Montering av betonggjerde opptil 2,1 m høyde

Betonggjerder bygges av liggende elementer, ofte rundt 50 cm høye, som skyves ned i spor i stolpene. Høyden øker derfor i trinn, etter hvor mange elementer du bruker og om det står en sokkelplate nederst. Et gjerde opptil 2,1 m har som regel én rad mer enn den lavere varianten. Den ene raden betyr mer enn man skulle tro.

• Opptil 1,8 m: skiller tomta og tar det meste av innsynet, men en høy person kan fortsatt kikke over. Stolpene er kortere og lettere. Øverste element legges inn omtrent i skulderhøyde, så monteringen går raskere og som regel uten bukker.
• Opptil 2,1 m (denne jobben): et fornuftig kompromiss mellom skjerming og arbeidsmengde. Stolpene må være lengre, ofte rundt 2,8 til 3 m etter produsentens anvisning, og stå dypere i bakken. Øverste element løftes over hodet, så mannskapet jobber fra bukker eller en stødig plattform, gjerne tre personer. På den værutsatte siden tar gjerdet merkbart mer vind enn et på 1,8 m.
• Opptil 2,4 m: velges ved trafikkert vei, mot en nabo som ligger høyere i terrenget eller der innsynet er vanskelig å stenge. Stolpene er enda lengre og tyngre og settes ofte med maskin. Fundamentene blir større, og produsenten kan kreve en armert stolpetype. I denne høyden lønner det seg mer å la en byggingeniør vurdere fundamentene.

Er du i tvil mellom 1,8 og 2,1 m, kan du sette deg der du oftest sitter, på terrassen eller ved vinduet. La noen holde en lekt i 1,8 og deretter 2,1 meters høyde på tomtegrensen. Da ser du med en gang om den lavere varianten holder. Terrenget spiller også inn: Ligger naboens tomt eller fortauet høyere enn din, virker et gjerde på 2,1 m lavere fra din side.

Tomtegrense og avtale med naboen

Et gjerde på over to meter er vanskelig å flytte. Er du usikker på hvor grensen går, bør den måles opp og merkes med plugger før arbeidet starter. Ofte står en gammel hekk eller et gammelt gjerde ikke helt på grensen, og uenigheten dukker først opp når stolpene er støpt. Snakk med naboen på forhånd. Avklar hvilken side den dekorative siden skal vende mot, hvem som tar vedlikeholdet, og om et høyere gjerde vil skygge for naboens hage.

Kabler og rør i bakken

Hullene til stolpene går gjerne en meter eller mer ned, så de kan lett treffe strømkabel, fiber, vannledning eller avløp. Be om påvisning av kabler og rør i bakken før noen begynner å grave. Skades en strømkabel, skal ingen ta i den. Kontakt nettselskapet. Reparasjon gjøres bare av et registrert elektroforetak. Kjenner du gasslukt i nærheten av gravingen, går du straks på trygg avstand, unngår åpen flamme og elektriske brytere og ringer 110.

Adkomst, terreng og lagring av elementer

Elementer og stolper kommer på paller, og hvert stykke veier flere titalls kilo. Sett av en plass der bil med kran kan sette pallene så nær gjerdelinjen som mulig, helst på fast og plant underlag. Fjern busker, stein, gammelt gjerde og rester av gamle fundamenter langs traseen, eller avtal på forhånd hvem som river og kjører bort. Mannskapet trenger et fritt belte på omtrent en meter på begge sider av gjerdet. Ellers har de ikke plass til bukkene når de øverste elementene skal på plass.

Utstikking og senteravstand

Montøren strekker en snor mellom endepunktene og setter av senter for stolpene etter elementlengden. Avstanden er ikke nøyaktig to meter. Det kommer til en klaring i sporene som produsenten oppgir. Derfor måles avstanden med et prøveelement og ikke med tommestokk og øyemål. Samtidig bestemmes hvor hjørne- og endestolper skal stå, og hvor det skal være åpning til port eller grind.

Hull og fundamenter: frost er det store spørsmålet

Hullene bores med hånd- eller motorbor, ved lange gjerder og hard grunn med minigraver. I Norge er telen den største fienden til et høyt gjerde. Frostdybden varierer mye, fra rundt en meter langs deler av kysten til to meter eller mer i kalde innlandsstrøk. Telehiv kan løfte en stolpe som står for grunt eller i fuktig, finkornet jord, og et gjerde på 2,1 m vipper da tydelig. Fundamentet bør derfor enten gå under frostfritt dyp eller frostsikres med drenerende masser og eventuelt isolasjon, slik produsenten anbefaler. Bredden på hullet er som regel rundt 30 til 40 cm, avhengig av jordart. I bunnen legges pukk eller grus som leder bort vannet. Telefarlig leire og silt byttes gjerne ut med drenerende masser rundt fundamentet. I bratt terreng eller i løs grunn støpes ofte en sammenhengende stripefundament i stedet for enkeltfundamenter.

Montering av stolpene

Første stolpe settes i hullet, loddes i begge retninger og støpes fast. Betongen skal ha den fastheten produsenten av gjerdet oppgir, ofte i området B20 til B25. Neste stolpe settes slik at nederste element skyves inn mellom de to. Dermed blir avstanden nøyaktig. Ved 2,1 m støttes stolpene nesten alltid med lekter eller stag til betongen har herdet, fordi en lang stolpe lett tipper i fersk betong. Høyden på stolpetoppene kontrolleres med en snor strukket langs hele gjerdet.

Innsetting av elementene

Elementene skyves ned i sporene ovenfra, fra nederst til øverst. De nederste setter to personer inn fra bakken. Den siste raden må ved 2,1 m løftes over hodet. Mannskapet jobber da fra bukker, bruker løftestropper eller løfteverktøy, og det står én person på hver side av stolpen. Mellom elementene legges det noen ganger gummi- eller plastunderlag som hindrer klapring og avskalling av kantene. Til slutt settes det hetter på stolpene som beskytter sporene mot regn og frost.

Hvor lang tid det tar og når gjerdet tåler belastning

Hvor mye som blir gjort per dag, avhenger av terreng, adkomst og antall folk. På flat tomt med god adkomst går det mye raskere enn i en steinete skråning der hullene må graves for hånd. Stolpene bør stå i betongen i noen dager før de øvre elementene settes inn. Nøyaktig tid avhenger av betongen og været. Om sommeren herder betongen raskere. Nær null grader bør man ikke støpe uten tiltak mot frost, og i norsk vinter flyttes slik jobb ofte til våren. Full styrke når betongen som regel etter omtrent 28 dager. Før det bør du ikke henge tunge krukker på gjerdet eller lene en stige mot det.

Ved 2,1 m blir gjerdeflaten stor, så utseendet på elementene betyr mer enn på et lavt gjerde. Samtidig gir tyngre dekorelementer mer krevende håndtering og større belastning på stolpene.

• Ensidige elementer har mønster bare på den ene siden, den andre er glatt eller grov. De passer der ingen ser baksiden, for eksempel mot et jorde.
• Tosidige elementer har mønster på begge sider. De velges mot nabo eller vei, men er som regel tyngre.
• Mønstre etterligner kløyvd stein, tegl eller tre, eller er helt glatte. Glatte elementer er lettere å male, mens strukturerte skjuler små ujevnheter og smuss bedre.
• Sokkelplaten er det nederste elementet. Den går litt ned i terrenget og hindrer hunder og dyr i å grave seg under. I skrånende terreng tetter den åpningene under felt som er satt i trapp.
• Stolpene deles i mellom-, hjørne- og endestolper etter antall og plassering av spor. Spør produsenten om det finnes en forsterket type for denne høyden.
• Farge kan være naturlig grå, innfarget i massen eller malt etterpå. Maling med fasademaling for betong gjøres først når gjerdet er uttørket, og produsentene anbefaler gjerne å vente noen uker. Det er en naturlig jobb for en maler.

Betongstolper er ikke laget for å henge port på. Vil du ha port eller grind i gjerdet, trengs egne stolper i stål eller mur med eget fundament. Ligger gjerdet mot en vei som brøytes, bør du også tenke på brøytesnø. Snø som skyves inn mot et høyt, tett gjerde gir stort sidetrykk, og veisalt i sprut kan over tid tære på betongflaten. Litt avstand fra veikanten hjelper mye.

Arbeidsmengden per løpemeter kan variere mye. Dette gjør jobben enklere:

• Flat tomt og fast jord uten stein
• Adkomst for kranbil helt fram til gjerdelinjen
• Lang, rett strekning uten hjørner og knekk
• Fritt belte langs gjerdet og allerede påviste kabler og rør

Dette gjør jobben vanskeligere:

• Skråning der feltene må settes i trapp og hvert felt tilpasses for seg
• Fjell i dagen, steinete eller vannsyk grunn, gamle fundamenter og røtter i traseen
• Telefarlig jord som må skiftes ut rundt fundamentene
• Smal passasje der elementene må bæres for hånd
• Mange korte strekninger, hjørner, tilkobling til nabogjerdet og åpninger for grind
• Arbeid tett inntil eksisterende mur eller bygning der det ikke er plass til bukker

Ved 2,1 m slår disse forholdene sterkere ut enn ved et lavere gjerde. Hvert hinder betyr mer løfting av tunge elementer over hodet. Treffer man fjell, må stolpene ofte boltes eller festes med egne beslag i stedet for å støpes ned, og det må avklares med produsenten.

• For grunne eller smale fundamenter. Et høyt, tett gjerde virker som et seil. Med kraftig vind og tele i bakken lener stolpene seg gradvis ut, og etter noen år heller en hel strekning.
• Ingen frostsikring. Telehiv løfter enkelte stolper ulikt. Gjerdetoppen blir bølgete, og elementene kan sprekke eller sette seg fast i sporene.
• Senteravstand målt med tommestokk i stedet for med element. Står stolpene for langt fra hverandre, faller elementene ut av sporene. Står de for tett, går elementene ikke ned. Når betongen har herdet, kan det bare rettes ved å bryte opp.
• Stolper uten støtte. En lang stolpe tipper lett i fersk betong. Det gir skjev overkant og ujevne glipper.
• Øvre elementer satt inn for tidlig. Betongen tåler ennå ikke lasten, og stolpen vrir seg eller synker.
• Manglende hetter. Vann renner ned i sporene, fryser om vinteren og skaller av kantene på stolpene.
• Gjerde uten avrenning i skråning. Nederste element holder igjen jord og vann fra naboens tomt. Betongen blir fuktig, grønn og får utslag. Et gjerde er ingen støttemur og skal ikke holde igjen fyllmasse.
• Uforsiktig håndtering. Elementer som slenges oppå hverandre eller settes på kanten får avslåtte hjørner, og på et gjerde i øyehøyde synes det på lang avstand.

Et gjerde på 2,1 m kan en flink hobbysnekker klare, men bare med minst to sterke hjelpere, bukker og god tid. Det er ikke en jobb for én person. Elementer og stolper er tunge, øverste rad løftes over hodet, og et element som faller kan gi alvorlig skade. Går kabler eller rør nær traseen, har du telefarlig jord, fjell eller skråning, bør du overlate jobben til et mannskap.

1. Avklare tomtegrensen og be om påvisning av kabler og rør i bakken.
2. Sjekke frostdybden på stedet og produsentens krav til fundament for denne høyden.
3. Strekke en snor og merke av senter for stolpene med et prøveelement.
4. Bore hull til den dybden produsenten anbefaler, legge pukk i bunnen og skifte ut telefarlig jord.
5. Sette første stolpe, lodde den i begge retninger, støpe den fast og stive den av med lekter.
6. Skyve inn nederste element, sette neste stolpe tett inntil, lodde og støpe.
7. Fortsette felt for felt og hele tiden kontrollere høyden på stolpetoppene mot snoren.
8. Vente til betongen har herdet tilstrekkelig etter betongprodusentens anvisning og været.
9. Sette inn resten av elementene nedenfra og opp, øverste rad fra bukker, alltid to personer per element.
10. Sette på hetter og forme terrenget rundt fundamentene slik at vannet renner bort fra gjerdet.

Gå langs hele gjerdet på begge sider. Se langs overkanten fra den ene enden, da ser du skjevheter og sprang best.

• Stolpene står loddrett i begge retninger, kontrollert med vater
• Overkanten er rett eller jevnt trappet etter terrenget
• Elementene sitter i sporene i hele høyden og klaprer ikke når du dytter på dem
• Stolpene vipper ikke når du presser hardt med hånden
• Det er ingen avslåtte kanter eller sprekker på elementer og stolper
• Alle stolper har hetter
• Den dekorative siden vender dit dere avtalte
• Gjerdet står på avmerket grense og følger avtalt trasé
• Terrenget rundt fundamentene er formet slik at vannet ikke renner mot gjerdet
• Åpninger for port og grind har riktig bredde
• Området er ryddet, og betongrester og emballasje er kjørt bort