Montering av stag opptil 2,7 m

Strammet netting eller strekktråd drar stolpene i gjerdets lengderetning. På stolpene midt i gjerdet utligner kreftene hverandre fra begge sider. På ende- og hjørnestolper skjer ikke det, der drar kraften bare fra én side. Derfor hører stagene først og fremst hjemme her:

• Endestolper: ett stag, rettet inn mot gjerdet
• Hjørnestolper: to stag, ett langs hver side av gjerdet
• Stolper ved port og grind, og steder der gjerdet skifter retning eller går over i en skråning
• Lange, rette strekk: her anbefaler produsenten ofte stag underveis også, for eksempel ved strekkstolper

Hvorfor står staget på samme side som nettingen og ikke bak stolpen? Staget fungerer som en støtte som presser stolpen mot draget fra nettingen. Hvis det sto på motsatt side, ville draget bare prøve å rive det løs. På høyere gjerder med tette plater hjelper staget mest mot vind, fordi tette flater tar mye vind.

Utgangspunktet er en stolpe som står loddrett og er godt støpt fast. Staget monteres inntil den, helst samtidig med stolpen eller kort tid etter, før nettingen strammes.

1. Oppmåling. Først bestemmes hvor høyt på stolpen staget skal festes. Vanligvis er det i øvre halvdel eller tredjedel av stolpen, etter produsentens system. Ut fra dette finner man hvor foten av staget skal stå i bakken.
2. Vinkel. Staget bør danne en vinkel på omtrent 40 til 50 grader mot stolpen. Et bratt stag gir nesten ingen støtte, et for flatt stag blir langt og kan bøye seg.
3. Utgraving for foten. Det graves et hull til betongfundamentet. I Norge er telehiv det store problemet, og hvor dypt telen går varierer mye: ved kysten er det mindre, i innlandet og på fjellet mer. Fundamentet bør helst ned til frostfri dybde, ofte rundt en meter eller mer. Bunnen komprimeres, og et lag pukk i bunnen og drenerende masser rundt gjør at vannet ikke blir stående og fryse.
4. Feste til stolpen. Staget festes med klammer eller skrueforbindelse. Forbindelsen skal sitte uten slark.
5. Støping. Foten støpes, og betongen stikkes eller komprimeres slik at det ikke blir hulrom. Toppen formes med svakt fall bort fra staget, så vannet renner av.
6. Herding. Mens betongen herder, må verken stag eller stolpe bevege seg. Vent minst noen dager før du strammer nettingen, avhengig av betongtype og vær.

Stagene er vanligvis laget av stålrør eller profil, varmforsinket og ofte pulverlakkert i samme farge som gjerdet. De bør passe til stolpenes diameter og system, ellers blir klammerne vanskelige å stramme. På høyere gjerder og gjerder som tar mye vind lønner det seg med en kraftigere profil.

Festemidler som klammer, skruer og skiver bør være varmforsinket eller i rustfritt stål. En vanlig skrue ruster lenge før gjerdet er utslitt.

Betong: vanlig støpebetong i fasthetsklasse rundt C20/25 etter NS-EN 206 holder til dette, eller ferdigblandet betong i sekk beregnet for stolper. Med sekkevare følger du produsentens anvisning, særlig for vannmengde og herdetid.

Korrosjonsbeskyttelse: der staget er kappet eller boret, behandles flaten med sinkspray eller rustbeskyttende maling. Åpne rørender lukkes med en endekork, så det ikke kommer vann inn.

Enklest er det å montere stagene sammen med stolpene på et nytt gjerde, i myk jord som er lett å grave i. Mer arbeid blir det med:

• Steinete eller hard grunn, fyllmasser med murrester, røtter og fjell i dagen
• Skrånende terreng, der vinkel og dybde må måles mer nøyaktig
• Dårlig adkomst, for eksempel en smal stripe mellom gjerdet og huset eller tett beplantning
• Ettermontering på et gammelt gjerde, der nettingen må løsnes og stolpen rettes opp først
• Kabler og rør i bakken langs tomtegrensen, der det må graves for hånd og forsiktig

På lengre gjerder går arbeidet raskere per stag, fordi graving og støping gjøres i én omgang.

• For grunt fundament. En liten kloss rett under overflaten blir løftet av telen, og staget slutter å støtte.
• Feil vinkel. Et nesten loddrett stag holder ikke stolpen, og gjerdet lener seg gradvis.
• Staget på feil side. Det må stå på den siden nettingen drar mot.
• Slark i klammeren. Litt slark blir større med tiden, og staget mister effekten.
• Hulrom i betongen. Betong som bare helles i uten å komprimeres, ser fast ut, men holder dårlig.
• Nettingen strammes for tidlig. Fersk betong tåler ikke draget, og stolpen flytter seg.
• Ubehandlede kuttflater. Et kappet stag uten beskyttelse begynner å ruste nettopp ved festet.

Står stolpene loddrett og godt støpt fast, kan du montere stagene selv. Før du graver, bør du be om påvisning av kabler og rør fra eierne av ledningsnettet, slik at du vet hvor strøm, vann og eventuelt gass ligger. Treffer du en strømkabel, hold avstand og ring 112. Skader du et gassrør, gå straks på trygg avstand og ring 110.

1. Finne fram stag, klammer, forsinkede skruer, betong, pukk, spade, vater, tommestokk og kiler eller lekter til avstiving.
2. Kontrollere at stolpen står loddrett og sitter fast.
3. Holde staget inntil stolpen på nettingsiden og stille inn en vinkel på omtrent 40 til 50 grader.
4. Merke av hvor foten skal stå, og grave et hull ned mot frostfri dybde der du bor.
5. Komprimere bunnen og legge et lag pukk.
6. Feste staget til stolpen med klammeren og trekke til skruene så forbindelsen er uten slark.
7. Kontrollere med vater at stolpen fortsatt står loddrett, og stive av staget så det ikke flytter seg under støpingen.
8. Støpe foten, stikke betongen underveis og forme toppen med fall bort fra staget.
9. Behandle kutt og borehull med rustbeskyttelse og sette på endekorken.
10. La betongen herde etter produsentens anvisning før nettingen strammes.
11. Etterstramme klammeren når nettingen er strammet.

• Staget står på den siden nettingen drar mot, og hjørnestolper har to stag
• Vinkelen mot stolpen er omtrent 40 til 50 grader
• Stolpen står fortsatt loddrett etter at nettingen er strammet
• Klammeren er trukket til, og staget beveger seg ikke i den
• Betongfoten har ingen sprekker eller synlige hulrom
• Vannet renner bort fra foten og blir ikke stående ved staget
• Kuttflater er behandlet, og åpne ender er lukket med kork
• Når du presser på toppen av stolpen med hånden, fjærer eller lener ikke gjerdet seg