandes langs gjerdelinjen.

Dette gjør det tyngre:

• Steinete grunn eller fjell, der jordboret ikke strekker til og det må pigges eller bores
• Tung leire, som kleber og holder på vannet i hullet når det regner
• Høyt grunnvann, når hullet fylles med vann og betongen må legges forsiktigere
• Skrått terreng, der stolpehøydene må trappes og stagene får ulik lengde
• Trerøtter, gamle fundamenter eller rester av det gamle gjerdet
• Kabler i traseen, som gjør at det må graves for hånd og sakte
• Trang adkomst, der de lange stolpene må bæres langt for hånd

Været betyr mye med høye stolper. I sterk vind er en stolpe på tre meter vanskelig å holde i lodd, og fersk betong kan gi etter. I frost bør det ikke støpes uten tiltak som herdeduk eller vinterbetong, og bare der betongleverandøren tillater det. Tenk også på snø: brøytekanter mot gjerdet og snø som henger seg på duken gir ekstra belastning som stolpene må tåle.

En stolpe opptil 3,8 m kan settes på egen hånd hvis du er vant med denne typen arbeid og har minst én hjelper. Alene får du det ikke til: stolpen er lang og tung og kan skade noen hvis den velter. Bestill kabelpåvisning før du graver. Treffer du et gassrør og kjenner gasslukt, forlater du stedet straks, bruker verken åpen flamme eller elektriske apparater og ringer 110 eller 112. Treffer du en kabel, stopper du arbeidet og kontakter ledningseieren.

1. Sjekke tomtegrensen og få påvist kabler og rør i bakken.
2. Strekke en snor langs gjerdelinjen og merke av hjørne- og mellomstolper.
3. Grave hull omtrent 80 til 100 cm dype og minst 30 cm brede, bredere ved hjørne- og portstolper og dypere i telefarlig grunn.
4. Legge et lag pukk i bunnen av hullet og stampe det.
5. Sette en topphette på stolpen, så det ikke kommer vann inn.
6. Løfte stolpen i hullet sammen med hjelperen, stille høyden etter snoren og kile den opp.
7. Kontrollere loddet i to retninger med langt vater og avstive stolpen med lekter.
8. Blande betongen etter produsentens anvisning og fylle den i lag med komprimering.
9. Kontrollere lodd og høyde flere ganger under støpingen.
10. Forme toppen av fundamentet som en kjegle ut fra stolpen.
11. La betongen herde, holde den fuktig de første dagene i varmt vær og la avstivingen stå.
12. Montere stag og stramme nettingen først når betongen har herdet nok.

Når du sjekker toppen fra stige, må stigen stå stødig og en annen person holde den. Skal gjerdet ha portåpner eller belysning, overlater du det elektriske til en autorisert elektriker.

På høye stolper blir feil ikke borte. Det som går ubemerket hen på et lavt gjerde, viser seg her før første vinter eller første storm.

• For grunt fundament. Stolpen lener seg etter hvert i den vanligste vindretningen, og telen kan løfte den. På et gjerde på tre meter synes skjevheten fra veien.
• For smalt hull. Er hullet bare litt bredere enn stolpen, blir betongen et tynt skall, og stolpen bøyer seg i det som i et rør.
• Betong under terreng uten fall. Det blir en skål rundt stolpen der vannet står. Stålet ved foten ruster raskere, og frosten kan bryte ned betongen.
• Åpen stolpetopp. Vann renner inn i røret, fryser om vinteren og kan sprekke stolpen. Topphetten er en liten ting, men viktig.
• Manglende eller svake stag. Hjørnestolpene bøyer seg innover når nettingen strammes, og nettingen slakker.
• Netting strammet for tidlig. Fersk betong tåler ikke strekket fra strekktrådene, og stolpen flytter seg. Nettingen strammes som regel tidligst etter noen dager, i kaldt vær senere.
• Duk uten beregning. Eieren henger i ettertid skjermduk på et gjerde som ikke var dimensjonert for det. Gjerdet oppfører seg plutselig som et seil, og stolpene lener seg.
• Skadet sinkbelegg. Når stolpen kappes, blir stålet eksponert. Uten sinkspray begynner kuttet å ruste.

Tiden per stolpe avhenger mest av grunnen og adkomsten. I løs jord med jordbor settes det langt flere stolper på en dag enn i en steinete skråning med håndgraving eller i fjell som må bores. Hjørne- og portstolper tar lengre tid, fordi fundamentene er større, de har stag og innrettingen er mer krevende.

Betongen trenger tid. De første dagene etter støping skal stolpen ikke belastes, og avstivingen skal stå. Netting, strekktråd og duk monteres vanligvis tidligst etter omtrent en uke, i kaldt vær senere. Full styrke har betongen som regel etter rundt 28 dager. En tung port eller portåpner bør henges først når betongen har herdet godt nok, etter anbefaling fra portleverandøren.

Etter stolpene følger montering av netting eller nett, eventuelt port og portåpner. Avtal rekkefølgen på forhånd, slik at nettingmontøren ikke kommer før betongen har herdet, og slik at elektrikeren er med når trekkerørene legges.

Kontroller stolpene før nettingen monteres, mens alt er lett å se og en eventuell retting er enkel. Se langs stolperaden fra enden av gjerdet: toppene skal danne en jevn linje, og stolpene skal stå på rett linje. Sjekk loddet med langt vater på noen tilfeldig valgte stolper. Gå gjennom denne listen ved overtakelse:

• Stolpene står på avtalte steder og på linje etter snoren
• Stolpetoppene har lik høyde eller følger skråningen jevnt
• Loddet stemmer i begge retninger, også på hjørne- og portstolper
• Avstandene stemmer med avtalen og gjerdesystemet
• Fundamentene har avtalt dybde og bredde, gjerne med bilder fra støpingen
• Betongoverflaten har fall ut fra stolpen, og det blir ikke stående vann
• Stag er montert ved hjørner, ender, port og retningsendringer
• Stolpene har topphetter, og kuttflater har fått reparert overflatebeskyttelse
• Trekkerør for kabler ligger der de var planlagt
• Stolpene beveger seg ikke når du presser på toppen med hånden
• Området er ryddet, og oppgravd masse er kjørt bort eller planert som avtalt