Montering av gjerderamme

Rammen blir aldri rettere enn stolpene den sitter på. Derfor gjøres det meste av arbeidet før den første rammen løftes opp fra bakken.

• Merke opp linjen. Plugger og en stram snor viser hvor gjerdet skal gå. Avstanden mellom stolpene er vanligvis 2 til 3 meter, men det er bredden på rammene som avgjør nøyaktig mål.
• Sette stolpene. Hullene graves ned til frostfri dybde. I Norge varierer den mye fra kyst til innland, og den er ofte rundt en meter eller mer. Bunnen komprimeres, gjerne med et lag pukk, og stolpene støpes fast i lodd. Der fjellet ligger like under overflaten, bores stolpefestet ofte rett i fjellet i stedet. Jordskruer er et annet alternativ i løs masse.
• La betongen herde. Stolpene skal ikke belastes før betongen har herdet. Hvor lang tid det tar, står på sekken. Hurtigherdende stolpebetong trenger kortere tid, mens vanlig betong trenger noen dager.
• Feste rammene. Rammene festes til stolpene med braketter og skruer. Stålrammer blir av og til sveiset. Montøren starter ved endestolpen og kontrollerer hver ramme med vater og snor med en gang.
• Etterstramme og montere fylling. Når alle rammene sitter riktig, strammes alle forbindelser, og fyllingen settes inn hvis den ikke allerede er en del av rammen.

Hvorfor sjekke hver ramme for seg? Et lite avvik på det første feltet følger med til alle de neste. Ved enden av linjen viser det seg som en synlig glippe eller som spenninger i konstruksjonen.

Varmforsinket stålramme tåler mest belastning. Den passer der gjerdet tar mye vind eller skal fungere som en sperre. Forsinkingen, ofte med pulverlakk utenpå, beskytter stålet mot rust. Når du kapper eller borer, ødelegger du beskyttelsen, og stedet må straks behandles med sinkmaling.

Aluminiumsramme er lettere og ruster ikke, så den trenger nesten ikke vedlikehold. Den er mindre stiv enn stål og brukes derfor mest til designgjerder som ikke belastes så mye, typisk mot gaten ved nye hus. Langs kysten er aluminium ofte et godt valg fordi saltluften tærer på dårlig beskyttet stål.

Ramme med fylling av tre gir et naturlig uttrykk i hagen. Metallrammen bærer konstruksjonen, og treverket gir utseendet. Bruk trykkimpregnert eller annet varig treverk, og regn med å beise eller male jevnlig. Ellers gråner og sprekker det fort i norsk vær.

Spesiallagde rammer lønner seg i skrått terreng, på tomter med ujevn form og ved uvanlige høyder. Der måtte standardelementer tilpasses lenge. En ramme laget etter oppmåling passer med en gang.

En flat og lett tilgjengelig tomt med løs jord og systemrammer i samme bredde gir rask montering. Disse forholdene gjør derimot jobben mer tidkrevende og dyrere:

• Skrått terreng der rammene må trappes ned eller lages skrå
• Steinete masser, leire, fjell nær overflaten eller høyt grunnvann
• Uvanlige mål, hjørner og knekk i linjen
• Sveising og rustbeskyttelse av skjøtene på stedet
• Tunge rammer med tett fylling som krever flere personer eller maskiner
• Gammelt gjerde som først må rives, med fundamenter som må graves opp

Før du graver, bør du finne ut om det går kabler eller rør i gjerdelinjen: strøm, vann, avløp, fiber eller gass. Eierne av ledningene kan påvise dem for deg. Graver du over en strømkabel, skal reparasjonen gjøres av et registrert elektroforetak. Skader du en gassledning eller kjenner gasslukt, gå bort fra stedet og ring 110.

Bor du i borettslag eller sameie, bør du snakke med styret før du setter opp eller bytter gjerde på fellesarealet. Står gjerdet mot naboen, er det lurt å bli enige om plassering og utseende på forhånd.

Står stolpene allerede fast, og skal rammene skrus på med braketter, kan du klare monteringen selv. Du trenger en medhjelper, vater, snor, drill og nøkler. Sveising bør du overlate til en sveiser.

1. Kontrollere at betongen under stolpene har herdet så lenge produsenten anbefaler.
2. Spenne opp snor i høyde med overkanten av rammene langs hele gjerdet.
3. Sjekke at stolpene står i lodd, og måle avstanden mellom dem.
4. Feste brakettene på stolpene i samme høyde etter snoren.
5. Sette den første rammen ved endestolpen og bare trekke skruene lett til.
6. Kontrollere rammen med vater både vannrett og loddrett, og justere ved behov.
7. Fortsette med de neste rammene på samme måte og følge snoren underveis.
8. Trekke til alle skruer helt når samtlige rammer er på plass.
9. Behandle hvert kutt, borehull og hver ripe med sinkmaling.
10. Montere fyllingen hvis den ikke er del av rammen, og stramme nettingen jevnt uten bølger.

• Ujevn avstand mellom stolpene. Rammen passer ikke, eller den blir montert med spenning.
• For grunne fundamenter. Telen løfter og skjever stolper som ikke står under frostfri dybde. I Norge er dette den vanligste årsaken til skjeve gjerder.
• Belastning av fersk betong. Stolpen flytter seg, og du får den ikke rett igjen.
• Kontroll først til slutt. Små feil summeres, og hele linjen må rettes opp.
• Ubehandlede kutt og hull. Rusten starter akkurat der sinken er skadet.
• Billige festemidler. Skruer uten forsinking ruster, og forbindelsene løsner.

• Stolpene står i lodd og beveger seg ikke når du dytter på dem
• Overkanten av rammene følger én linje, og i skrått terreng er trinnene jevne
• Glippen mellom ramme og stolpe er lik langs hele gjerdet
• Alle skruer er trukket til, og ingen mangler
• Kutt, hull og sveiser er rustbeskyttet
• Fyllingen sitter godt, og nettingen er uten bølger
• Betongen rundt stolpene er uten sprekker, og vannet renner bort fra stolpen
• Området er ryddet, og overskuddsmassen er kjørt bort eller planert slik dere avtalte