Sette ned gjerdestolpe opptil 2,4 m

Arbeidet gjøres på samme måte uansett høyde, men kravene øker jo høyere stolpen er. En høy stolpe virker som en lang vektstang: vinden tar tak i en større gjerdeflate, og hele kraften går ned i fundamentet. Derfor trenger en høyere stolpe dypere hull, mer betong og mer nøyaktig arbeid.

• Opptil 2,4 m: vanlig gjerde rundt en enebolig, i netting, ferdige gjerdeelementer eller tre. Dette er den vanligste jobben, og den passer for de fleste hager.
• Opptil 2,7 m: høyere levegg eller sikkerhetsgjerde rundt større tomter. Hullet blir dypere og bredere, og stolpen bør ha en kraftigere profil.
• Opptil 3,8 m: næringsområder, lagerplasser og idrettsanlegg. Her bør gjerdeprodusenten eller en rådgivende ingeniør bestemme dimensjonene, fordi vindlasten avgjør.

Sjekk før du bestiller om høyden i tilbudet gjelder hele stolpens lengde eller bare delen over bakken. En god del av stolpen havner jo nede i betongen.

1. Stikke ut gjerdelinjen med snor og plugger, måle opp avstandene mellom stolpene og høydeforskjeller i terrenget.
2. Grave hullet for hånd, med jordbor eller med maskin, til en dybde som passer stolpens høyde og grunnforholdene.
3. Legge et lag pukk eller grus i bunnen og komprimere det, slik at vannet kan renne unna.
4. Sette stolpen på plass, lodde den med vater fra to sider som står vinkelrett på hverandre, og stive den av med skråstøtter.
5. Fylle på betong lagvis og stikke eller stampe hvert lag, slik at det ikke blir luftlommer.
6. Kontrollere loddet og høyden mot snora en gang til før betongen begynner å stivne.
7. Forme toppen av betongen med svakt fall bort fra stolpen, slik at vannet renner vekk.
8. La betongen herde før gjerdet monteres.

Hvorfor er avstanden mellom stolpene så viktig? Ved ferdige gjerdeelementer må avstanden passe nøyaktig til elementets bredde, ellers får du ikke elementet på plass. Til netting er det vanlig med rundt 2 til 2,5 meter mellom stolpene. Jo høyere og tettere gjerdet er, jo tettere bør stolpene stå, fordi et tett gjerde fanger mer vind.

Stålstolper er det vanligste valget. De er lette, raske å sette ned, og varmforsinket eller pulverlakkert stål tåler fuktig norsk klima godt. Til en høyde på 2,4 meter holder en vanlig profil.

Betongstolper er solide og holdbare, men tunge å håndtere. Du ser dem mest i murte og kombinerte gjerder.

Trestolper passer best til lave hagegjerder og levegger. Også trykkimpregnert tre råtner raskest der det møter jord og fukt. Derfor bør trestolpen ikke stå rett i betong eller jord. Den holder lenger i en stolpesko av metall som er støpt ned, slik at treverket står fritt over bakken.

I Norge betegnes betong vanligvis etter fasthetsklasse, for eksempel B20 eller B30, i tråd med NS-EN 206. Til vanlige gjerdestolper er B20 eller tilsvarende som regel nok, men følg anbefalingen fra leverandøren. Til noen få stolper holder ferdig tørrbetong i sekk. Til mange stolper lønner det seg med blandemaskin eller ferdigbetong. Bland med den vannmengden som står på sekken, for betong som er for bløt, blir svakere.

Lettest er det i løs jord på flat tomt der det er god plass til å jobbe. Disse forholdene gjør jobben mer tidkrevende og dermed dyrere:

• Steinete grunn eller fjell, der det må pigges eller bores med maskin
• Leire, vannsyk eller oppfylt grunn, som krever dypere og bredere fundament
• Skrånende tomt, der hver stolpe får sin egen høyde og må måles inn for seg
• Trerøtter, gamle fundamenter og rester av et tidligere gjerde
• Dårlig adkomst, der betongen må trilles langt
• Stor frostdybde, som krever dypere hull

Før du graver, bør du bestille påvisning av kabler og rør i bakken. Strøm, fiber, vann og avløp ligger ofte nærmere tomtegrensen enn mange tror. Treffer du en strømkabel, skal du holde deg unna og varsle netteieren. Reparasjoner på elektriske anlegg skal bare gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Hvis du mot formodning kommer over en gassledning eller kjenner gasslukt, stopper du arbeidet, går bort fra stedet og ringer 112.

• For grunt hull: telen løfter stolpen, og etter første vinter begynner den å helle
• Stolpen loddes bare fra én side: den ser rett ut forfra, men heller sett fra siden
• Manglende skråstøtter: stolpen flytter seg mens betongen stivner, og da er det for sent å rette den
• Bløt eller dårlig stampet betong med luftlommer, som sprekker med tiden
• Betongen formes som en skål rundt stolpen, så vann blir stående, fryser og sprenger fundamentet
• Gjerdeelementer monteres eller netting strammes allerede dagen etter
• Støping i frost eller i kraftig regn

Lave stolper på en vanlig tomt kan en praktisk anlagt person klare selv, så lenge du har en hjelper og ikke har det travelt. Stolper på 2,7 og 3,8 meter bør du overlate til fagfolk, fordi de er tunge og kan velte hvis noe går galt.

1. Bestille påvisning av kabler og rør i bakken.
2. Spenne snor mellom hjørnestolpene og merke av plasseringen til de andre stolpene.
3. Grave et hull som er omtrent 20 til 30 cm bredt. Hullet bør være minst 80 cm dypt og helst gå ned til frostfri dybde der du bor.
4. Legge omtrent 10 cm pukk i bunnen og stampe det godt.
5. Sette stolpen på plass og lodde den med vater fra to sider sammen med hjelperen.
6. Feste to lekter som skråstøtter ned i bakken.
7. Fylle betongen lagvis og stikke hvert lag med en stang.
8. Kontrollere loddet og høyden mot snora.
9. Glatte toppen med fall bort fra stolpen.
10. Vente med å montere gjerdet i minst noen dager, med vanlig betong helst en uke.

• Hver stolpe står i lodd når du kontrollerer med vater fra to sider
• Toppene står på linje og i planlagt høyde
• Avstandene passer til gjerdet, ved ferdige elementer helt nøyaktig
• Stolpen rikker seg ikke når du presser på den med hånden, og betongen rundt har ikke sprukket
• Toppen av fundamentet har fall bort fra stolpen, og vannet blir ikke stående
• Området er ryddet, og overskuddsmasse er fjernet som avtalt
• Du vet når gjerdet kan monteres